Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari StensgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøk gjennomført ved Biofrosk Vest Særheim viser at angrepet av P. aphanidermatum kan reduseres kraftig ved å senke mattetemperaturen, men bare dersom dette blir gjort gjennom hele kulturperioden. Også bedre kontroll og styring av pH i perioden fra utplanting til begynnende høsting, kan være en enkel og effektiv måte for å redusere angrepet av P. aphandiermatum
Forfattere
Espen HauglandSammendrag
Foredrag som fokuserer på de prosesser som man kan sette i gang for å definere nødvendige problemstillinger og få en god framdrift i arbeidet med bioenergi.
Sammendrag
I denne rapporten er det gitt en litteraturoversikt over hovedprinsippene for binding og tap av karbon fra dyrket jord og de viktigste faktorene som styrer karboninnholdet i jord. På grunnlag av kartlegging utført av Norsk institutt for skog og landskap er det gjort en beregning av karboninnhold og karbonmengder i dyrket jord i Norge fordelt på hovedgrupper av mineraljord og organisk jord. Endringer av karboninnhold i jord i Skandinavia er diskutert på grunnlag av forsøk og praktisk drift. Muligheter og potensial for binding av karbon i Norge er gjort på grunnlag norsk og utenlandsk forskning samt beregninger av status for nåværende karboninnhold.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
En innføring i kompostering av organiske rester fra husholdningen.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
CSNN er forkorting for sjukdomen som på engelsk vert kalla "current season needle necrosis". Mykje tydar på at sjukdomen skuldast soppen Kabatina abietis. Smitteforsøk ved Bioforsk Plantehelse gav CSNN-symptom på både frøplanter og utplantingsplanter av nordmannsedelgran.
Populærvitenskapelig – Kva skjer i grasplantan om vinteren
Mats Høglind, Liv Ostrem, Marit Jørgensen
Sammendrag
Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.
Sammendrag
Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.
Sammendrag
Kvalitetsaspekter som helsegode forbindelser, ren natur og dyrehelse blir brukt som konkurransefortrinn når norske kjøttforedlingsbedrifter vurderer eksport av lammekjøtt. Dette er helt i tråd med hva europeiske konsumenter etterspør. De er opptatt av matens kvalitetsaspekter gjennom opprinnelsessted for råvarer, forarbeidningsmetoder, tradisjoner og en etisk korrekt verdikjede.