Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2008

Sammendrag

Presentasjon av prosjekt der kalsium-magnesium-acetat ble benyttet for å smelte is på golfgreener. Metode og resultater oppsummeres.

Til dokument

Sammendrag

Kalsium- magnesium- acetat (CMA) i doser på 50-200 g/m2 er prøvd som isfjerningsmiddel på en golfgreen i Bærum. Hvert enkelt CMA-korn laget hull i isen på 10-20 mm, men dette var ikke nok til å penetrere isen. Økende dose ga ikke dypere hull, men påføring av CMA i to omganger med 30 min mellomrom økte perforeringsevnen. Påføring av CMA gjorde det ikke enklere å fjerne isen mekanisk. CMA skadet ikke gressplanter, men det kunne heller ikke registreres positiv virkning av CMA på gressets vinteroverlevelse. Prosjektet gir ikke grunnlag for å anbefale CMA brukt som isfjerningsmiddel på golfbaner.

Sammendrag

Studies have implicated the involvement of the phytochrome light receptors in adaptation of trees to light climate, but the molecular basis of this in gymnosperms is less understood. The promoter regions of plant genes are modular and contain a number of cis-acting elements, each of which may contribute to one or more aspects of a complex expression profile. As a step towards characterization of Norway spruce phytochromes at the transcript level, we isolated fragments (between 700-1500 bp upstream of their putative ATG translational start) of phytochrome N, O and P promoters...

Sammendrag

Korkdanning i skallet på Summerred er til tider et stort problem. Trips er mistenkt for å være skadegjøreren. Skaden kunne imidlertid ikke provoseres frem med økt smittepress av trips.

Sammendrag

Jens Holmboes spørreundersøkelser om utbredelsen av bergflette i Norge var en av de første botaniske spørreundersøkelser i Norge, og ble sendt ut høsten 1916, særlig til skolefolk. Holmboe oppfattet artene som individualister og ville imøtegå Blytts teorier om kollektive innvandringshistorier. Spørreskjemaet er svært detaljert,og det er lagt stor vekt på spørsmål for å kunne fastslå om arten er viltvoksende eller plantet på stedet. Holmboe konkluderte med at bergflette ikke har nådd hele sitt utbredelsesområde fordi den modner fruktene for sent om høsten, og at den er en sein innvandrer hos oss, noe pollenanalysen har vist ikke stemmer.

Sammendrag

I foredraget ble det presentert fordeler med oppal av planter og utfordringer i forhold til økologisk planteoppal.

Sammendrag

Boka presenterer forsøksresultater i korn,  engfrøavl og poteter i 2007.

Til dokument

Sammendrag

Jord- og Plantekultur er utgitt en gang i året i en årrekke. Denne boka er den 16. i rekken. Til tross for økt bruk av nye informasjonskanaler, velger vi også i år å videreformidle de nyeste forsøksresultatene i bokform. Denne publikasjonen inneholder forsøksresultater innen korn-, grasfrø-, potet- og økologisk dyrking fra årets og de siste års forsøk. Jord- og Plantekultur er den 2. publikasjonen i volum 3 i Bioforsk sin serie FOKUS.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Rapporten presenterer resultatene av overvåkingen av pesticider i 2006 og oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver i perioden 1995-2006. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. For den enkelte resipient er tilstanden med hensyn på påvisning av pesticider presentert. Det er gjort analyser av utvikling i bruk og funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning, samt av utvikling av pesticidfunn i bekker og elver.