Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
En spørreundersøkelser i 2007 viste at de viktigste årsakene til å slutte med Debio-sertifisert økologisk landbruk var for mye byråkrati med Debiosertifisering og "kontroll , for små tilskudd til økologisk landbruk, uforutsigbare politiske rammevilkår for økologisk landbruk og for lav merpris på økovarer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over vekstfaktorene lys, temperatur, vann og nitrogen og deres virkning på gras i grøntanlegg. Grasets naturlige vekstrytme og reaksjon på ulik klippehøyde drøftes også.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon på Jæren i 2071-2100 er bortimot tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet til å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader er allerede små og vil minke ytterligere, mens risikoen for frostskader etter vekststart sannsynligvis vil øke noe, selv om økningen ikke er stor.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Konklusjoner: 1. Grasplanten er bygd opp av ulike typer overjordiske lysskudd, underjordiske utløperskudd og røtter. 2. Når graset klippes, klipper vi alltid vekk den eldste delen av planta. Vekstpunktet holder seg normalt ved jordoverflata. 3. Under uheldige forhold (for eksempel ved mangel på lys) kan vekstpunktet strekke seg. Dersom vi klipper bort vekstpunktet, dør skuddet og grasmatta blir tynnere. 4. Engrapp og noen andre grasarter danner rhizomer (utløpere) og har dermed større reperasjonsevne. Andre arter, bl.a. raigras, danner tuer. 5. Grasplanter har et grunt rotsystem. Lav klipping, mangel på luft i jorda, lite lys og høy temperatur fører til dårlig rotsystem og lite slitesterke grasmatter. Komprimert sandjord kan hindre røtter og utløpere i å bre seg. 6. De viktigste artene på fotballbaner er tunrapp, engrapp, raigras, og rødsvingel. 7. Tunrapp prøver vi å unngå ved riktige skjøtselstiltak. 8. Både raigras og engrapp har klare fordeler, men også ulemper. - Raigrasets fordel framfor engrapp er raskere etablering og bedre slitasjetoleranse. - Engrappens fordel framfor raigras er bedre reperasjonsevne og bedre overvintringsevne 9. Rødsvingelsorter uten utløpere eller med korte utløpere kan blandes inn med inntil 30% i engrappblandinger. Dette gir større tetthet og går ikke ut over slitestyrken. Særlig viktig er dette for fotballbaner som ikke alltid får optimalt stell m.h.t. vatning og gjødsling.
Sammendrag
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag sprer seg i sandstrender, sanddyner og tangvoller langs kysten, og som bidrar til å fortrenge de plantene som naturlig hører hjemme i slike områder. Flere verneområder har i dag også stor invasjon av rynkerose. Derfor ønsker forvaltningsmyndighetene nå å finne frem til prøve ut tiltak som kan utrydde den fra disse områdene. I Artsdatabanken sin Norske svarteliste fra 2007 var rynkerose en av de plantene som ble vurdert til å utgjøre en høy risiko for det biologiske mangfoldet som opprinnelig finnes på slike areal.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Foredraget er en gjennomgang av status for markedet for økologiske produkter og lønnsomhet og økonomi i ulike husdyrproduksjoner. En gjennomgang også av miljøargumenter for økologisk drift, med vekt på energi- og ressursbruk, klimagasdsutslipp og biologisk mangfold. I foredraget blir det også gitt en status for resultater med hensyn til kvalitetsforskjeller mellom økologisk og konvensjonelle produkter. Til slutt diskuteres status for bærekraft i dagens økologiske produksjon og hvordan driftsformen kan bli mer bærekraftig i framtida.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Foredraget gir en oversikt over argumenter for å spise økologisk mat. Markedet for slike produkter er økende. Økologisk produksjon kan bidra til mindre forurensning av jord og vann, lavere energi- og ressursbruk, lavere klimagassutslipp og større biologisk mangfold. matkvalitet er et omfattende og komplisert begrep. Innhold av ønska og uønska stoffer gir et bilde av produktkvaliteten. Økologiske produkter inneholder ikke rester av kjemiske sprøytemidler, lite tilsetningsstoffer, soppgiter og patogener. Økologiske produkter kan ha høyere innhold av sekundærstoffer og melk fra økologiske kyr har en gunstig fettsyresammensetning på grunn av mye beiting og høyt kløverinnhold i fôret.
Sammendrag
Det norske landskapet er dominert av fjell og skog, og bare ca 3% av landarealet er dyrka mark. Mange oppfatter det derfor nærmest som "ren natur" og villmark. Sannheten er imidlertid en annen: på grunn av at det dyrkbare arealet er så lite, har det norske jordbruket gjennom tusener av år vært nødt til å basere seg på utmarksressursene.
Sammendrag
Hydrologiske karakteristikker fra mindre norske jordbruksdominerte nedbørsfelter ble presentert med særlig vektlegging av de ekstreme forhold. Fordeling av årsavrenning, antall dager det tar for å drenere 50 og 90 % av åravrenning, forskjellen mellom gjennomsnittlig døgnavrenning og maks døgn avrenning, flashiness komstante mm. Hva skal være konsekvensen for erosjon, næringsstofftap med klimaendringer.