Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Mikkel Bakkegard Ragnar EltunSammendrag
Dyrking av høstoljevekster medfører en betydelig risiko i Norge. Hovedutfordringen er overvintringen. Høstrapsens overvintring er svært avhengig av nedbør og temperatur om vinteren og vinterens varighet, men også plantenes tilstand ved innvintring er svært viktig. Kanskje kan dyrking på drill bedre plantenes utvikling om høsten, slik at de tåler vinteren bedre.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over hvilke arter som kan være aktuelle i norske bærvekster, og en oversikt over biologi og bekjempelse av bladveps i bær.
Sammendrag
Over 6 % av alle økobønder meldte seg ut av Debio årlig mellom 2004 og 2007. Mange av de utmeldte er fortsatt bønder. De fleste driver nå konvensjonelt, mens en av fem driver etter økologiske prinsipp, men uten Debio-godkjenning. Hver fjerde økobonde vurderer å melde seg ut av Debio-ordningen innen 5-10 år.
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse i høsthvete de siste fire årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene når det gjelder bladflekksjukdommer. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, vil det ha betydning for bekjempelsesbehovet. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å gi bedre kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Ikke minst er det viktig å få bedre kunnskap om mottakelighet og forventa avlingstap for hvetebrunflekk og hvetebladprikk under norske forhold.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Gjennomganmg i utfordringane i økologisk mjølkeprodukjson
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
I 2008 har det både i Telemark og Hedmark vært alvorlig skade av bladveps i solbær. Vi vet ikke hvilken art det dreier seg om, det kan også være flere arter. Men det er ikke stikkelsbærbladveps (Nematus ribesii) siden denne ikke angriper sobær.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Bjørn MoltebergSammendrag
I Bioforsks greenforsøk har rødsvingel gjennomgående overvintret bedre enn krypkvein. Til en viss grad skyldes dette at disse forsøka ikke sprøytes mot overvintringssopp. I alle arter er det stor variasjon i overvintringsevnen mellom ulike sorter.
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Potetcystenematodene (PCN) forekommer i to arter, hvit PCN (Globodera pallida) og gul (Globodera rostochiensis). Begge har fl ere raser. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som fi nnes inne i disse. Potet er den viktigste vertsplanten. Angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som fl ekker i åkeren. Kjent utbredelse av hvit PCN er fra Grimstad i Aust-Agder i sør til Stjørdal i Trøndelag i nord. God hygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Hvit PCN omfattes av Matloven og infi serte bruksenheter kan legges i karantene i 40 år. Det er meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke og funn av PCN. Bioforsk Plantehelse utfører analyser og rasetesting av PCN.
Sammendrag
En undersøkelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har sett nærmere på hva som skal til for å lykkes med småskalaforedling av mjølk. Det kan være en spennende og trivelig hobby, men for at det skal gi arbeid og inntekt av betydning kreves pågangsmot, kunnskap og systematisk innsats.