Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Rapport/avhandling – Jordpakking - Konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Trond Børresen
Forfattere
Trond BørresenSammendrag
Våre jordbruksarealer har lenge vært utsatt for jordpakking, men størrelse og vekt på jordbruksmaskiner har økt mye de siste ti årene og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse. I europeisk jordbruk har mange husdyrgjødselspredere, tilhengere og skurtreskere i dag akseltrykk på mellom 10-15 tonn. Dette er belastinger som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Pakking reduserer jordkvaliteten i forhold til plantedyrking direkte, men like viktig er at pakking vil føre til større avrenning av vann på overflata og dermed øke risikoen for erosjon. Dette reduserer jordkvaliteten ytterligere fordi jordvariasjonen øker og mye av de beste bestanddelene i jorda føres ut i elver og vassdrag. Dette skaper nye problemer med forurensing og dårlig vannkvalitet, og i tillegg blir jorda enda mer utsatt for pakking. Et annet negativt miljøelement av jordpakking er tap av nitrogen i gassform til lufta. Både forsøk med kunstgjødsel og med husdyrgjødsel har vist at disse tapene kan bli betydelige. Det er pakking av matjorda eller ploglaget som gir størst reduksjon i avlingene. Virkningen her er imidlertid relativt kortvarig (1-5 år) hvis vi ikke påfører jorda nye skader. Hvor stort avlingstapet blir, avhenger av mange forhold og vil variere mye. Mellom fem og ti prosent er ikke usannsynelig. Det er heller ikke så enkelt å si at dette bare skyldes større maskiner. Bruk av større maskiner gir mindre kjøring på jordet både på grunn av større arbeidsbredder og mer effektive redskap. Dessuten kan noe av vektøkningen kompenseres med større dekk og lavere luftrykk, men tyngre maskiner vil uansett øke risikoen for skader av jorda i dybden. I tillegg kommer endringene mot et fuktigere klima som også vil gi økt risiko for skadelig jordpakking. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Jon Atle RepstadSammendrag
Felleskjøpet ønsker å levere frøblandinger som er godt tilpasset ulike driftsformer og distrikter i Norge. Frøblandingene skal lages av de beste sortene som er tilgjengelige og som kan frøavles i Norge eller importeres. Felleskjøpet Agri omsetter om lag 2000 tonn såfrø årlig. Grovt sett er halvparten av dette produsert i Norge. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Dette er et faktaark om overvåkingen av vassdraget i 2010. Det gis oversikt over tilstanden i bekker, elver, og innsjøer/innsjøbassenger, samt et fosforbudsjett for vassdraget.
Forfattere
Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
En rask gjennomgang av hovedeffekter ved spredning av husdyrgjødsel med ulike spredeteknikker, basert på nyere skandinaviske rapporter. Hovedkonklusjoner: - Vanntilsetning til 4-5 % tørrstoff ved slangetilførsel eller korte avstander - Stripespredning med gylle er mest forutsigbart (inkl slepesko) - Nedfelling har best N-potensiale, men innebærer pr dato større usikkerhet enn stripespredning - Vi må vite mer om jordpakkingseffekter !! Last ned pdf av presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Olav Martin Synnes Sverre Heggset Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Fortørking i totrinnshausting av surfôr har tradisjonelt skjedd i smale strengar. Den siste tida er det mange som har investert i slåmaskin med utstyr som kan spreie graset for å auke tørkefarten, og i samlerive som må brukast før oppsamling av breispreidd gras til vidare ensilering. Rådgivingstenesta får mange spørsmål om dette er lønsamt. Sunnmøre forsøksring i lag med andre rådgivingstenester på Vestlandet har undersøkt dette i eit prosjekt støtta av NFR, Jordbruksavtalepartane, FFL, Addcon Nordic AS, Nortura BA, Felleskjøpet Øst-Vest og TINE Meierier Vest. Om ein har god kontroll på den hygieniske kvaliteten og haustar etter vestlandsk målestokk store grasareal, kan det vere god lønnsemd i å investere i hausteliner som gir rask fortørking. Foredrag halde under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høgre.
Forfattere
Anitra LindåsSammendrag
Foredrag under Bioforsk-konferansen 2011. Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like varierende som for de konvensjonelle -hver enkelt har sine egne utfordringer To hovedområder en kan si det er en forskjell på den gjennomsnittlige økologiske produsenten, sammenlignet med den konvensjonelle - Det er høyere innhold av smørsyresporer i leveransene av økologisk melk - Det er lavere kvoteoppfylling fra økologiske melkeproduksjonsbruk Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
PublikasjonsforfatterSammendrag
Foredrag under Bioforsk-konferansen 2011. Her er beregna lønnsomhet av ulik grovfôrkvalitet/ høsteintensitet ved mjølkeproduksjon i fjellbygdene, basert på resultater fra plante- og fôringsforsøk i prosjektet Mer og bedre grovfôr. Konklusjoner - utdrag: •Arealtilgang påvirker bruk av gjødsel og kraftfôr og om det lønner seg å slå gras til mjølkekyr på et tidlig utviklingstrinn. •Liten til mer enn typisk arealtilgang: Normal slått svarte seg best. •Rikelig tilgang på (billige) arealer i forhold til kvote eller fjøsplass: Tidlige slåtteregimer lønner seg. •Relevans for ønsket om mer norsk matproduksjon (knapphet på dyrka jord): Høgere mjølkeavdrått per ku ved tidlig slått, men mer mjølk per daa ved normal slått Les/last ned PDF av presentasjon under "Les meir" til høyre.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag på fagsamling for Gartnerhallens løkprodusenter.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag på fagsamling for Gartnerhallens løkprodusenter.
Forfattere
Marianne ØsterlieSammendrag
The objective for this project has been to document that taste and other fruit quality parameters in the red raspberries ‘Stiora" and ‘Glen Ample" from three local farms in the Trøndelag region of Norway, can be tracked to local growing conditions and crop management (terroir). The examinations showed that all farms had very good conditions for growing large crops of raspberries with good quality. The reason was good growing conditions concerning soil types and local climate, even though there were some differences. At all farms the raspberries were grown on a silt loam, but the soil at "Jørem" farm contained less clay particles than the other farms and were more on the sandy side. The field at "Vikan østre" had higher average temperature in July and August, the period of fruit development and ripening, than the two other farms. Both cvs had high yields and large fruits. The regional developed "Stiora" was less affected by site than "Glen Ample". The fruit yield was much higher at "Hyseby" farm in both years than at the other farms. However, the first year of examination (2008) which was the first harvest year at "Jørem" farm, the low yield was caused by fewer and smaller canes compared to a normal year with fully grown canes. Counting bacterical units on harvested fruit showed that within a normal distribution period the numbers were low, indicating that all farms had excellent control on the sanitary conditions.