Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Kjell Staven Otto Sjelmo Knut Krokann Helge Bonesmo Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen Rye Liv Grethe Berge Frislid Inger Sofie Murvold KnutsenSammendrag
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. […]
Sammendrag
Dette er fjerde artikkel om ekstensiv produksjon av storfekjøt på Vestlandet og i Agder. Artikkelen tek føre seg sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe, og diskuterer økonomi og vekst i denne næringa i relasjon til attgroing av kulturlandskap og beite i regionen.
Forfattere
Erling Bergsaker Anders Møyner Eid HohleSammendrag
Prosjektet "Økt avvirkning i marginale skogområder med dårlig bæreevne" har fokusert på systemer som reduserer kjøreskadene ved terrengtransport. Kjørelemmer laget av trematerialer og rundvirke har blitt testet ved overfarter på myr og fuktige partier. Også geonett med overdekking av kvist er studert under de samme forholdene. Ved forsøksområdene var det ingen alternativ å kjøre rett over de fuktige partiene uten hjelpemidler – alternativet var å kjøre rundt, noe som innebar 200 - 400 ekstra terrengtransport med lassbæreren. Sammenlignet med ekstrakostnaden for lengre kjøring var derfor kostnaden til kjørelemmer (inkludert tidsbruken til utlegging og innsamling) marginal. Andre fordeler med å benytte kjørelemmer eller andre, tilsvarende systemer er blant annet redusert jordkomprimering, mindre avrenning og reduserte kostnader til utbedring av sporskader.
Forfattere
Anders Møyner Eid HohleSammendrag
En stor andel av den hogstmodne skogen i Norge står i vanskelig tilgjengelige områder. I tillegg etterspør industrien i økende grad virke gjennom hele året. Kombinert med ustabile vinterforhold gjør dette planlegging av skogsdriftene mer krevende. Økt uttak av GROT (greiner og topper) til biobrensel medfører dessuten at maskinene får mindre underlag å kjøre på, og at antallet operasjoner i skogen blir fl ere. Summen av disse momentene gjør at risikoen for kjøreskader ved avvirkning og terrengtransport øker. Også hensyn til det økte fokuset på skogbrukets miljøpåvirkning, blant annet avrenning til vann og vassdrag, gjør at bransjen bør innføre forebyggende tiltak.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Bioforsk Jord og miljø utarbeidet i 2006 en avløpsplan for ølnester hyttegrend i Sør-Aurdal kommune, med en søknad om utslippstillatelse. Det ble da laget en samlet plan for rundt 100 hytter på ølneseter. Forslaget til løsning var da et felles avløpsrenseanlegg fra den konsentrerte delen av hyttefeltet.Fellesanlegget for rundt 75 hytter skulle bestå av et mekanisk-biologisk-kjemisk renseanlegg før utslipp i grunnen. De første årene, ved opparbeidelse av hyttefeltet, skulle begrensede mengder avløpsvann ledestil rensing i stedlige jordmasser. For den delen av hyttefeltet som hadde "spredt bebyggelse", rundt 25 hytter, skulle avløpsvannet renses lokalt. Toalettavløp skulle for de fleste av disse hyttene ledes til tett oppsamlingstank, alternativt annen avløpsfri toalettløsning. Det ble planlagt felles vannforsyning fra borebrønn for hele hyttefeltet. Etter ønske både fra utbygger og hytteeiere i den delen av ølneseter som har spredt bebyggelse, samt enkelte hytteeiere i vestre del av Bøhnseter hyttefelt, er det nå ønskelig å etablere felles avløpsrense-anlegg for hele ølneseter og vestre del av Bøhnseter. Dette vil være et hyttefelt med rundt 160 hytter. Det er ønskelig å etablere et mest mulig kostnadseffektivt og driftsekstensivt anlegg, samt utnytte de stedlige jordmassers rensekapasitet maksimalt. Det er også viktig at renseanlegget kan bygges ut etappevis.
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ann Norderhaug Torstein Garmo Agnar Hegrenes Liv S. Nilsen Pål Thorvaldsen Martha Ulvund Vigdis Vandvik Liv Guri Velle Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2010
Forfattere
Eva Birken Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bele, B. Østerlie, M. & Norderhaug, A. 2010. Food production on species-rich alpine pastures. Proceedings 23rd General Meeting of the European Grassland Federation. Kiel, Germany, August 29th-September 2nd 2010.