Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Sammendrag
Status for klimagassutslepp frå jordbruket i Vestland er kartlagt, og potensial for utsleppsreduksjon ved ulike tiltak som kjem inn under satsingsområde 2 og 5 i landbrukets klimaplan er estimert. Utvida samandrag finn ein på side 6-7.
Sammendrag
Effekten av vårgjødsling og delt gjødsling på avling og kvalitet av bygg, og økonomien ved ulike gjødslingsstrategier, er dokumentert i denne artikkelen. Kostnadene forbundet med gjødsling påvirkes i stor grad av prisen på gjødsel. Det er derfor gjennomført beregninger med gjødselpriser før og etter prisstigningen høsten 2021. I tillegg er det inkludert mekaniseringskostnader ved ulike spredemåter i de økonomiske beregningene.
2021
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultatet for gårdsbruk i Trøndelag i 2019, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2010 til 2019. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Sammendrag
Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i dei tidlegare Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2019 var det med totalt 930 bruk, der 188 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 67 i Sogn og Fjordane og 60 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital gjekk ned for Vestlandet, medan det var ein auke på landsbasis. Driftsformene mjølk og frukt hadde ein nedgang samanlikna med 2018. Dei andre driftsformene hadde ein auke i jordbruksinntekta. Nettoinvesteringane og gjelda på Vestlandet auka frå 2018 til 2019. Over halvparten av nettoinvesteringane vart gjort i driftsbygningar.
Forfattere
Anna Landrø Hjelt Siri Voll Dombu Ivar Pettersen Mathias Bjugan Anne Falk Øgaard Marianne Bechmann Helge BonesmoSammendrag
Denne utredningen omfatter sentrale tema relatert til foreslåtte endringer i gjødselregelverket og oppdaterer og supplerer kunnskapsgrunnlaget for de endringene som foretas. En stor del av utredningen omhandler konsekvenser av skjerpede krav til spredeareal/tillatt mengde fosfor, herunder omfanget av overskudd av gjødsel gitt nye krav, nytte og kostnader ved ulik håndtering, og effektene av geografisk differensierte krav. Det gjøres også en komparativ analyse av hvordan utfordringer med gjødsel håndteres i EU og i land som kan regnes å være sammenliknbare med hensyn til gjødselproblematikk. Utredningen omfatter også vurderinger knyttet til miljøeffekter av foreslåtte innstramminger av spredetidspunkt…..
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å beregne investeringsbehovet i melkeproduksjonen som følger av næringens omlegging fra båsfjøs til løsdrift. I 2019 var 60 prosent av besetningene fremdeles i båsfjøs og 37 prosent av melka ble produsert i båsfjøs. I overkant av 4 500 produsenter med båsfjøs vil ha krav om å legge om driften til løsdrift innen 2034. Norsk Landbruksrådgiving har på oppdrag for denne rapporten utarbeidet investeringskalkyler for løsdriftsfjøs til ulike besetningsstørrelser. Kalkylene viser at kostnaden for nye løsdriftsfjøs med 50 prosent påsett varierer fra kr 202 000 per kuplass til kr 386 000 per kuplass avhengig størrelsen på besetningen. Faktorer som størrelsen på besetningen, muligheter for ombygging/påbygging til eksisterende driftsbygning og grad av påsett av ungdyr vil påvirke kostnadene i stor grad. For bygninger med 35 prosent påsett er det lavere kostnader per kuplass. Det totale investeringsbehovet er beregnet til å være mellom 18 og 22,8 milliarder kroner.
Sammendrag
Rogalands bioøkonomistrategi for 2018-2030 har konkrete målsetninger om å øke biomasseproduksjonen, foredlingen fra jordbruket og grønnsaksproduksjonen i fylket. I denne rapporten kartlegges nåsituasjonen av ulike produksjoner. Det er brukt flere eksisterende, åpent tilgjengelige statistikker for å måle volum og verdi. Oppdragsgiver kan hente oppdaterte data med jevne mellomrom for å måle utviklingen og vurdere måloppnåelse...
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Puchun Niu Angela Dagmar Schwarm Helge Bonesmo Alemayehu Kidane Bente Aspeholen Åby Tonje Marie Storlien Michael Kreuzer Maria Clementina Alvarez Flores Jon Kristian Sommerseth Egil PrestløkkenSammendrag
Simple Summary: Many techniques exist to quantify enteric methane (CH4) emissions from dairy cows. Since measurement on the entire national cow populations is not possible, it is necessary to use estimates for national inventory reporting. This study aimed to develop (1) a basic equation of enteric CH4 emissions from individual animals based on feed intake and nutrient contents of the diet, and (2) to update the operational way of calculation used in the Norwegian National Inventory Report based on milk yield and concentrate share of the diet. An international database containing recently published data was used for this updating process. By this the accuracy of the CH4 production estimates included in the national inventory was improved. Abstract: The aim of this study was to develop a basic model to predict enteric methane emission from dairy cows and to update operational calculations for the national inventory in Norway. Development of basic models utilized information that is available only from feeding experiments. Basic models were developed using a database with 63 treatment means from 19 studies and were evaluated against an external database (n = 36, from 10 studies) along with other extant models. In total, the basic model database included 99 treatment means from 29 studies with records for enteric CH4 production (MJ/day), dry matter intake (DMI) and dietary nutrient composition. When evaluated by low root mean square prediction errors and high concordance correlation coefficients, the developed basic models that included DMI, dietary concentrations of fatty acids and neutral detergent fiber performed slightly better in predicting CH4 emissions than extant models. In order to propose country-specific values for the CH4 conversion factor Ym (% of gross energy intake partitioned into CH4 ) and thus to be able to carry out the national inventory for Norway, the existing operational model was updated for the prediction of Ym over a wide range of feeding situations. A simulated operational database containing CH4 production (predicted by the basic model), feed intake and composition, Ym and gross energy intake (GEI), in addition to the predictor variables energy corrected milk yield and dietary concentrate share were used to develop an operational model. Input values of Ym were updated based on the results from the basic models. The predicted Ym ranged from 6.22 to 6.72%. In conclusion, the prediction accuracy of CH4 production from dairy cows was improved with the help of newly published data, which enabled an update of the operational model for calculating the national inventory of CH4 in Norway.
Sammendrag
The environmental sustainability of food production systems, including net greenhouse gas (GHG) emissions, is of increasing importance. In Norwegian pork production, animal performance is high in terms of reproduction, growth, and health. The development and use of an IPCC methodology-based model for estimating GHG emissions from pork production could be helpful in identifying the effects of progress in genetics and management. The objective was to investigate whether an IPCC methodology-based model was able to reflect the effects of the progress in genetics and management in pork production on the GHG emissions per kg carcass weight (CW). It is hypothesized that this progress has led to low GHG emissions intensities in Norwegian pork compared to global levels and that expected improvements will give a lasting reduction in GHG emissions intensities. A model ‘HolosNorPork’ for estimating net farm gate GHG emissions intensities was developed, including allocation procedures, at the pig production unit level. The model was run with pig production data from in average 632 farms from 2014 to 2019. The estimates include emissions of enteric and manure storage methane, manure storage nitrous oxide emissions, as well as GHG emissions from production and transportation of purchased feeds, and direct and indirect GHG emissions caused by energy use in pig-barns. The model was able to estimate the effects on net GHG emissions intensities from pork production on the basis of production characteristics. The estimated net GHG emissions intensity was found to have decreased from on average 2.49 to 2.34 kg CO2 eq. kg−1 CW over the investigated period. For 2019 the net GHG emission for the one-third lower performing farms was estimated to 2.56 kg CO2 eq. kg−1 CW, whereas for the one-third medium and one-third best performing farms the estimates were 2.36 and 2.16 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The net GHG emissions intensity for pork carcasses from boars was estimated to be 2.07 kg CO2 eq. kg−1 CW. For the health regimes investigated, Conventional and Specific-Pathogen Free (SPF), the estimated GHG emissions intensities for 2019 were 2.37 and 2.24 kg CO2 eq. kg−1 CW, respectively. The effects on net GHG emissions intensities of breeding and management measures were estimated to be profound, and this progress in pig production systems contributes to an on-going strengthening of pork as a sustainable source for human food supply.