Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom utvalgte karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt flere andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2025 ble fire lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Totalt ble det fanget 5 616 trelevende insekter. Det ble ikke fanget noen karanteneskadegjørere.
Forfattere
Mandeep PoudelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet vurderte risikoen for spredning av granbarkbilleangrep fra vernet skog til produksjonsskog. Vi kartla mengden gran i ulike typer verneområder og vurderte om slike områder bidrar til økte barkbilleproblemer. Tidligere forskning og nye analyser utført i dette prosjektet tyder på at vernet skog i liten grad bidrar til bark-billeskade. Studier fra Sverige og Mellom-Europa finner hverken flere biller eller mer skade i verneområder enn i nærliggende skog. Store barkbilleutbrudd oppstår hovedsakelig når skog over større områder stresses av vindfellinger eller tørke. Da vil gjerne både vernet skog og produksjonsskog være utsatt. Siden vernet skog utgjør en liten del av Norges skogareal, spiller den trolig liten rolle for oppbygging av barkbillepopulasjoner. Analyser av fangstdata fra den norske barkbilleovervåkingen viste ingen sammenheng mellom mengden hogstmoden gran i vernet skog og antall biller, selv om lokale effekter nær verneområder ikke kan utelukkes. I Norge finnes 12,5 mill. m³ gran i nøkkelbiotoper og 23,5 mill. m³ i andre verneområder. Siden nøkkelbiotoper ofte har en høy tetthet av gran kan de være mer utsatt for billeangrep enn andre verneområder. En gjennom-gang av verneforskriftene til åtte utvalgte verneområder viste at forskriftene gir lite rom for tiltak mot barkbilleangrep. Hogst og uttak av angrepne trær er for eksempel ikke tillatt, men forskning tyder på at slike tiltak uansett har begrenset nytteeffekt og i verste fall kan føre til ytterligere problemer ved å skape sårbare bestandskanter.
Forfattere
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenSammendrag
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.
Sammendrag
Prosjektet «Mer Norsk Løk» (NFR 2522642) kartla dyrkings- og lagringspraksis hos 12 norske løkprodusenter fra 2022 til 2025 for å forbedre kvaliteten og øke forbruket av norsk løk. Kartleggingen inkluderte agronomiske tiltak, værdata, avlingsmålinger, lager klimadata og kvalitetsanalyse av lagringsprøver, med fokus på skallkvalitet, lagringsstabilitet og råte, i tillegg inngikk en stor patogenkartlegging basert på 300+ prøver og millioner av sekvensdata. Vekstsesongen varierte i lengde og tørre forhold under bakketørking viste seg å være avgjørende for kvalitet. Snitt avling var 6 846 kg/daa, med størst andel løk i fraksjonen 65–85 mm, og lagringspraksis viste store forskjeller i tid og temperaturkontroll. Målte klimadata (temperatur og relativ luftfuktighet) på de 12 lagre viste noe varierende temperaturforhold på de ulike lagrene med tørketemperatur fra 14 til 20 °C og relativ luftfuktighet på 52-85 samt temperaturer i hoved lagringsperioden på 0 til ca. 3 °C og relativ luftfuktighet på 80-90%. Kvalitetsvurdering viste vekttap på 3,1–8,9 %, lite råte generelt, men enkelte lagre hadde over 30 % råte i 2023–2024, en sesong som var preget av mye nedbør og smitte med løkbladskimmel. Patogenanalysene identifiserte Botrytis, Fusarium, Serratia, Pseudomonas og Peronospora som mest fremtredende. Mikrofloraen var påvirket av vær, dyrker og tidspunkt. Groing innvendig økte etter pakking og var mest utbredt i Østfold og Vestfold, knyttet til høyere temperaturer i vekstsesongen.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The soil-borne oomycete Phytophthora cactorum causes crown rot, a major disease of the allo-octoploid strawberry (Fragaria × ananassa Duch., 2n = 8× = 56) that limits cultivation worldwide. Resistance to P. cactorum is a highly desirable trait but is typically quantitative and moderately heritable. A better understanding of the genetic basis of resistance to crown rot is essential for developing durable crown rot-resistant cultivars. We conducted a genome-wide association study (GWAS) using multi-locus models on 100 wild strawberry accessions from South and North America. The accessions were genotyped using the Axiom™ 50 K strawberry SNP array and mapped to the F. × ananassa cv. Royal Royce v. 1.0 reference genome. Testing for resistance to P. cactorum revealed a wide range of phenotypes. A single genetic marker, AX-184528282, located on chromosome 7B, was strongly associated with resistance to P. cactorum and explained 53% of the observed phenotypic variation. This marker was present in several highly resistant exotic Fragaria accessions that represent potential donors for introgression of favorable alleles into modern strawberry cultivars. In addition, several strong candidate resistance genes were identified within the 2 Mb genomic region surrounding the significant marker. This study advances understanding of resistance to P. cactorum in strawberry and identifies genetic resources that can accelerate the development of crown rot-resistant cultivars through marker-assisted breeding.
Forfattere
May Bente Brurberg Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Paulina Paluchowska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Marta Janiszewska Zhimin Yin Jadwiga SliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2025
Sammendrag
Methyl jasmonate (MeJA) is known to effectively protect Norway spruce (Picea abies) against pests and pathogens. However, MeJA application to spruce saplings can significantly reduce growth and is not feasible to use in protecting older trees due to cost. Seed treatment with MeJA or other priming stimulants with fewer negatives could be a practical solution to enhance Norway spruce resistance. Therefore, we assessed the potential of Norway spruce seed treatment with MeJA, pipecolic acid (PipA), lignan (Li), and chitosan (Chi) in enhancing the resistance of the emerged seedlings against Botrytis cinerea. For the first time, MeJA seed treatment was shown to reduce the mortality of the seedlings effectively after B. cinerea infection, with a growth reduction as a side effect. To understand the mechanisms underlying this phenomenon, we quantified phenolics, defense hormones, and differential transcript expressions. MeJA seed treatment increased the concentration of the flavan-3-ols catechin and proanthocyanidin B1. Transcriptomic data suggested an increase in oxidative stress protection, cell wall reinforcement, and pathogenesis-related protein production. Our data also suggested an antagonistic relationship in hormonal signaling between abscisic acid (ABA) and jasmonic acid (JA)/ethylene (ET). Overall, our findings indicated MeJA seed treatment enhanced resistance of young seedlings against B. cinerea via a multitude of defense responses, modulated by complex regulatory systems.