Sammendrag

Plants are exposed to various pathogens in their environment and have developed immune systems with multiple defense layers to prevent infections. However, often pathogens overcome these resistance barriers, infect plants and cause disease. Pathogens that cause diseases on economically important crop plants incur huge losses to the agriculture industry. For example, the 2016 outbreak of strawberry grey mold (Botrytis cinerea) in Norway caused up to 95% crop losses. Such outbreaks underline the importance of developing novel and sustainable tools to combat plant diseases, for example by increasing the plants’ natural disease resistance. Priming plant defenses using chemical elicitors may enhance resistance against multiple pathogens. Such an approach may reduce the use of chemical fungicides and pesticides that often select for resistant strains of pests and pathogens. My presentation will focus on the effectiveness of different chemical agents to prime woodland strawberry (Fragaria vesca) defenses against the necrotroph B. cinerea. We have identified several genes that seem to play a role in disease resistance in strawberry and associated epigenetic memory mechanisms. Our results point out new management avenues for more sustainable crop protection schemes.

Sammendrag

I 1995 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven som ga rett til å benytte DNA-analyse i straffesaker og det ble opprettet et eget DNA-register. Men hva er egentlig prinsippet bak slike analyser? Kan vi stole på metodene, og kan vi stole på dem som forvalter informasjonen om vårt DNA? DNA-tester er kanskje det største framskrittet innen rettsmedisin i vår tid. Politiet ønsker å fange forbrytere, og vi ønsker at kriminelle blir tatt. Ingen ønsker å bli siktet for en forbrytelse man ikke har begått, og enten man sikter en mistenkt eller frikjenner en uskyldig, så kan en DNA-prøve være til uvurderlig hjelp. En rekke saker som har fått stor oppmerksomhet i media har satt søkelyset på bruken av DNA i så forskjellige sammenhenger som familiegjenforeninger, identifisering av forulykkede, spredning av miltbrannbakterier og sporing av det geografiske opphavet til DNA fra barnåler og bjørkeblader. Til tross for den uvurderlige nytten er det knyttet stor skepsis til bruken av slike metoder og til opprettelsen av et eget DNA-register for bruk i kriminalsaker. Men, dersom de rette forholdsregler tas og DNA-prøvene samles inn, analyseres og oppbevares på en forsvarlig måte, bør vi samle inn DNA-prøver fra alle, for eksempel ved fødselen, og ikke bare fra spesielt utvalgte som mistenkte i straffesaker og innvandrere - slik vi gjør det i dag?