Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Authors
Juliana PerminowAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Pseudomonas syringae was isolated from symptomatous goat willow trees (and some other tree species) from different locations in Norway. The isolates were characterized by different methods and their pathogenicity proven by bioassays. We conclude that the pathogen represents a threat to the health of goat willow and other host plants in Norwegian natural environment.
Authors
Eivind SolbakkenAbstract
Denne rapporten presenterer resultater fra jordsmonnkartlegging av potensiell dyrkingsjord i to delområder på Haslemoen. Kartlagt areal utgjør til sammen 3390 daa. Jorda i område 0-5 domineres av jordsmonn som tilhører WRB-gruppene Podzols, Histosols og Cambisols, mens område 6-9 domineres av Cambisols, Stagnosols og Gleysols. Mesteparten av jordsmonnet tilhører jordressursklasse 2, ingen eller små begrensninger, med henholdsvis 68 og 92 prosent av arealet i de to områdene. Arealer som kommer i jordressursklasse 3 og 4, moderate og store begrensninger, er dårlig drenert mineraljord med et organisk overflatesjikt og myrjord med torvtykkelse større enn 40 cm.
Abstract
Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Survey for apple proliferation in 2014
Abstract
For å kartlegge behovet for auka lagerkapasitet i Hordaland er det gjennomført telefonintervju av 85 tilfeldig utvalde mjølkeprodusentar blant produsentar med fleire enn 15 kyr. Resultata frå undersøkinga viser blant anna at det er 39% som har mindre enn 8 månader lagerkapasitet, 36% har 8 månader og 11% har 10 eller fleire månader lagerkapasitet. Føreset ein at utvalet i undersøkinga er representativt for alle bruk i Hordaland med meir enn 15 mjølkekyr, er mangelen på lagerkapasitet på rundt 14 000 m3. Med ein kostnad på 828 kr per m3 blir behovet for investering kr 11,8 millionar dersom det skal byggjast nye lager. Det er 42% som oppgir at det er mogleg å leige lager hos andre. Dersom desse kan leige all lagerkapasiteten dei har behov for, blir behovet for nybygg redusert til 6 400 m3 og kr 5,3 millionar. Det er 27% som har planar om å auke driftsomfanget, men vi har ikkje tal på kor store investeringar det er snakk om. Dersom det i ny gjødselvareforskrift blir krav om 10 månader lagerkapasitet, vil det bli eit auka behov for lager på rundt 56 000 m3. Ved nybygg blir investeringane her rundt kr 45 millionar. Spørjeundersøkinga viste at det er 58% som ynskjer å investere dersom det blir krav om auka lagerkapasitet. Legg vi dette til grunn vil 158 produsentar investere kr 27 millionar i rundt 32 000 m3 lager. Mesteparten av gjødsla blir overflatespreidd med bladspreiar, og 87% blandar i vatn før spreiing. Det er 72% av gjødsla som inneheld mindre enn 1 del vatn til 1 del gjødsel ved spreiing. Alle spreier gjødsel vår og sommar, 61% spreier gjødsel tidleg om våren (mars/april) og 51% spreier om hausten (august/september). Dersom vi føreset at det er mengda på 14 000 m3 som blir spreidd om hausten, kan gjødselverknaden auke med 4200 kg nitrogen (N) per år ved å spreie denne gjødsla i vekstsesongen. Reduksjonen i bruken av handelsgjødsel som følgje av dette, kan redusere utsleppet av klimagassen lystgass (N2O) med rundt 33 000 kg CO2-ekvivalentar. Avrenninga av næringsstoff frå husdyrgjødsel til vassdrag i jordbruksområde blir også redusert. Reduksjonen i kostnader til handelsgjødsel kan estimerast til kr 52 500 per år og forsvarar ikkje åleine investeringane i lagerkapasitet. Det er 48% som ser det som relevant å levere gjødsel til eit biogassanlegg i nærleiken. Av dei som har mindre enn 8 månader lagekapasitet kan 70% tenke seg å nytte seg av eit biogassanlegg. Etablering av sentrale biogassanlegg må gjerast der produksjonen av husdyrgjødsel innanfor korte transportavstandar er stor. I tillegg kan store produsentar etablere eigne gardsanlegg. Sortert etter postnummer er det 30 stader i Hordaland der mengdene organisk tørrstoff frå storfegjødsel er over 200 tonn per år og 14 stader der mengdene er over 500 tonn per år (Etne, Vossestrand, Dimmelsvik, Sveio, 5708 Voss, Fitjar, 5700 Voss, Lonevåg, Skulestadmo, Manger, Nordheimsund, 5709 Voss, Sæbøvik og Sletta). Ein må sjå nærmare på transportavstandane mellom bruk med storfe innafor postnummer og mellom postnummer som ligg tett (som til dømes på Voss). I tillegg må ein sjå om det er gjødsel frå andre dyreslag (gris, høns) som kan knytast til same biogassanlegg som storfegjødsla.
Abstract
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013 og 2014. Oppfølging av OK programmet i 2015 la først og fremst vekt på grundig testing innen planteproduksjon av jordbær. I tillegg ble det tatt prøver fra virksomheter som driver forskning og foredling innen jordbær. Det ble sendt inn og analysert totalt 92 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med de internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetodene immunofluorescens og real-time PCR.Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.
Authors
Dag-Ragnar BlystadAbstract
Sharkavirus (Plum pox virus, PPV) er en karanteneskadegjører som har blitt funnet i plomme, fersken og aprikos i Norge. Første påvisning var i 1998. Siden da har det pågått et kartleggings- og utryddingsprogram med det mål å utrydde sharkavirus fra frukthager med kommersiell plommedyrking i Norge. Dette arbeidet ble fortsatt i 2014 og 2015 med testing av kvistprøver fra importpartier i perioden desember til april med henholdsvis 934 kvistprøver i 2014 og 1037 kvistprøver i 2015. Det ble ikke påvist sharkavirus i noen av disse prøvene. Frukthager med tidligere funn ble også fulgt opp i disse to årene. I 2014 ble det påvist sharkavirus i 13 av totalt 77 prøver. I 2015 var det funn i 16 av 49 prøver. Infiserte prøver var fra Leikanger og Svelvik og av sortene ‘Mallard’, Edda’ og ‘Valor’.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag