Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Bjørn Egil FløSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2016. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst,jordarbeiding og miljøtiltak) i 2016, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2016: 26 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 29 % vårkorn med høstpløying, 16 % høstkorn med høstpløying, 14 % høstharving til vår- og høstkorn, og 1 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2015 var større høstkornareal i 2016. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2016 ble beregnet til henholdsvis 4,6 kilotonn SS og 9 tonn TP, som er noe høyere enn i 2014 og 2015. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 4 tonn. Noen tiltaksområder hadde økt fosfortap (inntil 0,1 tonn/år) sammenliknet med 2015, mens andre hadde litt redusert fosfortap, og endret drift bidro til å forklare forskjellene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Many horse stables have mechanical-fan ventilation systems but still try to regulate ventilation manually by closing doors and windows on a cold winter night. The aim of this study was to investigate the variation in air quality in Norwegian horse stables with different ventilation systems on days with low outdoor air temperatures. A total of 19 insulated, mechanically ventilated stables with horses kept inside during the night were included in the study. Almost all fans were operated during the night (n=18), but inlets for fresh air were highly variable in design and management leading to potential for ineffectiveness of ventilation functions. In four of the stables, there were no specific air inlet systems, and in five stables, the exit door was used as the only air inlet. The air exchange rate was sufficient in all the stables with an automated temperature thermostat for ventilation control. Mean level of carbon dioxide (CO2) was 1,800 ppm and in one stable CO2 exceeded 3,000 ppm. Mean inside ammonia (NH3) was 1.3 ppm, and only in one stable the level of NH3 exceeded 5 ppm. The total dust concentration was 0.69 ± 0.19 mg/m3, and in two stables, the dust concentration exceeded 1.0 mg/m3. Total and respirable dust levels were higher in stables with ventilation rate below recommended level. Half of the stables visited had a lower calculated air exchanges rate than recommended, and the majority of the stables regulated the ventilation manually by closing doors and inlets during night. This indicates a general lack of knowledge among the stable managers of climatic demand in horses and how to operate mechanical ventilation. Still, the majority of the stables maintained acceptable air quality, with NH3 and dust levels within recommended levels, although most stables had elevated humidity.
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sandra Halecker Frank Surup Halvor Solheim Marc StadlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Skogens alder og utviklingstrinn er viktig for virkesproduksjon, miljø og rekreasjon. Skogen i Norge blir stadig eldre, og andelen trær med diameter over 30 cm er nær firedoblet siden 1920-tallet. Skogarealet med svært lav, eller ingen tresetting er gradvis blitt redusert og utgjør nå cirka to prosent av arealet.
Forfattere
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag