Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Melissa Magerøy Hugh B. Cross Torstein Tengs Carl Gunnar Fossdal Pierre Petriacq Adam Vivian-Smith Tao Zhao Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
There has been low level of drainage activity in Norway for since the mid-1980. Every year about 5,000 hectares were drained, which is below half the size compared with the decade before. More wet summers combined with the introduction of subsidies for drainage in 2013 and that the rate were doubled in 2017, has increased the interest in drainage. In 2017, there were 3,155 applications for subsidies for drainage at the total amount of NOK 115,000 million. In this report, we have evaluated the profitability of drainage based on registrations from a field experiment in Askvoll and a field experiment with inverted peat in Fræna. On both fields, data on quality and quantity of the roughage was registered in the period 2014-2017...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Berit KristiansenSammendrag
Kort om undersøkinga Driftsgranskingane skal vise årlege resultat og meir langsiktige utviklingslinjer for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruk utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2017 har 928 driftseiningar teke del i driftsgranskingane i jordbruket. Her er 10 samdrifter innan kumjølkproduksjon medrekna. Gjennomsnittsresultata til deltakarane i den enkelte samdrifta er publiserte som samdrifta sitt resultat, og samdrifta vert rekna som ei driftseining. 133 av driftseiningane har vore med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian Sippel Markus Reichstein Xuanlong Ma Miguel D. Mahecha Holger Lange Milan Flach Dorothea FrankSammendrag
Purpose of the Review Weather and climate extremes substantially affect global- and regional-scale carbon (C) cycling, and thus spatially or temporally extended climatic extreme events jeopardize terrestrial ecosystem carbon sequestration. We illustrate the relevance of drought and/or heat events (“DHE”) for the carbon cycle and highlight underlying concepts and complex impact mechanisms. We review recent results, discuss current research needs and emerging research topics. Recent Findings Our review covers topics critical to understanding, attributing and predicting the effects of DHE on the terrestrial carbon cycle: (1) ecophysiological impact mechanisms and mediating factors, (2) the role of timing, duration and dynamical effects through which DHE impacts on regional-scale carbon cycling are either attenuated or enhanced, and (3) large-scale atmospheric conditions under which DHE are likely to unfold and to affect the terrestrial carbon cycle. Recent research thus shows the need to view these events in a broader spatial and temporal perspective that extends assessments beyond local and concurrent C cycle impacts of DHE. Summary Novel data streams, model (ensemble) simulations, and analyses allow to better understand carbon cycle impacts not only in response to their proximate drivers (drought, heat, etc.) but also attributing them to underlying changes in drivers and large-scale atmospheric conditions. These attribution-type analyses increasingly address and disentangle various sequences or dynamical interactions of events and their impacts, including compensating or amplifying effects on terrestrial carbon cycling.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Du må ikke si må I kronikken «Nok snakk og snarveier» i DN 2. februar dukker ordet «må» opp 13 ganger. Utfordringen til det vesle ordet er at det er så absolutt. Strengt tatt er det jo kun én ting vi må her i livet. Filosof Nina Karin Monsen påpeker i boken «Kunsten å tenke» at man bør utvise varsomhet i omgang med ordet «må». Hjernen vår oppfatter «må» som noe absolutt – noe vi faktisk må gjøre – det er liksom ingen vei utenom. Slike absolutter kan bli svært slitsomme i lengden – ikke minst for ledere og mellomledere som må både ditt og datt fra morgen til kveld. Det er lett å forstå skribenter som brenner for en sak, de vil gjerne at andre skal gjøre dette og hint. Men på samme måte som ansatte skaper unødig stress for sine kolleger ved å dele eposter sent om kvelden eller i helgene, vil ordet «må» – brukt i tekst, tanke og tale – påføre både deg selv og andre unødige belastninger. Det finnes en rekke alternative modale hjelpeverb som du burde kunne bruke.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag