Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2023 går fangstene av stor granbarkbille opp i alle fylker med unntak av Vestfold og Nordland. Årets fangster er spesielt høye i Akershus og Oslo, Buskerud og Oppland. I Buskerud, Hedmark og Telemark er fangstene de høyeste på 10-20 år, og i Oppland er fangstene de høyeste noensinne. For Sør-Norge sett under ett må man tilbake til 1994 for å finne høyere fangster. I noen fylker kan årets økning være en forsinket respons på stormfellingene i november 2021, siden stormrammede områder i Oppland og Buskerud har spesielt høye verdier. Det rapporteres om en del angrep på stående skog i områder som ble rammet av vesentlige vindfellinger under stormen i 2021. Årets barkbillesesong var preget av en svært tørr og varm juni, mens juli og august var svært til ekstremt våt og til dels kjølig. Det varme været i juni var gunstig for flukt, egglegging og larveutvikling hos granbarkbillen. Tørken kan også ha stresset granskogen og gjort den mindre motstandsdyktig mot barkbilleangrep. Det våte og kjølige været resten av sommeren har trolig vært positivt for trærne og noe negativt for billene. Men for 2023-sesongen sett under ett har trolig ikke en våt og kjølig avslutning fullt ut veid opp for tørken i juni. En eventuell økning i billebestandene som følge av juni-tørken i år forventes først å komme om noen år. Beregninger fra en temperaturbasert utviklingsmodell indikerer at granbarkbillene per 1. oktober kan ha rukket å gjennomføre to generasjoner i området rundt Oslofjorden og langs sørlandskysten.
Forfattere
Ishita AhujaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Intensification and specialization of farming systems in Europe and elsewhere has resulted in poor crop rotations, with low plant and animal diversity. This has resulted in more uniform landscapes, soil carbon loss and low efficiency in nutrient cycling, particularly in regions dominated by annual crops. Inclusion of ley in crop rotations is expected to increase soil organic carbon (SOC) stocks, nitrogen availability and improve soil physical properties. The effect of ley-arable rotations versus continuous annual cropping on soil quality, soil organic carbon and soil biology was assessed by summarizing and discussing results from publications from long-term experiments in Norway and Sweden. These studies support the hypotheses that the inclusion of leys in crop rotations promotes soil fertility and carbon sequestration in Northern Europe, supplies nutrients to subsequent crops and improves soil physical properties. However, one or two years of ley in rotations may not be enough for maintaining SOC and good soil structure over time. For keeping the relatively high SOC concentrations occurring at many sites in Northern Europe, the proportion of ley in rotation should be at least 50%.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag