Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We investigated whether the stand age affects the life span of tree and understory fine roots (<1mm) in three Norway spruce (Picea abies) stands: 30, 60 and 120-yr-old. In each stand 9 minirhizotrons were installed and images were collected once in a month throughout the growing season during the three years. Norway spruce fine roots in the 30-yr old stand had a life span 401 ± 27 and 341 ± 68 days, and understory 409 ± 162 and 349 ± 142 days, estimated by using the Kaplan Meier survival analysis (KM) and Weibull distribution, respectively...
Sammendrag
Bioforsk har hatt flere prosjekter innen juletreproduksjon de siste 10 årene. Målet har vært økt effektivitet i produksjonen og bedre kvalitet på sluttproduktet. Prosjektene har spent over mange tema innenfor produksjonsteknikk og plantehelse.
2007
Sammendrag
Kulturgranskogen på Vestlandet forventes å bli hogstmoden om noen år. Hvis avvirkede arealer igjen tilplantes med gran, vil behovet for frø med gode genetiske egenskaper bli stort. Hvor henter vi frøet fra, og er det mulig å skaffe nok frø til en årlig planteproduksjon som kan komme opp i flere millioner planter?
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We present results from early tests and field trials of offspring from two Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) seed orchards containing clones that have been transferred from high altitudes to sea level and from northern to southern latitudes. Seedlings from seeds produced in the low-altitude seed orchard developed frost hardiness later at the end of the growth season, flushed later in field trials, and grew taller than seedlings from seeds produced in natural stands. They had the lowest mortality rate and the lowest frequency of injuries in the field trials. Similar results were observed in seedlings from seeds produced in the southern seed orchard. We found no adverse effects of the changed growth rhythm. Seedlings from two seed crops in the southern orchard, produced in years with a warm and a cold summer, had different annual growth rhythms. The results are explained mainly by the effects of the climatic conditions during the reproductive phase. Seed crops from different years in the same seed orchard may produce seedlings that perform as if they were from different provenances. It is argued that the effects of the climatic conditions during seed production must contribute to the variation among provenances of Norway spruce.
Sammendrag
Genetic- and environmental variation and correlation patterns were characterized for modulus of elasticity (MOE), modulus of rupture (MOR) and related wood traits: latewood proportion, wood density, spiral grain, microfibril angle and lignin content in five full-sib families of Norway spruce.The families were evaluated on the basis of clearwood specimens from the juvenile -mature wood transition zone of 93 sampled trees at age 30 year from seed. Family-means varied significantly (p 0.05) for all wood traits studied except lignin content. MOE varied between 7.9-14.1 GPa among trees and 9.4-11.0 GPa among families. MOR varied between 47-87 MPa among trees and 61-71 MPa among families.Families remained significantly different in an analysis of specific MOE (MOE/density) and MOR (MOR/density). Hence, solely relying on wood density as a wood quality trait in tree breeding would not fully yield the potential genetic gain for MOE and MOR. Correlations between wood structural traits and specific MOE and MOR are presented and discussed.
Sammendrag
Tall fra Landsskogtakseringen viser at tilveksten i norske skoger aldri har vært så høy som nå siden registreringene startet i 1919 (Skogstatistikk 2005). Dette skyldes først og fremst stor planteaktivitet fra etterkrigsårene og frem til begynnelsen av 70-tallet. Etter dette har antall solgte planter fra norske planteskoler sunket gradvis. Dagens situasjon har vist at norsk industri er avhengig av tilgang på norsk virke og at en ikke kan basere seg på import av tømmer på lang sikt (Vennesland et al. 2006). Arealet som forynges naturlig har økt relativt med ca. 6% i løpet av kontrollperioden, og det kan tyde på at en del av plantearealet har blitt erstattet med naturlig foryngelse, muligens fordi naturlig foryngelse blir ansett å være mer miljøtilpasset enn planting. På 33 % av det arealet som forynges naturlig, er det behov for tiltak for å oppnå tilfredsstillende foryngelse. I tillegg kommer arealet ikke tilrettelagt som har ligget på ca. 20 % i perioden.