Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Experimental evidence shows that Norway spruce can adjust adaptive traits by a kind of long-term memory of temperature and day length present at the time of its early seed development. This mechanism is termed epigenetics; changes in gene activity not based on differences in the genetic code and yet transferable from one generation to the next. This is a rapidly growing research field in human, animal and plant genetics.

2010

Sammendrag

Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg. Ein konklusjon er at fjelledelgran frå den nordlege og vestre delen av utbreiingsområdet generelt gir høgast juletreutbytte i Sør-Noreg, og kan dyrkast i låglandet i innlandet og ved kysten. Dette gjeld proveniensar i British Columbia (BC) til ca. 55° N og frå vest i Washington og Oregon.Testing av proveniensar frå område lenger nord i BC, og frå Yukon og Alaska, er nødvendig før vi kan tilrå materiale derfrå i høgareliggjande strok i Sør-Noreg. Men sentrale og nordlege BC kan vera aktuell også her, fordi forsøk i Nordland og Troms tidlegare har vist god utvikling i BC-proveniensar. Varianten korkedelgran bør berre nyttast i milde kyst- og fjordstrok med liten lokal frostfare.

Sammendrag

Det internasjonale biomangfoldåret er på hell. Norge har, i likhet med flere andre land, satt 2010 som frist for å ”stoppe tapet av det biologiske mangfoldet”. Som en del av dette arbeidet fikk Norge i 2009 ny Naturmangfoldlov (Lov om forvaltning av naturens mangfold). I §23 i loven heter det at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert.” Dette åpner for særskilte tiltak, og skal være et virkemiddel for å ta vare på arter som har problemer med å overleve. Men hvilke av de rundt 40.000 naturlig forekommende arter av dyr, planter og sopp i Norge skal prioriteres, og hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av disse artene?

Sammendrag

Mange juletredyrkarar har i dei seinare åra gjort gode erfaringar med fjelledelgran (Abies lasiocarpa), og fleire ønskjer å prøve treslaget. Riktig proveniensval og god kunnskap om lokalklimaet på dyrkingsstaden er viktig for å kunne lykkast med innførte treslag. Ei forsøksserie med frømateriale frå USA og Canada, viser at fjelledelgran frå delar av det nordlege og vestlege utbreiingsområdet er mest aktuell for dyrking i låglandet i Sør-Noreg.

Sammendrag

There is great ecological, economic and social value within forest genetic resources – that is a fact. But so far, the true legal status of this resource has not been defined. This was the background for a meeting held in Vienna on 13 September 2010 which assembled forest and legal experts to discuss preliminary outputs from a NordGen project (2009-2010), initiated by representatives from Denmark, Finland, Norway and Sweden....

Sammendrag

The Pasvik River valley is the easternmost part of Norway, and borders to Finland and Russia. In Norway it is known for its wilderness and taiga forests. During the 1960-1970s most of the mature pine forests were harvested, and large areas of pine stands have been naturally regenerated. In addition, large areas are covered with birch. The Pasvik River valley and the adjoining areas are therefore important both as an area for growing timber resources and for recreation. However, these areas have also been exposed to air pollution from Russian smelting industry since the 1930s. In addition to sulphur dioxide, emissions consist of various heavy metals which contaminate the surroundings. The main pollution source is the huge nickel plant in the Russian city Nikel, located only 10 km from the Norwegian border. For a long time there was general concern for the quality of the forest ecosystems in these areas. This concern accelerated in the mid-1980s.