Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Jenny Klaus Andrii Tupys Eivind Wiik Ånes Helen French Valentina Zivanovic Irina Maria Dumitru Thomas Jølstad Henriksen Gudny OkkenhaugSammendrag
Recycling polluted and remediated excavated soils can enhance resource efficiency and replace the use of finite virgin materials. However, reuse of the fine silt/clay fraction remains limited. This study evaluates the geochemical suitability of two alternative clay materials: soil washing filter cake (SWFC) and excavated cement-stabilized clay (ECSC) for use in constructed impermeable barriers, alongside conventionally used dry crust clay (DCC) for comparison. While the geotechnical performance of these materials has been tested previously, their geochemical characteristics and in-service environmental performance remain insufficiently understood. We investigated the mobility of potentially toxic trace elements using a combination of standard batch leaching test for waste classification (EN 12457-2) and surface leaching test for construction products (EN 16637-2). Laboratory results are complemented with leachate collected from a field final cover pilot barrier constructed from the same materials. Both SWFC and ECSC meet regulatory leaching threshold values for inert waste. According to construction product leaching, SWFC exceeds the emission limit for Sb, whereas ECSC fulfils the requirements. Geochemically, DCC exhibits greater similarity to SWFC than to ECSC. Our data sets revealed relative mobility trends for As, Mo and Sb between laboratory tests and the field pilot. Our results demonstrate that geochemical characterization, complementing geotechnical assessment, is essential for evaluating suitability of recycled fine-grained soils.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i ni vannområder, delt i 52 tiltaksområder i Vestfold og Telemark. Det ble kvantifiserte ulike kilder til fosfor og nitrogen, og det ble beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak på tiltaksområdenivå ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene viser at jordbruk er den største kilden til tilførsler av både totalfosfor og totalnitrogen i regionen, og står for henholdsvis 43 % og 33 % av de totale tilførslene. Skog og utmark, der avrenningen i hovedsak er naturlig, bidrar betydelig til nitrogentilførslene på grunn av de store arealene i regionen. Kommunalt og privat avløp, som naturlig nok er mer konsentrert i tett befolkede områder, er også en viktig kilde i flere vannområder. Tiltaksanalysene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene. Effekten varierer mellom vannområder og mellom ulike typer tiltak, mens den største effekten ble oppnådd ved å kombinere flere tiltak. Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak om belastningen på vannmiljøet skal reduseres og miljømålene nås i vannforekomstene. Hvilke tiltak som bør prioriteres, vil variere mellom vannområdene og bør tilpasses økologisk tilstand og belastningsnivå i de enkelte vannforekomstene. I denne rapporten er kun effekter av tiltak i jordbrukssektoren modellert.
Forfattere
Eva Skarbøvik Anastasija Isidorova Maria Kämäri Pasi Valkama Sofie G. M. van’t Veen Emma E. Lannergård Jens Fölster Brian KronvangSammendrag
Mean concentrations of pollutants and nutrients are frequently used in the classification of water bodies under the European Commission Water Framework Directive. Turbidity can be used as a proxy for several particle-associated substances. We used three years of sensor turbidity data in each of 10 Nordic streams to assess the uncertainty in the annual arithmetic mean concentration of turbidity when sampling weekly, fortnightly, or monthly. On average, weekly sampling produced an uncertainty of 17±9% for all streams, whereas monthly sampling increased this to 40±19%. We then developed a multiple linear model that shows how the uncertainty in annual mean turbidity increases with decreasing sampling frequency, decreasing catchment size, and increasing proportion of agricultural land in the catchment. As an example, a river of 800 km 2 catchment area and 20% agricultural land will need 29 samples a year to give a mean annual turbidity within 10% uncertainty, but a stream of 10 km 2 catchment area and 80% agricultural land will need 95 samples to achieve the same uncertainty. Turbidity was a suitable proxy for total phosphorus in seven of the 10 streams. The range of the annual mean total phosphorus concentration was compared with the environmental objective (good water quality) in each river. The results highlight that when the estimated mean total phosphorus concentration is close to the concentration of the environmental objective, an infrequent sampling strategy can lead to false water quality classification. .
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christoffersen, BendikSammendrag
Små innløpsbekker som ligger i boreale barskogområder er følsomme for endringer i vannføring og avrenning fra nedbørfeltet. Denne studien undersøker hvordan hydrologi påvirker vannkjemi i fire innløpsbekker til Råsjøen i Sørøst-Norge (60.2°N, 10.8°Ø). Systemet ligger i et område som tidligere har vært påvirket av antropogen forsuring, og systemet som helhet er også i dag påvirket av brunifisering («browning»). Denne studien har fokus på sammenhenger mellom konsentrasjon av vannkjemiske parametere og vannføring modellert ved kovariansanalyse (ANCOVA), effekt av innsjøkalking på vannkjemien i bekkene nedstrøms innsjøene, trender i utvikling for fargetall i bekker og innsjøer (Mann-Kendall), og påvirkning på tetthet av brunørret. Analysene er basert på flere årlige vannprøver (i snitt ~7 vannprøver/år) fra 2015 – 2025, data for fargetall fra Miljødirektoratets database for innsjøer beliggende oppstrøms bekkene i de respektive nedbørfeltene fra 1995 – 2024, målinger av vannføring med saltfortynningsmetoden, vannføringskurver og årlig elektrofiskedata fra 2015 – 2025. De fire undersøkte bekkene varierer i kalkstatus, hvor bekk A har et nedbørfelt hvor alle innsjøene oppstrøm er kalket, bekk B hvor en av to oppstrøms innsjøer er kalket, og bekk C og D hvor ingen av innsjøene oppstrøms er kalket. Økende vannføring hang sammen med lavere pH, syrenøytraliseringskapasitet (ANC) og alkalinitet, og med høyere konsentrasjon av totalt organisk karbon (TOC), fargetall og uorganisk aluminium (Ali) for samtlige bekker. Disse sammenhengene kan tyde på at episoder med høy vannføring øker grunnvannsnivået som i økende grad kobler på strømningsbaner for vannet i grunnere jordlag, hvor innholdet av organisk materiale er større. Dette peker på at surstøtene som inntreffer som konsekvens av økt vannføring er drevet av en samtidig reduksjon av ANC og økt konsentrasjon av organisk materiale løst i vannet, som inneholder en betydelig del organiske syrer. Data fra pH-loggere med høy tidsoppløsning viste hysterese for forholdet mellom pH og vannføring, hvor pH konsekvent var lavere på stigende vannføring sammenliknet med synkende vannføring, for de tre episodene som var undersøkt for bekk A, B og C. Dette kan tyde på at mer organisk materiale tilføres bekken på stigende flom sammenliknet med synkende, ved tilsvarende vannføring, under de undersøkte episodene. Bekk D hadde både de høyeste nivåene av TOC og fargetall, samtidig med lavest bufferevne. For en analysert hendelse med ekstremnedbør var det i denne bekken en meget forlenget periode før pH var tilbake til nivået den lå på før hendelsen. Dette førte til et mer komplekst åttetallsformet hysteresemønster. Kalkingen i innsjøene i nedbørfeltene påvirket bakgrunnsnivået for buffer-parametere og pH, men hindret ikke den vannkjemiske responsen på økt vannføring og flomhendelser. Likevel var motstandsdyktigheten mot de vannkjemiske endringene i bekk A betydelig bedre med tanke på absolutte verdier av de kjemiske parameterne for hele spennet av vannføring. Det ser også ut til at innsjøkalkingen i nedbørfelt B forbedret hastigheten på restitusjonen av pH på synkende vannføring etter flomhendelser. For bekk A var både pH signifikant høyere for hele spennet i vannføring og Ali signifikant lavere i bakgrunnsnivå sammenliknet med de andre bekkene. Verken verdier fra pH-logger eller vannprøver gikk under/over aktuelle grenseverdier brukt i denne studien for bekk A. To av fire bekker viste positive langtidstrender for fargetall, i tillegg til fem av elleve innsjøer i nedbørfeltene og Råsjøen (resipienten). Dette tyder på at browning er relevant i studieområdet og i Råsjøens nedbørfelt. De kraftigste episodiske surstøtene inntraff i bekk D, hvor pH holdt seg under 4 sammenhengende i omtrent to dager, for to forskjellige perioder høsten 2025, og under 4.5 for tilnærmet en uke. Bekk D hadde også de laveste tetthetene for både 0+ og 1+ ørret. Resultatene tyder på at hydrologiske forhold i stor grad styrer vannkjemien i disse boreale bekkene. Innsjøkalking oppstrøms beskytter ikke bekkene direkte mot episodiske surstøt indusert av økt vannføring, men resultatene tyder på at det kan beskytte mot omfanget av pH-fallene i tillegg til restitusjonstid for pH i etterkant av flomhendelser.
Sammendrag
Understanding how soil porosity varies across environmental gradients is critical for interpreting land–surface processes, including water storage, flow pathways, gas exchange, and carbon cycling. While organic carbon (OC) and soil texture are important influences on soil structure, their combined influence on porosity at landscape to continental scales remains incompletely resolved. Here, we compile topsoil datasets from Great Britain, Wales, the European LUCAS survey, and the USDA-NRCS NCSS database (n = 6335) to quantify relationships between porosity, OC, and clay content across diverse environmental conditions. Focusing on minimally disturbed soils, we evaluate individual and combined controls using generalized additive models. We develop and test simple empirical descriptors of OC:clay ratio, including a signed metric (NonCOCC) representing deviation from a reference ratio of 1 g OC to 10 g clay, positioning soils along a continuum from clay excess to OC excess. Across all regions, OC has the strongest relationship to porosity, explaining substantially more variation than OC:clay ratio metrics. NonCOCC provided a modest improvement in model performance when combined with OC and clay. Across regional datasets, the steepest portions of the fitted NonCOCC partial responses generally occurred at low positive values, suggesting a region of elevated porosity sensitivity. In a subset with aggregate-size data, this range of NonCOCC values also corresponds to a shift towards larger aggregates. This may suggest a structural pathway linking organic enrichment, aggregation, and porosity, but requires testing using data with measured OC partitions. The findings confirm importance of OC for predicting porosity and identify added value of simple metrics (NonCOCC) from widely available soil observations.
Forfattere
Ulrike Bayr Nina Johansen Helga Iselin Wåseth Terje Christensen Veronika Zaikina Mohammad Alsbirij Henrik Antzée-Hyllseth Erik Lysøe Ruben Alexander Pettersen Dorukalp DurmusSammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra forskningsprosjektet «Lysmiljø: veilysets effekter på insekter», gjennomført i perioden 2023–2025 i samarbeid mellom Statens vegvesen, NIBIO og USN. Formålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvordan veilys påvirker flygende insekter under nordiske forhold, samt å belyse hvordan slik kunnskap kan bidra til mer kunnskapsbaserte vurderinger av tiltak og praksis innen veilys.
Sammendrag
This paper presents a social benefit-cost analysis (BCA) of Precision Agriculture (PA)and Enhanced Efficiency Fertilizers (EEF) for reducing nitrate pollution in the Zelivka catchment, the drinking-water source for 1.5 million people in Prague and surrounding regions. The analysis combines field-level data (50,309 ha, 729 farms), meta-analytical biophysical parameters, a dynamic heterogeneous-agent adoption model, and cross-validation against an independent SWAT+ hydrological simulation. Technology adoption generates a mean Net Present Value of EUR 291 million (95% CI: EUR 94 775 million) over fifty years, with a deterministic benefit-cost ratio of 19.8. Even with health benefits set to zero, the NPV remains positive at EUR 44 million, indicating that private benefits alone cover adoption costs. BCA and the SWAT+ approaches imply comparable rates of reservoir-concentration decline (≈0.15 mg/L/yr in SWAT+ over its lag-free window versus a ≈0.13 mg/L/yr peak in the BCA once the lag has elapsed). At-source nitrogen prevention via agricultural technology adoption offers a cost-effective complement to structural catchment measures and end-of-pipe water treatment.
Forfattere
Cordula I.H. Wittekind Felix Witing Sydney E. White Christoph Schürz Marie Anne Eurie Forio Moritz Shore Csilla Farkas Martin Futter Dennis Collentine Lorenzo Sanguanini Ronald A. Kolcsar Brigitta Szabo Piroska Kassai Martin Volk Michael StrauchSammendrag
This study presents ParetoPick-R, an R Shiny application for post-processing multi-objective optimisation (MOO) results in environmental modelling. Although MOO is widely used in environmental management, its multi-dimensional and abstract outputs are often hard to interpret and apply directly. ParetoPick-R addresses this challenge by enhancing the interpretability and usability of MOO results for decision support. The tool integrates three key strategies. First, interactive visualisation techniques enable users to explore synergies and trade-offs among objectives and link objective and decision spaces. Second, a clustering-based data reduction approach condenses large Pareto sets into representative subsets while preserving essential trade-off structures. Third, an Analytical Hierarchy Process facilitates the systematic incorporation of stakeholder preferences across objectives and decision variables. This paper describes the design and implementation of ParetoPick-R and demonstrates its functionality and procedural application through two distinct case studies.
Forfattere
Martyn Futter Katri Rankinen Joachim Audet Heleen de Wit Csilla Farkas Martin Forsius Jens Fölster Anastasija Isidorova Øyvind Kaste Dominika Krzeminska Katarina Kyllmar Emma Lannergård James Edward Sample Eva Skarbøvik Lars Sonesten Brian KronvangSammendrag
River mouth nitrogen: phosphorus: silicon (N:P:Si) stoichiometry can predict marine eutrophication potential. Furthermore, deviations from Redfield molar N: P:Si = 16:1:20 ratios can offer insight into limiting nutrients and risks for harmful algal blooms (HAB). Here, we present N:P:Si stoichiometry based on total P, dissolved inorganic N and dissolved Si for 88 coastal river mouths in Norway, Sweden and Finland between 2017 and 2024. Rivers ranged from ultra-oligotrophic to hyper-eutrophic. N and P concentrations increased from north to south, with no latitudinal Si gradient. Most rivers were either P or jointly NP depleted relative to Si, with no overall evidence of Si depletion. However, there was some evidence of seasonal Si depletion. We show how using multi-element approaches, e.g., the Index of Coastal Eutrophication Potential (ICEP) can help to guide management actions. Specifically, Using Si depletion relative to N and P concentrations as an indicator of HAB potential may offer a means to identify catchments where nutrient load reductions can have the largest benefit on marine ecosystem health. Such multi-element approaches can complement single nutrient assessments based on, e.g., the Carlson Trophic Status Index or Water Framework Directive status class assessments.