Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli J. Wissmann Peter EdmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Semi-naturlig eng er en truet naturtype i Norge og er i sterk tilbakegang. ASO (arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng) metoden er utviklet for å kunne gi arealrepresentative tall for denne tilbakegangen og for tilstanden og status til de gjenværende arealene med semi-naturlig eng i Norge samt levere indikatordata til fagsystem for økologisk tilstand. Hovedmålsettingen med dette prosjektet var å gjennomføre det første året med full-skala overvåking av semi-naturlig eng og å gi anbefalinger for videreføring av ASO. I 2021 ble ASO gjennomført for førte gang med overvåking i full skala. 18 overvåkingsområder fordelt over hele Norge ble undersøkt. ASO metoden består av en kombinasjon av flybildetolking, feltarbeid og kvalitetssikring i etterkant av feltarbeidet. Data ble registrert og levert i Survey 123 app, NiN app, Arter app og som excel-dokument. Feltinstruks gjeldende for 2021 ble benyttet. Det ble totalt registrert 147 semi-naturlige enger med et samlet areal på 1420 daa. Av de underordnede typene av semi-naturlig eng ble naturbeitemark registrert oftest, etterfulgt av slåttemark og hagemark. Omtrent halvparten av engene var intakte mens andre halvdelen var ikke intakte og i en form for gjengroing eller brakklegging. De fleste engene hadde en moderat eller lav lokalitetskvalitet. Det ble registrert totalt 499 karplanter og det var stor variasjon i antall arter mellom engene. Av disse artene ble 26 ansett som problemarter i enga. Semi-naturlig eng i ASO overlapper med svært mange ulike arealressurstyper (AR5). En kan dermed ikke utelukke områder med bestemte arealtyper fra å inngå i ASO....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Radoslav Cerovic Milica Fotiric-Aksic Milena Dordevic Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Radoslav Cerovic Milica Fotiric-Aksic Milena Dordevic Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aim It is generally assumed that the degree of resource specialization in herbivorous insects increases towards lower latitudes. However, latitudinal patterns in herbivore diet breadth at large spatial scales remain poorly understood. In this work, we investigated the drivers of latitudinal variation in lepidopteran ‘fundamental’ resource specialization, which we defined as the host breadth when not limited by interspecific interactions at the same trophic level. Location The Japanese archipelago (22°N–45°N), including hemiboreal, temperate and subtropical zones. Taxon Herbivorous butterflies. Methods Species-specific fundamental host breadth was calculated based on pooled host-use records. We investigated the latitudinal pattern and significant drivers of the degree of specialization in regional species pools at a 10-km grid level. As potential drivers, we focused on geography, current climate and diversity and body size of butterflies. Through Bayesian structural equation modelling, we investigated the complicated relationships between these variables and community-level resource specialization represented by three different indices of host breadth. Results We found that the fundamental resource specialization of butterfly communities increases towards higher latitudes. This pattern is contrary to the presumed general trend found in studies based on realized resource specialization within local communities. We found that the observed pattern is driven mainly by factors related to climate, butterfly diversity and body size in each community. Above all, annual mean temperature most strongly drove community-level fundamental host breadth of herbivorous butterflies. Main conclusions Our findings suggest that the fundamental resource specialization may show different latitudinal patterns from the conventional prediction based on knowledge of realized resource specialization. Our results emphasize the importance of the current climate as a major factor regulating butterfly morphology and fundamental host breadth, regardless of whether the impact is direct or indirect.