Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Phytophthora er en organismeslekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. I 2021 ble en kartlegging av Phytophthora gjennomført langs Akerselva ved Bjølsen der planlagt gravearbeid skal skje i forbindelse med Stamnettprosjektet, som er en del av det store prosjektet Ny Vannforsyning Oslo. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om Phytophthora finnes i jorda og vegetasjonen, fordi planteavfall og masser da må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og plantemateriale ble tatt ut fra området 1. juli og analysert for Phytophthora. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra seks prøvepunkter langs Akerselva; P. cambivora, P. lacustris og P. plurivora. Både Phytophthora cambivora og P. plurivora forårsaker alvorlig skade på trær flere steder i Norge. I følge Naturmangfoldloven er det ikke lov å spre slike skadegjørere. Derfor må masser langs Akerselva ved Bjølsen håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Rapporten henviser til forebyggende og aktuelle tiltak.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende og vannelskende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs E6 mellom Værnes og Ranheim ble gjennomført i juli 2021 i forbindelse med pågående utvidelse av motorveien, da utvidelsen innebærer betydelige terrenginngrep. Kartlegginger og tiltaksplan for masseflytting med hensyn til kjemisk- og biologisk forurensing (i dette tilfellet fremmede, invasive karplanter) hadde allerede blitt gjennomført i 2020 i henhold til kommunenes reguleringsplan. I kartleggingen av Phytophthora ble vegetasjon, jord- og bladprøver langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet undersøkt. Totalt ble syv Phytophthora-arter påvist i 25 av 30 delprøver; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora og en uidentifisert Phytophthora-art. Phytophthora ble påvist ved majoriteten av de undersøkte bekkene og elvene som krysser E6. Derfor er det stor sannsynlighet for at massene knyttet til vassdragene der utbyggingen skjer også er forurenset. Funn av P. cambivora, P. inundata og P. plurivora som allerede har forårsaket alvorlig skade på trær i Norge, er spesielt urovekkende. De er klassifisert som kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre i følge Naturmangfoldloven. Derfor må masser langs vassdragene håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Phytophthora-kartlegginger bør i fremtidige undersøkelser gjennomføres samtidig som vegetasjonskartleggingen av fremmende invaderende planter for å ha mulighet til å implementere tiltak for redusert spredning av Phytophthora, og dermed unngå at kartleggingen sammenfaller med at anleggsarbeidet alt er i gang.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora-arter er jordboende og angriper plantenes røtter og rothals. De trives i fuktig jord og vann der de spres med sporer. De skogkledde kantsonene langs vassdragene i Oslo er viktige naturområder som nå delvis er hardt angrepet av Phytophthora. Spesielt gråor, som er den vanligste trearten langs vassdragene, er sjuke. I 2021 utførte NIBIO, på oppdrag fra Oslo kommune, en kartlegging av Phytophthora-forekomst langs flere vassdrag, dammer og ved jord- og massedeponier i Oslo for å kunne gi et bedre helhetsbilde av utbredelsen av Phytophthora. Vegetasjonen ble undersøkt for Phytophthora-symptomer og jord-, blad- og flisprøver ble tatt ut fra/ved sjuke trær. Totalt ble det funnet 12 Phytophthora-arter; P. bilorbang, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora, P. pseudocryptogea, P. pseudosyringae, P. syringae, P. taxon raspberry, P. uniformis og en ukjent Phytophthora-art. Med tidligere kartlegginger, er det nå funnet totalt 20 Phytophthora-arter i Oslo kommune, herav to nye arter for landet (P. bilorbang og P. gallica). At så mange arter er funnet er svært urovekkende. Flere av dem er kjente patogener både fra inn- og utland, mens det for andre finnes svært begrenset kunnskap. For mange av artene vet vi derfor ikke hvilken innvirkning de kan få på norsk plantedyrking og natur, samt deres levedyktighet i norsk klima siden mange Phytophthora-arter hører hjemme under varmere klimaforhold. Nærmere studier trengs for å fastslå skadepotensialet på stedegen flora. Gjennom kartlegging av importerte planter, har det blitt vist at Phytophthora kommer inn i landet med grøntanleggsplanter som plantes ut i privathager, grøntanlegg og parker. Videre spres smitten hovedsakelig via vannavrenning, dumping av hageavfall og flytting av smittede jordmasser. For å minimere spredningen av Phytophthora-arter er det avgjørende at trær som plantes er smittefrie. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen.
Sammendrag
Rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedrørende et overvåking og kartleggingsprogram for Phytophthora ramorum. Rapporten omtaler også resultat av Mattilsynets tilsynsprøver i planteskoler og prøver tatt ut av NIBIO i samarbeid med Mattilsynet i lerkplantasjer....
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
NIBIO, avdeling for kulturlandskap og biologisk mangfold, ved Synnøve Nordal Grenne, har utført et oppdrag som besto i å kartlegge status for utbredelsen av sitkagran på Storfosna i Ørland kommune. Hensikten med dette prosjektet var å gi en oversikt over arealer med den fremmede arten sitkagran (Picea sitchensis) begrenset til øya Storfosna i Ørland kommune. Forarbeidet besto i at kartleggingsområdet ble flybildetolket, områder med potensiell sitkagran ble digitalisert og avgrenset vha. kartverktøy (GIS) før feltarbeidet. Tilgjengelige flyfoto (Norge i Bilder) og arealressurskart (AR5) ble benyttet som datagrunnlag for flybildetolking. Feltarbeidet har verifisert om de forhåndsdigitaliserte områdene er sitkagran. Ved sitkagranobservasjoner ble det satt av punkter i en artsapp som er utviklet av Miljødirektoratet. Resultatet av prosjektet er levert i denne rapporten, i tillegg til shapefiler og bildefiler fra kartleggingen. Punktene satt av i artsapp er levert i en egen shapefil.
Sammendrag
Rapporten dokumentere metodikken bak kartlag over skogbrannpotensiale. I planlegging av eventuelle preventive forvaltningstiltak, beredskapstiltak og i arbeidet med å slukke skogbranner er det viktig å ha god oversikt over skogen og potensialet for at en skogbrann vil spre seg hvis det begynner å brenne. I prosjektet har vi beregnet skogbrannpotensiale i et raster med 16 m oppløsning, basert på et sett med grunnlagsdata som beskriver terreng- og vegetasjonsegenskaper. Grunnlagsdataene er generert med bruk av fjernmåling. For egenskapene treslag, bonitet, hogstklasse, terrenghelling og eksposisjon er det beregnet delindeksverdier. Disse er vektet sammen og gir en indeksverdi for skogbrannpotensiale på mellom 0 og 100. Det er i beregningen av den endelig indeksverdien også tatt med informasjon om markfuktighet og høyde over havet. Det er produsert et kartlag for skogområder på sør- og østlandet, tilgjengelig i DSB sin kartløsning. Kartlaget kan danne grunnlag for videre utvikling, for eksempel i kombinasjon med Meteorologisk institutts skogbrannfareindeks.
Sammendrag
Oslo Logistikkpark Drøbak AS skal bygge «Oslo Logistikkpark Drøbak» på ca. 450 daa i Frogn Kommune. Deler av jordmassene skal flyttes til Holt gård for å bedre jordbruksarealene. Denne rapporten estimerer volum og teksturkvaliteter med tanke på jordflyttingen og prosessering av anleggsjord for salg. Vurderingene bygger på jordboringer og elektroresistivitetsmålinger (ERT). Utbyggingen er delt i 5 utbyggingstrinn. Avsetningstype på området er marine hav- og strandavsetninger, myr og torv, med noe bart fjell. Jordboringer er tatt systematisk i et grid på 25x25 m og tekstur er skjønnsmessig bestemt sjiktvis i 10 cm intervaller. ERT-linjene ble lagt ut på de partiene med dypere løsmasselag. Topografi ble inkludert i tolkningene. Noen av lokalitetene for ERT målinger ble kontrollgravd. Punkter på myr ble stukket med myrstang. Volumberegninger er gjort som rasteranalyse med differansen mellom Grindakers terrengmodell og Multiconsults bergmodell. Siden jordbor gir god fordeling av tekstur i de øvre lagene, ble det skilt mellom volum over og under 2 meter. Dette ble gjort ved rasterkalkulasjoner av løsmassevolumene. Kartleggingen av tekstur over 1,5 meter er systematisk, og gir et statistisk godt grunnlag for å ekstrapolere teksturfordeling. Fordelingsanslagene av de ulike teksturene er vurdert som gode. Kartleggingen av tekstur under 2 meter er sparsom, men avsetningshistorikken tilsier at de dypere lagene består av leirmasser med høyere leirinnhold enn 25 % (mellomleirer og stiv leire). Det ble registrert 140 punkter fjell i dagen, 327 jordboringer hvorav 119 stikk nådde til fjell. Jordtekstur ble inndelt i organisk jord/torv, sand, siltig sand, sandig silt, silt, sandig lettleire, siltig lettleire, lettleire, sandig mellomleire, siltig mellomleire, mellomleire og stiv leire. Løsmassene er nærmest steinfrie. Enkelte steder var det observert innslag av grus. Det er gitt en tolkning av avsetningshistorikken i området. Usikkerhet og risiko ved volumberegningene må vurderes i forhold til nøyaktighetsbehovet i hvert enkelt tilfelle. I dette tilfelle vurderes det tilstrekkelig til å gi et grovoverslag over prosesserbart jordvolum, og at volumet bør reduseres med 15-25 % som grunnlag for investeringskalkyler.
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Divina Gracia P. RodriguezSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....