NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I denne rapporten er det fremstilt resultater fra beregninger av erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet til Rakkestadelva. I tillegg er det laget et kart som kan brukes som utgangspunkt for å vurdere risiko for fure-erosjon. Enkle, empiriske modeller er brukt for å framskaffe estimater for tilførsler under dagens drift (2016) og for ulike scenarier. Slike resultater er forbundet med en rekke usikkerheter, og det anbefales at man fokuserer på relative forskjeller mellom områder og ulike driftsformer, heller enn på absolutte nivåer for jord- og fosfortap. ...
Sammendrag
Som en del av Sykkelprosjektet i Bymiljøetaten i Oslo kommune ble det i 2017/2018 opprettet et pilotprosjekt for miljøvennlig salting av sykkelvegnettet. Et av delmålene i pilotprosjektet var å kartlegge miljøeffektene knyttet til bruk av formiater som et alternativ til vanlig vegsalt. Formiat brukes blant annet til drift av flyplasser, og skal være mer miljøvennlig og mindre korroderende enn vanlig veisalt. Denne rapporten er en sammenstilling av tilgjengelig litteratur om ulike effekter av vegsalt og alternative avisningsmidler, med hovedfokus på påvirkning av formiatbaserte avisningskjemikalier i naturen.
Sammendrag
Hvert år brukes det omtrent 7000 tonn vegsalt (MgCl2 og NaCl) på kommunale veger i Oslo. På grunn av de negative effektene som vegsalt kan ha, og med bakgrunn i bystyrevedtak fra 2012 om at Oslo kommune skal erstatte vegsalt med mer miljøvennlige alternativer, ønsker Bymiljøetaten å teste ut alternative miljøvennlige avisningsmidler på veg- og sykkelvegnettet. Fra februar 2018 ble natriumformiat benyttet som avisningsmiddel på Eterveien og en del av Østensjøveien langs Østensjøvannet i Oslo. Innløpsbekkene til innsjøen ble overvåket gjennom testperioden. Formiat forbruker oksygen ved nedbrytning, men ut fra sesongens resultater er det ingenting som tyder på at tilførsel av formiat har forårsaket oksygenmangel, hverken i sidebekkene eller i Østensjøvannet. Effektene av formiat på vegetasjon er vanskelig å si noe konkret om da det ble brukt vanlig vegsalt og formiat samme sesong. Systematiske undersøkelser av saltskader på vegetasjon gjennom vinteren, hyppigere prøvetaking i bekkene, samt kontinuerlig overvåking ved utløpet til Østesjøvannet er noen av tiltakene som foreslås for videreføringen av prosjektet vinteren 2018/2019.
Sammendrag
På oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO overvåket vannkvalitet i resipienter som kan motta avrenning fra anleggsarbeidet i forbindelse med utbygging av E16 mellom Eggemoen og Olum i Ringerike og Jevnaker kommune. NIBIO har driftet to automatiske målestasjoner utstyrt med multiparametersensorer i Randselva. I tillegg ble det tatt ut vannprøver ved opptil 18 stasjoner og utført biologiske undersøkelser ved tre stasjoner. Overvåkingen har pågått i bekker nedstrøms planlagt vegtrasé. Det ble tatt ut jordprøver som ble analysert for potetcystnematode (PCN) ved 4 stasjoner innenfor planlagt anleggsområde. Årsrapporten omfatter alle resultater samlet inn på disse stasjonene i 2018.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Møre og Romsdal fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei og ur- og blokkmark er fylkets vanligste typer med hver 11 % av fylkesarealet. Videre følger blåbærbjørkeskog 9 %, bart fjell 7 % og engbjørkeskog og grasmyr begge 6 %. Samla dekker disse typene 50 % av fylkesarealet. 17 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning......
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Vestre Toten kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2018, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress (grunntakst). Vi fant at Vestre Toten har like mye bjørk, rogn og Salix, men betydelig mindre furu og annet lauv enn øvrige områder vi har taksert på Østlandet. Vi fant et svært høyt beitepress på både rogn og Salix. Det var betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense. Vi fant også et uvanlig høyt beitepress på bjørk, noe som kan ha vært forsterket av at forsommeren 2018 var rekordtørr og den foregående vinteren var særlig snørik (på hele Østlandet, ikke bare på Toten). Elgbestanden er for høy hvis målet er å opprettholde beiteproduksjon på både ROS og bjørk. Den synes derimot ikke for høy i forhold til det totale beitets nåværende bæreevne, forutsatt at det høye beitepresset vi nå observerte på bjørk er forbigående. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til å være maks 1.0 til 1.7 elg/km2 (vinterbestand), mens bestanden nå er omlag 1.3 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress. Årets takst viser en markant økning av nylig hogst. Høydeklasse 0 (hogd siste året) utgjorde 5x mer av det takserte arealet enn typisk for våre elgbeitetakster på Østlandet. H.kl. 0 og 3, som begge har tilnærmet null elgbeite i Gjøvik, utgjorde nå til sammen 38% av arealet mot tidligere 15%. Dette gjenspeiles i redusert tilbud av beiteplanter, særlig av rognetrær (halvert tetthet). Noe av nedgangen forklares også med at vi utvidet årets takstlinjer til å bedre dekke et tverrsnitt av skogen (tidligere takster har vært noe konsentrert til de mest produktive arealene). I tillegg var forsommeren 2018 rekordtørr, og den foregående vinteren særlig snørik. Som ventet viser derfor årets takst et langt høyere beitepress enn tidligere, og betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense for samtlige beitearter i busksjiktet. Det er derfor grunn til å advare om at elgbestanden var stor i forhold til beitenes nåværende bæreevne. Et for høyt beitepress på beiteplantene, selv over få år, kan føre til redusert beiteproduksjon som vedvarer til tross for en forventet snarlig økning i tilgang til h.kl 2. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til maks 0.7 til 1.1 elg/km2 (vinterbestand), og bestanden er nå omlag 1.0 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Rapporten inneholder Miljøoppfyllingsplan for Bjertnestangen 5/7/9 innen miljøområdet. Det foreslås tiltak for sikriong av området for beskyttelse av Nitelva, herunder saming og rensing av avrenning med sedimentasjonsdam og filter, og sikring av fyllingsfront mot elva.
Sammendrag
I denne rapporten er verdi på varige eiendeler i pelsdyrholdet beregnet i 2017 og i 2024, se kapittel 3. Ved å benytte saldoavskrivning er verdi på varige driftsmidler i 2024 beregnet til å ligge på rundt 124 til 148 millioner kroner. Beregningene er basert på en rekke kilder og er ikke sjekket med ligningsdata. Det er knyttet usikkerhet til beregningene. I tillegg til å beregne verdi på varige eiendeler i pelsdyrholdet er foretaksøkonomiske kalkyler beregnet i kapittel 4. Markedssituasjonen i pelsdyrholdet i dag er blant annet preget av høyere fôrpriser og noe lavere skinnpriser, i tillegg til politiske signaler om en styrt avvikling av pelsdyrholdet.
Sammendrag
På Omnøya er det registrert verdifulle lokaliteter av slåttemark, naturbeitemark og strandeng. Slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og har fått status som Utvalgt naturtype (UN) med egen tilskuddsordning. NIBIO på Tjøtta tok i 2018 på seg ansvaret å revidere skjøtselsplanen for Omnøya. Skjøtselsplanprosessen har bestått i revidering av lokalitetsavgrensningen, vurdering av tilstand og registrering av artsmangfoldet. Slåttemarkslokaliteten på ca. 20 daa ble verdisatt til B, naturbeitemark på 150 daa er verdisatt til A og strandenga på 19 daa ble registrert med verdi B. Skjøtselstiltakene foreslås endret i deler av arealene for å rendyrke skjøtselsregime og kvalitetene knyttet til naturtypene. Skjøtselsplanen er utarbeid i tett samarbeid med grunneier/bruker.