Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å se på hvordan data som samles inn i Arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO) kan brukes i Naturindeks. Dette har vi gjort ved først å se hvordan artsforekomster kan brukes direkte som indikatorer for endringer i biologisk mangfold, og om variabler om bruksregime er egnet for å vurdere utviklingen av det biologiske mangfoldet knyttet til åpent lavland. Til slutt har vi laget fremgangsmåter for de forskjellige datatypene i ASO for å bruke disse som indikatorer.

Til dokument

Sammendrag

Det er en global nedgang av ville pollinatorer, og hovedårsaken til dette er at leveområdene deres er under press og går tapt på grunn av urbanisering og andre arealendringer. I BE(E) DIVERSE prosjektet har vi derfor studert hvordan artsmangfoldet og samspillet mellom planter og ville pollinatorer påvirkes av urbanisering og hvordan dette ivaretas i beslutningsprosesser på lokalt nivå og gjennom konkrete forvaltningstiltak. Vi har hatt ett spesielt fokus på artsrike semi-naturlige enger og veikanter. Oppsummert så viser resultatene fra BE(E) DIVERSE at det viktigste tiltak for å ivareta pollinatorer og deres blomsterressurser er å sikre gjenværende leveområder med høy kvalitet, som semi-naturlige enger, i både urbane og rurale områder. Både semi-naturlig eng og alternative leveområder som veikanter, må skjøttes riktig og inngå i en helhetlig landsapsforvaltning i kommunens arealplanlegging.

Sammendrag

Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2022 var det kandidatsorter av artene engsvingel og flerårig raigras som var ferdig testet. I alt åtte sorter var ferdig testet, hvor tre sorter av engsvingel og en raigrassort ble anbefalt godkjent.

Til dokument

Sammendrag

Understanding the mechanisms of ecological community dynamics and how they could be affected by environmental changes is important. Population dynamic models have well known ecological parameters that describe key characteristics of species such as the effect of environmental noise and demographic variance on the dynamics, the long-term growth rate, and strength of density regulation. These parameters are also central for detecting and understanding changes in communities of species; however, incorporating such vital parameters into models of community dynamics is challenging. In this paper, we demonstrate how generalized linear mixed models specified as intercept-only models with different random effects can be used to fit dynamic species abundance distributions. Each random effect has an ecologically meaningful interpretation either describing general and species-specific responses to environmental stochasticity in time or space, or variation in growth rate and carrying capacity among species. We use simulations to show that the accuracy of the estimation depends on the strength of density regulation in discrete population dynamics. The estimation of different covariance and population dynamic parameters, with corresponding statistical uncertainties, is demonstrated for case studies of fish and bat communities. We find that species heterogeneity is the main factor of spatial and temporal community similarity for both case studies.

Sammendrag

Semi-naturlig eng er en truet naturtype i Norge og er i sterk tilbakegang. ASO (arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng) metoden er utviklet for å kunne gi arealrepresentative tall for denne tilbakegangen og for tilstanden og status til de gjenværende arealene med semi-naturlig eng i Norge samt levere indikatordata til fagsystem for økologisk tilstand. Hovedmålsettingen med dette prosjektet var å gjennomføre det første året med full-skala overvåking av semi-naturlig eng og å gi anbefalinger for videreføring av ASO. I 2021 ble ASO gjennomført for førte gang med overvåking i full skala. 18 overvåkingsområder fordelt over hele Norge ble undersøkt. ASO metoden består av en kombinasjon av flybildetolking, feltarbeid og kvalitetssikring i etterkant av feltarbeidet. Data ble registrert og levert i Survey 123 app, NiN app, Arter app og som excel-dokument. Feltinstruks gjeldende for 2021 ble benyttet. Det ble totalt registrert 147 semi-naturlige enger med et samlet areal på 1420 daa. Av de underordnede typene av semi-naturlig eng ble naturbeitemark registrert oftest, etterfulgt av slåttemark og hagemark. Omtrent halvparten av engene var intakte mens andre halvdelen var ikke intakte og i en form for gjengroing eller brakklegging. De fleste engene hadde en moderat eller lav lokalitetskvalitet. Det ble registrert totalt 499 karplanter og det var stor variasjon i antall arter mellom engene. Av disse artene ble 26 ansett som problemarter i enga. Semi-naturlig eng i ASO overlapper med svært mange ulike arealressurstyper (AR5). En kan dermed ikke utelukke områder med bestemte arealtyper fra å inngå i ASO....

Til dokument

Sammendrag

1. It is common practice for ecologists to examine species niches in the study of community composition. The response curve of a species in the fundamental niche is usually assumed to be quadratic. The centre of a quadratic curve represents a species' optimal environmental conditions, and the width its ability to tolerate deviations from the optimum. 2. Most multivariate methods assume species respond linearly to niche axes, or with a quadratic curve that is of equal width for all species. However, it is widely understood that some species have the ability to better tolerate deviations from their optimal environment (generalists) compared to other (specialist) species. Rare species often tolerate a smaller range of environments than more common species, corresponding to a narrow niche. 3. We propose a new method, for ordination and fitting Joint Species Distribution Models, based on Generalized Linear Mixed-effects Models, which relaxes the assumptions of equal tolerances. 4. By explicitly estimating species maxima, and species optima and tolerances per ecological gradient, we can better explore how species relate to each other.

Sammendrag

Det er utviklet en metode for arealrepresentativ overvåking av semi-naturlig eng i Norge (ASO). ASO er tilpasset Arealrepresentativ naturovervåking (ANO) slik at den kan levere data som kan benyttes til å beregne økologisk tilstand for semi-naturlig eng. Denne rapporten beskriver uttesting av ASO metoden i felt 2020, en ferdigstilt metode basert på erfaringer med uttestingen, forslag til utvalg av områder som skal overvåkes, beregning av økologisk tilstand, kostnadsestimater, forslag til tre alternative ASO og en feltinstruks.

Til dokument

Sammendrag

There has been much recent research interest in the existence of a major axis of life‐history variation along a fast–slow continuum within almost all major taxonomic groups. Eco‐evolutionary models of density‐dependent selection provide a general explanation for such observations of interspecific variation in the "pace of life." One issue, however, is that some large‐bodied long‐lived “slow” species (e.g., trees and large fish) often show an explosive “fast” type of reproduction with many small offspring, and species with “fast” adult life stages can have comparatively “slow” offspring life stages (e.g., mayflies). We attempt to explain such life‐history evolution using the same eco‐evolutionary modeling approach but with two life stages, separating adult reproductive strategies from offspring survival strategies. When the population dynamics in the two life stages are closely linked and affect each other, density‐dependent selection occurs in parallel on both reproduction and survival, producing the usual one‐dimensional fast–slow continuum (e.g., houseflies to blue whales). However, strong density dependence at either the adult reproduction or offspring survival life stage creates quasi‐independent population dynamics, allowing fast‐type reproduction alongside slow‐type survival (e.g., trees and large fish), or the perhaps rarer slow‐type reproduction alongside fast‐type survival (e.g., mayflies—short‐lived adults producing few long‐lived offspring). Therefore, most types of species life histories in nature can potentially be explained via the eco‐evolutionary consequences of density‐dependent selection given the possible separation of demographic effects at different life stages.

Sammendrag

Kystlynghei er en truet naturtype men det finnes ingen presise arealtall for verken utbredelse eller gjengroing av kystlynghei som fremdeles finnes. I dette prosjektet har vi derfor modellert utbredelse og gjengroing av kystlynghei i Norge. Modellene vil gi et bedre datagrunnlaget for Åpent lavland i Naturindeks for Norge. Vår utbredelsesmodell bruker miljøvariabler hentet fra arealressurskart og en digital terrengmodell og registrerte forekomster av kystlynghei for å predikere utbredelsen i områder som ikke er kartlagt. Registrerte forekomster ble hentet fra Naturbase i 2018. Kartlagt kystlynghei fra NIBIO ble brukt som et uavhengig testdatasett for å vurdere prediksjonen til utbredelsesmodellen. Den samme prosedyren ble brukt for å predikere gjengroing, med de samme miljøvariablene og forekomstene. Vi fant at det er mulig å bruke tilgjengelig kartdata til å predikere utbredelse og gjengroing av kystlynghei utenfor de registrerte områdene. Det er imidlertid potensiale for å forbedre modellen, men det vil kreve registrering av flere kystlyngheiforekomster som representerer et større areal.

Sammendrag

Denne pilotstudien er gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet. Formålet har vært å teste ut og videreutvikle en overvåkningsmetodikk for semi-naturlig eng som ble publisert av NIBIO i 2017. Det var ønskelig at metodikken for semi-naturlig eng (ASO, Arealrepresentativ overvåkning av seminaturlig eng i Norge) skulle samsvare med og utfylle ANO (Arealrepresentativ naturovervåkning i Norge). Pilotstudien og uttestingen av metodikken ble gjennomført i to observasjonsområder, ett i Nordland (Alstadhaug) og ett i Trøndelag (Stjørdal). I rapporten beskrives det hvilke justeringer og tilpasninger det anbefales å gjøre for å tilpasse ASO til ANO, hvilke deler av metodikken som bør være forskjellig.