NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I rapporten blir det gjort ei vurdering av om det er mogleg med årleg oppdatering av aktivitetsdata for spreiing og lagring av husdyrgjødsel. Det faglege grunnlaget for den nasjonale faktoren for FracLEACH og utsleppsfaktorane for ammoniakktap ved spreiing av husdyrgjødsel er også vurdert. Utvida samandrag på side 6-7.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Veilederen er skrevet for reinbeitedistriktenes som hjelp i deres arbeid med å sikre reindriftsnæringas interesser i arealplaner. Det stilles strenge krav til hvordan reindriftsnæringa skal ivaretas i offentlig planlegging. Kommunal og regional arealplanlegging er regulert av plan- og bygningsloven. Den beskriver både innholdet i arealplaner og krav til planprosesser. Opplegg for medvirkning, høring og konsultasjoner skal sikre reindriftsnæringas deltagelse i planprosesser. I tillegg har statsforvalteren som reindriftsmyndighet og Sametinget sentrale roller. Planmyndighetene er ansvarlig for å organisere planprosessene på en forsvarlig måte. Det er svært viktig for reindriftsnæringa at de deltar aktivt i planprosesser. Planmyndighetene er avhengig av nøyaktig informasjon om næringas arealbruk for å kunne ta hensyn til dette i planene. De viktigste informasjonskildene er distriktsplaner, reindriftas arealbrukskart og tradisjonell kunnskap. Offentlig regulering av arealbruk skjer også gjennom annet lovverk enn plan- og bygningsloven. De viktigste er konsesjoner for energiproduksjon og mineralutvinning. Verneplaner og tilrettelegging for ulike typer ferdsel kan også påvirke reindrifta. Slike saker følger i stor grad plan- og bygningslovens krav om hensyn til reindrift og involvering fra reindriftsnæringa. Ved arealplaner og andre større arealtiltak skal konsekvensene for reindrift utredes. Det er krav om aktiv medvirkning fra reindriftsnæringa og at utreder har tilgang til reindriftsfaglig kompetanse.
Sammendrag
Interessen for urbant landbruk har de siste årene økt betydelig både internasjonalt, nasjonalt og lokalt i Oslo. En slik menneskelig aktivitet i sterk vekst er det selvsagt viktig å se i sammenheng med bærekraft, særlig med hensyn til miljø og klima. Denne rapporten belyser hvordan urbant landbruk kan bli påvirket av og selv påvirke miljø og klima, nærmere bestemt jord, vann, planter og dyr, og energi. Hvert tema er videre inndelt i undertemaer, og for hvert undertema er det sammenstilt et kunnskapsgrunnlag. Kapitlene viser hvorvidt urbant landbruk kan være bra for miljø og klima, men påpeker også hvordan feil praksis kan redusere effekten eller påvirke klima og miljø negativt. Kunnskapsressurser henvises til for flere temaer gjennom nettlenker. For hvert undertema er det også listet anbefalinger. Anbefalingene er delt inn etter som det dreier seg om positive tiltak for miljø og klima, tiltak som bør vurderes og avveies, og tiltak som bør unngås.
Sammendrag
Elvemiljøet langs Isi- og Øverlandselva i Bærum kommune påvirkes av mange ulike faktorer, og NIBIO fikk i 2021 i oppdrag fra kommunen å beregne forurensningstilførsler til de to vassdragene for 2020 fordelt på tilsammen 19 delnedbørfelt (ni delnedbørfelt i Øverlandselva og ti i Isielva). Denne rapporten tar for seg resultater fra Isielva (delrapport 2), mens resultatene fra Øverlandselva presenteres i delrapport 1. Formålet med prosjektet var å utvikle et kilderegnskap for hvert av delnedbørfeltene ved å utarbeide metoder for beregning av tilførsler av næringsstoffer og partikler fra sektorene avløp, landbruk, samferdsel og andre naturlige og menneskeskapte kilder. I tillegg ble det beregnet fosfor-, nitrogen- og partikkeltilførsler, basert på historiske data for vannkvalitet i vassdragene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra kilderegnskapet for 2020 og masseberegninger. I tillegg har NIBIO utviklet en arbeidsfil med oversikt over bidragene fra de ulike kildene i alle delnedbørfelt med resultater fra 2020, og en veiledning med mulighet for å oppdatere regnskapet for fremtidige år.
Sammendrag
Elvemiljøet langs Isi- og Øverlandselva i Bærum kommune påvirkes av mange ulike faktorer, og NIBIO fikk i 2021 i oppdrag fra kommunen å beregne forurensningstilførsler til de to vassdragene for 2020 fordelt på tilsammen 19 delnedbørfelt (ni delnedbørfelt i Øverlandselva og ti i Isielva). Denne rapporten tar for seg resultater fra Øverlandselva (delrapport 1), mens resultatene fra Isielva presenteres i delrapport 2. Formålet med prosjektet var å utvikle et kilderegnskap for hvert av delnedbørfeltene ved å utarbeide metoder for beregning av tilførsler av næringsstoffer og partikler fra sektorene avløp, landbruk, samferdsel og andre naturlige og menneskeskapte kilder. I tillegg ble det beregnet fosfor-, nitrogen- og partikkeltilførsler, basert på historiske data for vannkvalitet i vassdragene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra kilderegnskapet for 2020 og masseberegninger. I tillegg har NIBIO utviklet en arbeidsfil med oversikt over bidragene fra de ulike kildene i alle delnedbørfelt med resultater fra 2020, og en veiledning med mulighet for å oppdatere regnskapet for fremtidige år.
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Sven Emil Hinderaker Annette Bär Pål Thorvaldsen Geir Arnesen Hilde R. TandstadSammendrag
NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur AS kartlagt fem verneområder i Nordland i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registret og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvatningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Sven Emil Hinderaker Geir Arnesen Elin Karin Plathe Kristin S. JohansenSammendrag
NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur kartlagt fem verneområder i Troms og Finnmark i 2021 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registret og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvatningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Lier kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av Vestmarka bestandsplanområde (Lier, Asker og Bærum kommuner) sommeren 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at Vestmarka hadde svært lav tetthet av beite-trær sammenliknet med andre områder i Sør-Norge, med vinterbeite til bare 1/3 så mange elg som snittet. Bjørk utgjorde nesten alt tilgjengelig buskbeite, dernest selje, samt annet lauv som normalt ikke utgjør stor del av elgens matfat (or, varmekjære treslag). Furu var av svært lav forekomst. Det er usikkert om fraværet av lauvoppslag til dels skyldes noe ved jordsmonnet, men intens husdyrbeiting og lukkede granbestand er klart medvirkende faktorer. I dag er hogstflatene dominert av tett grasmatte, som ikke gagner elgen. Av hensyn til elgbeite anbefaler vi at skogen holdes tilstrekkelig lysåpen i hele rotasjonsperioden for å øke dekningen av blåbær. Det vil også redusere grasdekke på nye hogstflater, som sammen med intens husdyrbeiting hemmer lauvoppslag. Alle våre indekser på beitepress tilsier at vinterbestanden av elg i Vestmarka per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrense. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk i Vestmarka. Vi har estimert beitenes bæreevne til å være maks o.4 elg/km2 (vinterbestand), noe som er rekordlavt for Sør-Norge. Sett-elg data for området er usikre, men sammen med fellingstall indikerer de at bestanden etter jakt siste 5 år har vært betydelig høyere: mellom 0.7 og 1.8 elg/km2.
Sammendrag
Det er dyrket korn i Nord-Norge siden sein steinalder og kornet var en viktig del av kostholdet. Etter andre verdenskrig ble kornarealet i nord kraftig redusert. Med klimaendringer og med en økt markedsinteresse, er korndyrking igjen blitt aktuelt i nord. En av de største utfordringene er finne egnede sorter for nordlige strøk, og i dette prosjektet har vi testet de sju gjenværende nordnorske sortene for å teste hvor tilpasset de er dagens klima. Selv om resultatene er usikre, mener vi at Dønnes bygg samt at Nordlys og Bode kan være aktuelle byggsorter i Nordland. I Troms og Finnmark kan dyrking av Nordlys bygg være interessant, samt at Bode og Dønnes kan være aktuelle byggsorter. Pol havre og Vågønes vårrug er de eneste sortene av havre og rug fra Nord-Norge. Disse kan være aktuelle for dyrking i nord. Pol havre kan spesielt være interessant for dyrking til fôr i Troms og Finnmark. Videre utprøving kan gi sikrere resultat.
Sammendrag
Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp. Bjørkelangen har dårlig økologisk tilstand med høy presisjon og den har fått utsatt frist for måloppnåelse etter §9 i vannforskriften. Innsjøen er sterkt eutrof. Det er ikke registrert særskilte brukerinteresser i Bjørkelangen. Siden 2000 er det registrert flere arter som er kritisk truet og sterkt truet i artsdatabanken. Bjørkelangen SRA er et biologisk/kjemisk renseanlegg som ble satt i drift sommeren 2004. Anlegget tar imot alt avløpsvann fra tettbebyggelse Bjørkelangen. I vann-nett er punktutslipp fra Bjørkelangen SRA vurdert til å ha liten grad av påvirkning. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget (2014) bidrar renseanlegget med 1,7 % av årlig tilført fosfor til Bjørkelangen. Renseanlegget har med andre ord liten grad av påvirkning til den totale tilstanden i Bjørkelangen. Hølandselva er rundt 21 kilometer lang. Tilstand er satt til moderat med høy presisjon. Det er mulig at vann fra elva brukes til jordvanning. Den lave høydeforskjellen mellom utløpet fra Fossesjøen til Skulerudsjøen gjør elva godt egnet til kajakk, kano eller liten båt. Det er ingen tilrettelagte turløyper, lokalt viktige friluftsområder eller lignende før man kommer ned til Bergsjø – Hølandselva dyrefredningsområde og videre nedstrøms mot Skulerudsjøen. Hølandselva er registrert som viktig bekkedrag i Miljødirektoratet sin naturbase. Funn av rødlistede arter, samt at det er en antatt viktig funksjon for våtmarksfugler, gjør at bekkedraget blir regnet som viktig (B). Løken renseanlegg er et kjemisk/mekanisk renseanlegg som ble ferdigstilt i 1977 og rehabilitert våren 2019. Løken RA renser avløpsvann fra Løken tettbebyggelse. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget bidrar renseanlegget med 1,4 % av årlig tilført fosfor til Hølandselva. Det faktiske utslippet ligger noe lavere. Tilført fosfor fra Løken renseanlegg er et relativt begrenset bidrag sammenliknet med øvrige tilførsler til vassdraget. Bjørkelangen SRA har bedre rensegrad enn Løken RA for samtlige parametere. Hølandselva har langt flere brukerinteresser, sårbare arter og følsomme områder, og risikoen og sannsynligheten for en lokal negativ påvirkning er større i Hølandselva enn i Bjørkelangen. Siden Hølandselva i tillegg kan være nitrogenbegrenset i perioder, og Løken RA bare fjerner 15-20 % av tilført nitrogen, vil en utvidelse av tettbebyggelse Løken ha stor påvirkning på tilstanden i Hølandselva. Det er derfor mer tilrådelig å utvide Bjørkelangen tettbebyggelse enn Løken tettbebyggelse dersom man skal legge dagens renseteknologi og rensegrad til grunn.