Utskrift
Skogbruk kan påvirke både hydromorfologi, vannkvalitet og biologi i vassdrag. Påvirkningen kan variere, blant annet fordi skogbruket har et omløp på om lag 100 år, med ulike aktiviteter gjennom disse årene. Det er utført relativt færre undersøkelser om skogbruk og vann enn om jordbruk og vann. I denne delen av Veileder for miljø- og klimatiltak i landbruket finnes en oversikt over eksisterende kunnskap om påvirkninger av, og tiltak mot effekter av skogsdrift på vann. Vi vil legge inn informasjon fortløpende når ny kunnskap kommer til.
Eva Skarbøvik
Seniorforsker
-
Divisjon for miljø og naturressurser
(+47) 416 28 622 eva.skarbovik@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg O43
Avrenning fra skog har tradisjonelt vært sett på som 'bakgrunnsavrenning', altså som den vannkvaliteten som vi får fra naturlig avrenning fra skog og mark, og som ikke er menneskeskapt. Med bioøkonomien kan vi forvente et økt behov for biomasse. Vi ser allerede at tømmerhogsten har økt de senere årene, og det er derfor naturlig å se nærmere på hvordan skogsdrift kan påvirke vassdragsmiljøet.
Med unntak av undersøkelser av jord- og markvann er det utført svært få studier av effekten av skogsdrift på vannressursene i Norge. Vi har derfor gjennomført en begrenset litteraturgjennomgang for å belyse temaet (se lenke nederst på siden). Vi har også lagt inn lenker til to norske/nordiske prosjekt; BIOWATER (nordisk, ledet av NIBIO) og SURFER (ledet av NIVA). Begge prosjekt har produsert faktaark om ulike tema rundt skogbruk og vann, se lenkene til venstre.
Et omløp i skogen kan ta mer enn hundre år, og i løpet av denne lange perioden foregår det flere aktiviteter som vil ha ulik påvirkning på vannmiljøet. Figuren under illustrerer aktiviteter gjennom en slik syklus i skogbruket. Dette har betydning både for hvordan vassdrag i produksjonsskog bør overvåkes, og for hvor og når tiltak bør iverksettes.
Nettsidene om skogbruk og vannmiljø er finansiert gjennom et prosjekt for Viken Fylkeskommune, samt gjennom midler fra Landbruksdirektoratet og NIBIO.
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Prosjektleder Øyvind Kaste