Påvirkning av skogbruk på vann

 Påvirkningene fra skogbruk på vann vil blant annet avhenge av:

• Stadium i livssyklusen
• Type hogstmetoder og når på året de utføres
• Hvorvidt det gjennomføres markberedning, gjødsling, grøfterensking, osv.
• Om tiltaksgjennomføringen er tilstrekkelig og gjennomføres i tide
• Nedbørfeltenes karakteristika (for eksempel hydrologi, topografi, geologi og jordtyper)

De viktigste påvirkningene er listet under. 

Hydromorfologiske endringer:

• Økt vannføring og høyere flomtopper som følge av fjerning av vegetasjon, grøfting, skogsbilveier og kjøretraseer.
• Økt erosjon og sedimenttransport som følge av økt vannføring, arealer med mindre vegetasjon enn tidligere, fjerning av vegetasjon langs vassdrag (kanterosjon), og erosjon i skogsbilveier og kjøretraséer.
• Endret elveløpsmønster som følge av grøfting, gamle fløtningsdammer og skogsbilveier, inkludert vandringshinder for fisk.
• Fjerning av vegetasjon langs med vassdrag vil endre lysforhold og vanntemperatur i bekker og elver, og dermed gi endrede leveforhold for både flora og fauna. 

Vannkvalitet:

• Skogsdrift kan påvirke vannkvalitet i flere faser. Etter hogst trekkes ikke lenger næringsstoff og vann opp i trærne, og rester etter hogsten (døde røtter, greiner og løv/nåler) brytes ned og kan lekke næringsstoffer og metaller til jordvann og vassdrag. Gjødsling, markberedning og vedlikehold/opprensking av eksisterende grøfter kan også påvirke vannkvaliteten.
• Grøfting av myr kan gi økt avrenning av organisk materiale, næringsstoffer og metaller, og dette kan vare i flere tiår etter grøftingen.
• Gjødsling av skog kan gi økt avrenning av næringsstoffer til vann, særlig hvis gjødslingen ved en feil skjer for nær vassdragene. Effekten er oftest ikke langvarig så lenge trærne trekker opp næringsstoffene, men det er observert økt nitrogenutvasking i 5-10 år etter hogst.  
• Fjerning av trær langs vannkanten kan gi økt erosjon og dermed økte konsentrasjoner av sediment og næringsstoffer i vann. Dette kan mulig forsterkes ved markberedning, men det finnes foreløpig få studier om dette.
• Tungmetaller, inkludert kvikksølv, frigjøres fra trærne når skogen hogges, men utvaskingen varierer avhengig av bl.a. når på året skogen hogges (mindre tap ved frossen jord enn ved fuktig jord). Også markberedning kan gi økt utvasking av metaller til vann i våte perioder.

Akvatisk økologi:

• Fjerning av kantvegetasjon øker lystilgang og temperatur, noe som fremmer algevekst, og kan øke tilførsler av sediment og næringsstoff til vann, samt gi tilslamming av gyteområder. Alt dette har en negativ virkning på både laksefisk og annet liv i vann.
• Skogsbilveier og gamle fløtningsdammer kan utgjøre vandringshindre for fisk.
• Grøftesystemer med tilhørende endret hydrologi og vannkvalitet kan påvirke bunndyrsamfunn og fisk.
• Det er sannsynlig at næringsstoffavrenning fra skogsdrift kan øke eutrofibelastningen, men det finnes få studier som primært har sett på skogsdrift som viktigste årsak til eutrofiering.
• Tungmetaller, inkludert kvikksølv, frigjøres fra trærne når skogen hogges. Disse tungmetallene oppkonsentreres i næringskjeden, og kan bl.a. føre til at enkelte arter har problemer med å reprodusere. Fisk som spiser fisk, har i enkelte vann og vassdrag så høye konsentrasjoner av kvikksølv at Mattilsynet har utstedt kostholdsråd.