Vannmiljøtiltak i skog

Det utføres flere miljøtiltak i skogbruket i Norge. Langt de fleste av disse tiltakene ligger inne i skogbrukets egen sertifiseringsordning Norsk PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification) Skogstandard. På denne siden finner du en oversikt over de viktigste tiltakene knyttet til vannmiljø, samt informasjon om tilskuddsordninger.

God kantsone
Gode kantsoner, gjerne med flersjiktet skog med løvtrær, er viktig for livet i skogsbekkene. Foto: Eva Skarbøvik
Om Kantsoner i jordbruksområder

   

 

     

Tiltak_fjerne_rester.jpg
Ett av tiltakene i norsk PEFC skogstandard er å fjerne hogstrester fra bekker og andre vannforekomster. Foto: Helene Gabestad.

 

Tiltak for å beskytte vannmiljøet ved skogsdrift

Det finnes flere ulike tiltak som kan redusere avrenning til vann ved skogsdrift. De kanskje viktigste er å unngå aktiviteter nær vannstrengen, herunder å 

  • Bevare kantvegetasjonen mot vannforekomster (ca. 10-15 meters bredde er angitt i PEFC, men her er det behov for forskning for å vurdere hvor bred sonene bør være for å opprettholde en god økologisk funksjon).
  • Ikke gjødsle skogen i nærheten av vannforekomster (25 meter, 50 meter ved dårlig presisjon, ihht PEFC).
  • Ikke markberede nært vann (urørt 5 meter sone i tillegg til kantvegetasjonssonen, ihht PEFC).
  • Sørge for skånsom kryssing av bekker med midlertidige 'bruer'. 
  • Unngå hjulspor som gir økt avrenning av vann og jordpartikler.
  • Ved grøfterensking skal ikke vannet ledes rett ut i bekk, elv eller innsjø.
  • Rydde bort hogstrester fra vannforekomster.
  • Sørge for at skogsbilveier anlegges slik at de ikke øker faren for sedimenttransport og nedslamming av skogsbekker, samt at de ikke skaper vandringshindre for fisk. 

 

Gode kantsoner er uhyre viktig for livet i skogsvassdragene. Dette er vist gjennom en rekke undersøkelser, se lenker til venstre. Kantsonene bør være flersjiktet og helst ha løvtrær med gode røtter som armerer jorda. Eksempler er or, pile- og vierkratt, men også bjørk tåler miljøet i kantsonen. 

I Norge finnes i dag store områder med ensjiktet granskog. Hvis høye grantrær blir stående igjen langs med bekken vil de ofte velte, siden de ikke lenger har støtte av nabotrærne. I slike tilfeller kan Statsforvalteren tillate at det hugges helt inntil bekken. Det finnes imidlertid ikke klare bestemmelser eller gode nok virkemidler som sørger for planting og oppvekst av løvtrær og mer mangfold i kantsonene etter hogst. 

Kravene i PEFC Norsk Skogstandard

I praksis kommer nesten alle skogbruksprodukter på det norske markedet under PEFC-ordningen. I tillegg bruker noen selskap FSC (Forest Stewardship Council)-sertifisering. Omtrent 3 prosent av Norges skogareal er FSC-sertifisert ifølge data fra Sundnes m.fl. (2020) (se under Publikasjoner nederst på siden).

I PEFC-standarden er det spesielt kravpunkt 27 Vannbeskyttelse som er viktig for vannkvalitet, men andre kravpunkter er relevante, som kravpunkt 14 Terrengtransport, kravpunkt 28 Myr og sumpskog, samt kravpunkt 16 Markberedning. For detaljer om disse henviser vi til standarden, se lenke til venstre. 

Tilskudd til miljøtiltak i skog

Tilskudd til miljøtiltak i skog reguleres gjennom §6 i NMSK-forskriften (se også under Lover og forskrifter - lenker i venstre kolonne). 

I områder med skogbruk «kan det gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner». Tilskudd kan (per 1. oktober 2023)  gis til følgende tiltak:

  • Dekning av merkostnader eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdier.
  • Delvis dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier, der hensyn til disse krever at skogeieren avstår fra hogst eller legger om skogsdriften.
  • Dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå veibygging som vil redusere «villmarkspregede områder».

 

Publikasjoner

Til dokument

Sammendrag

While the role of forestry in mitigating climate change is increasingly subject to political commitment, other areas, such as water protection, may be at risk. In this study, we ask whether surface waters are sufficiently safeguarded in relation to the 2015 launch of a series of measures to intensify forest management for mitigation of climate change in Norway. First, we assess how impacts on water are accounted for in existing regulations for sustainable forestry. Secondly, we provide an overview of the impacts of forestry on water quality relevant to three support schemes: afforestation on new areas, increased stocking density in existing forests, and forest fertilisation. Lastly, we assess the uncertainties that exist with regard to surface waters in the implementation of these measures. We find that the safeguards in place are adequate to protect water resources at the point of initiation, but there is a large degree of uncertainty as to the long-term effect of these mitigation measures.