Forebyggende tiltak mot rovviltskader på sau
Gjennom de 20 siste årene er det prøvd ut mange forebyggende og konfliktdempende tiltak mot rovviltskader på sau. De tiltakene som har vist seg å ha best forebyggende effekt mot rovdyrskader på sau er de som skiller sau og rovvilt i tid og/eller rom. Siden rovdyrart, rovdyrtetthet, beiteområdets beskaffenhet (topografi, vegetasjon med mer) og driftsmåte varier mye, vil det være behov for kombinasjonsløsninger tilpasset den enkelte bruker.
I 2018 ble det erstattet nær 17000 søyer og lam tatt av fredet rovvilt i Norge, til en erstatningssum på 43 millioner kroner. Av de rovviltdrepte sauene, er det jerven som tar mest (32 %) fulgt av gaupe (17 %), ulv (16 %), og bjørn (14 %). Kongeørn stod for 7 % av tapene, mens en del kadaver ikke kunne spesifiseres mht. rovviltart (14%). (Kilde: Rovbase).
Tapstall og skadegjørere kan variere mye mellom år på beitelags- og besetningsnivå, men generelt har tapsomfanget grunnet fredet rovvilt gått stødig nedover de senere årene. Hovedårsaken til dette er flytting av sau til mindre rovdyrutsatte beiteområder, mer kontrollert beitedrift og andre forebyggende tiltak som skiller beitedyr og rovvilt i tid og rom.
De mest effektive tiltakene er:
- Flytting av sau til mindre rovdyrutsatte beiter
- Beiting på innmark eller gårdsnært areal
- Rovdyravvisende inngjerding
- Tidlig sanking
- Bruk av beredskapsarealer
- Bruk av vokterhund, under visse forutsetninger
Publikasjoner
Til dokument
Forfattere
Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Erling Meisingset Atilla Haugen Joachim Bernd Heppelmann Jonas Nordhaug Myhre Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
There is an increasing use of carcass detection dogs to find remains of dead livestock in Norwegian rangelands. But how effective are these dogs actually? • We compared the efficiency of approved carcass detection dog equipages (CDEs, i.e., dog and man) with people searching for sheep carcasses without dogs. • CDEs found significantly more carcasses than people without dogs, and kilometers traveled and minutes spent per carcass detection indicated that dogs were >3x as effective in their search. However, CDEs found only 1 in 4 of the carcasses laid out experimentally. • The training program for CDEs in Norway is now adjusted to improve the quality of the equipages. • The effort of sheep CDEs is important to Norwegian sheep farmers applying for compensation because of the increase in percentage of proven losses caused by protected carnivores. • In the future carcass detection dogs in Norway could be used for wildlife conservation and management tasks.
Til dokument
Forfattere
Inger Hansen Geir-Harald Strand Olve Krange Jenny Mattisson Ole-Gunnar Støen Signe Kårstad Svein Eilertsen Erlend Winje Lars Bendik Austmo Ketil Skogen Henrik LindhjemSammendrag
Denne rapporten gir en vurdering av hvorvidt praktiseringen av Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) har god måloppnåelse, om den kan realiseres på en bedre måte enn i dag og i så fall hvordan. Arbeidet bygger på litteratur- og dokumentstudier samt intervjuer av representanter for beitenæringene og landbruks- og miljøforvaltningen. Oppdraget omfatter a) en utredning av hvordan FKT-ordningen er organisert, hvilke tiltak som har mottatt støtte og omfanget av støtten som er gitt, b) en vurdering av effekten av forebyggende tiltak, effekten av tiltak som kan øke kunnskapsgrunnlaget og effekten av konfliktdempende tiltak og c) en beskrivelse og drøfting av forslag til tiltak og forskriftsendringer som kan gi forbedret måloppnåelse for FKT-forskriften samt en samfunnsøkonomisk vurdering av disse.
Sammendrag
Dette faktaarket setter fokus på kunnskapen vi har om rødrev som skadevolder på lam i Norge. Tapsomfanget til rødrev varierer mellom områder og år, og kan variere mellom enkeltbruk fra ingen eller liten, til en vanlig tapsårsak.
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er i dag økende bruk av kadaverhunder til søk etter døde sauer i tapsutsatte beiteområder. Målet med dette prosjektet var å dokumentere hvor effektivt kadaversøk med hund er, sett i forhold til kadaversøk uten hund. Godkjente kadaverhundekvipasjer ble testet mot tilsvarende søk uten hund over en avgrenset periode i to forsøksopplegg: 1) i 0,5 km2 store felt med utlagte kadaver (eksperimentelle felt) og 2) i 4 km2 store delområder av tapsutsatte beiter (reelle felt). Totalt 16 hundeekvipasjer og 16 søkspersoner uten hund deltok i studien. I de eksperimentelle feltene fant kadaverhundekvipasjene signifikant flere av kadavrene som var lagt ut enn feltpersonell uten hund (23,8 % mot 2,5 %). Hundene fant like ofte kadavre som var antatt å være vanskeligst å finne (ferske og gjemte), som de som var antatt å være enklest å søke etter (gamle og åpne). I de reelle feltene var tallverdiene for antall kadaver funnet, antall ferske kadaver, antall gamle kadaver og antall kadaverfunn som lå åpent til nesten dobbelt så store ved bruk av hund sammenliknet med uten. Videre var effektiviten i søkene målt i antall kilometer per kadaverfunn og minutter per kadaverfunn godt over tre ganger så stor for kadaverhundekvipasjene. Søkspersonell uten hund fant ikke kadaver som lå gjemt, verken i eksperimentelle eller reelle felt, samme hvor systematisk søket var. På dette punktet var hundene helt overlegne. Totalt sett ble det funnet få, dagferske kadaver i de reelle feltene og dokumentasjonsgraden var lav. Forsøkets avgrensninger i tid og rom vanskeliggjorde dette. Resultater fra de eksperimetelle feltene viser imidlertid at kadaverhundekvipasjene ikke fant mer enn hvert fjerde av de utlagte kadavrene. Det kan derfor være grunn for Norske Kadaverhunder til å se nærmere på sitt eget kursopplegg og godkjenningsordning. Prosjektet har styrket vår mening om at kaversøkende hunder har sin største effekt når de benyttes i forbindelse med, eller ved mistanke om, en akutt skadesituasjon forvold av rovvilt. I slike situasjoner bidrar hundene, gjennom systematisk søk over et begrenset område, til å kartlegge skadeomfanget. Opprettelsen av kommunale/regionale kadaverhundlag og et beredskapsteam bestående av fellingslag med spisskompetente kadaverhundekvipasjer og sporingsekvipasjer, kan være veien å gå.
Til dokument
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Den norske rovviltpolitikken har en todelt målsetting om å sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftige beitenæringer. Disse målene skal oppnås gjennom en geografisk differensiert rovdyrforvaltning. I henhold til siste tilgjengelige versjon av Miljødirektoratets digitale kart over «Forvaltningsområder for rovdyr» (datert 6.9.2012) utgjør forvaltningsområdene for gaupe, jerv, bjørn og ulv om lag 55 % av Norges landareal. Innenfor disse rovviltprioriterte områdene finner man 53 % av de som driver aktivt landbruk i Norge; 60 % av alt jordbruksareal i drift; 30 % av landets sauer og lam; og halvparten av arealet som benyttes av samisk reindrift. Med dette som kontekst skal utredningen på en objektiv måte belyse rovviltbestandenes betydning for utviklingen i landbruket. Utredningen skal også vurdere om tilpassingen av beitenæringen i prioriterte rovviltområder, og tilretteleggingen for beitebruk i prioriterte beiteområder, er gjort på en hensiktsmessig måte.
Til dokument
Forfattere
John Durrus Linnell Ole-Gunnar Støen Inger Hansen Svein Eilertsen Øystein Flagstad Vincenzo Gervasi Henrik Brøseth Jon Swenson John OddenSammendrag
Den regionale rovdyrnemnda i Midt-Norge (region 6) har satt i gang en evaluering av enkelte deler av den regionale forvaltningsplanen. I den sammenheng har rovviltnemnda bedt om innspill fra forskningsmiljøa for å kartlegge muligheter og eventuelle konsekvenser av foreslåtte endringer i forvaltningen av bjørn og jerv i regionen. Norsk institutt for naturforskning (NINA), Bioforsk og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) fikk i oppdrag å samarbeide om en slik kartlegging. Det ble bedt om faglige råd innenfor tre tematiske områder. Den første oppgava var å vurdere potensialet i, og konsekvensene av, en eventuell flytting eller endring i yngleområdet for bjørn i regionen. Evalueringen konkluderte med at det var urealistisk å forvente at reproduserende binner vil etablerer seg i andre områder enn det nåværende yngleområdet i Nord-Trøndelag, på grunn av den lave spredningsevnen hos binner og fordelingen av prioriterte beiteområder i naboregionen. Selv om en fikk reproduserende bjørn i et eventuelt nytt område, vil en slik endring ha flere negative konsekvenser: (1) Det vil ta lenger tid å nå det regionale bestandsmålet. (2) Populasjonen i et eventuelt nytt område vil være mindre stabil. (3) Konflikten med husdyr vil øke fordi nye beiteområder blir eksponert for bjørn, og en ikke fullt ut kan dra nytte av tapsforebyggende og konfliktdempende tiltak som er gjennomført eller er under gjennomføring i tilknytning til det eksisterende yngleområdet. Den andre oppgaven var å svare på et sett spørsmål knyttet til konsekvensene av en endring i yngleområdet for jerv i Sør-Trøndelag fylke ved å fjerne Forollhogna fra den nåværende sonen for yngling. Evalueringen konkluderte med følgende: (1) Dette vil ikke ha dramatiske effekter på nivået av genflyt mellom den relativt isolerte sørvestlige norske delpopulasjonen og den skandinaviske hovedpopulasjonen. (2) Det er nok rom innen den gjenværende sonen til at fylket fortsatt kan oppnå målet om tre årlige ynglinger. Flere ynglinger innen den gjenværende sonen vil føre til at tettheten av jerv øker lokalt, og dermed kan en også forvente en økning i konfliktnivået med både tamrein og sau i dette området. (3) Endringer i jervepopulasjonen vil ha begrenset effekt på villreinpopulasjonen. (4) Forollhognaregionen ligger innen et nettverk av vernede områder med ulike verneformål, som inkluderer både bevaringen av et intakt fjelløkosystem og et kulturlandskapsområde med høy biodiversitet. Å oppnå begge disse målene vil kreve en ny tilnærming som tillater både jerv og en økning av antallet beitende storfe i området. (5) Mangelen på koordinering mellom forvaltningssoner på tvers av fylkesgrenser i Forollhogna skaper en vanskelig situasjon for alle involverte parter. Det er sterkt anbefalt at endringer i forvaltningen av jerv blir koordinert mellom de tre forvaltningsregionene som har jerv i Sør-Norge. Den tredje oppgaven fokuserte på beitepotensialet i Forollhogna. Eksisterende data indikerer at det er et signifikant potensiale for å øke tettheten av husdyr i området, og at en økning i antall husdyr (spesielt storfe) faktisk er nødvendig for å oppnå målene om å bevare dette biodiversitetsrike kulturlandskapet. Jerv, bjørn, sau, tamrein, rovviltnemnda, konflikt, yngleområde, sonering, wolverine, bear, sheep, semi-domestic reindeer, zoning, conflict
Sammendrag
Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en gjennomgang av virkemiddelbruken for finansieringsordningen Forebyggende og konfliktdempende tiltak (FKT) i rovviltregion 6 i perioden 2008-2012. Dokumentene som danner grunnlaget for evalueringen, er hovedsakelig tiltakshavernes søknader og rapporter til Fylkesmannen om erfaringer med gjennomførte tiltak, samt Fylkesmennenes årlige rapporteringer til Direktoratet for naturforvaltning om fordeling av FKT-midler. Rovviltregion 6 utgjør Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Datagrunnlaget Bioforsk har fått tilgang til medfører imidlertid at rapporten i hovedsak legger vekt på Nord-Trøndelag, samt til en viss grad Sør-Trøndelag. Det er gjort en faglig begrunnet evaluering av de ulike forebyggende tiltak, sett på brukernes egne erfaringer med tiltakene, og det er gitt anbefalinger for prioriteringer framover i tid. Innledningsvis er det gitt en oversikt over rovviltforvaltningen og sauenæringa i region 6. Etter ønske fra Fylkesmannen har vi ikke evaluert tiltakene rovviltavvisende gjerder, radiobjeller og omstilling til annen næring, da disse tiltakene har blitt evaluert tidligere. Gjenstående tiltak som har blitt prioritert via FKT-ordningen i perioden 2008-2012, og som er beskrevet og vurdert i denne rapporten er: Utvidet tilsyn, tidlig sanking, forsinket slipp, flytting av sau til annet beite, gaupeklaver, vokterhund og uttak av rovvilt. […]
Vitenskapelig – Sau på øy, godt alternativ til fjellbeite
Vibeke Lind, Norvald Ruderaas, Rolf Rødven
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med NINA, Bioforsk Øst Løken og Norsk Sau og Geit på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland utført en evaluering og prioritering av forebyggende tiltak i rovviltregion 3. Tiltakene er vurdert i henhold til føringene gitt i ny forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak, og det er spesielt fokusert på tiltak rettet mot jerv i jerveprioritert område. De mest benyttede forebyggende tiltak i rovviltregion 3 de siste fem år er: Utvida tilsyn med og uten bruk av kadaversøkende hunder, skadefelling, elektronisk overvåking av beitedyr (radiobjeller og merkeavlesere) samt tidlig nedsanking. En evaluering og prioritering av disse tiltakene er gitt. Videre er erfaringer og strategier knyttet til tiltak som fysisk skiller rovvilt og beitedyr innhentet fra kommuner i jerveprioritert område, og en vurdering av mulighetsrommet for slike tiltak er foretatt.
Sammendrag
Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med NINA, Norsk Sau og Geit og Bioforsk Øst Løken på oppdrag av Fylkesmannen i Oppland utført en evaluering og prioritering av forebyggende tiltak mot gaupe i rovviltregion 3. Dette er en tilleggsoppgave til tidligere evalueringsoppdrag med hovedfokus på jerv i Oppland, publisert i Hansen m.fl. (2013) - Bioforsk rapport 8(45) 2013. I henhold til mandatet har vi fokusert på tiltak rettet mot gaupe i gaupeprioritert område og til føringene som går fram av den nye forskriften for bruk av midler til FKT (http://lovdata.no/), spesielt mht. mulighetene for gjennomføring av tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr, § 5a. Denne evalueringen er basert på en gjennomgang av kjent faktabasert kunnskap og generelle prinsipper. Våre anbefalinger er listet opp nedenfor og ytterligere prioriteringer er synliggjort i kapittel 6 i rapporten. I henhold til forskrift om forebyggende tiltak mot rovviltskader,§ 5b, anbefaler vi Fylkesmannen å skjerpe inn kravene ved bevilgning av midler til utvida tilsyn. Det anbefales i hovedsak å bruke midler til utvida tilsyn i akutte skadesituasjoner. Utvida tilsyn bør kombineres med bruk av kadaverhund, da sannsynligheten for å oppdage en skadesituasjon og antall kadaverfunn øker, selv om ikke kadaverhunder i særlig grad har bidratt til å øke dokumentasjonsgraden av rovviltdrepte dyr. Ved bevilgning av midler til utvida tilsynsaktivitet med hund anbefaler vi at det kreves bruk av godkjente kadaversøksekvipasjer. Dessuten må fargekoding av alle søyer (identisk merking for alle beitelag), vaktlister samt dokumentasjon over tilsynsruter og timelister kreves ved tilskudd til alle former for utvida tilsyn. Dersom avklaring av tapsårsaker er et mål, bør man i gaupeutsatte områder i Oppland, der det hovedsakelig er lam som går tapt, i framtida satse på elektronisk overvåkingsutstyr med mortalitetsfunksjon som også kan gi informasjon om status på lammene. Tidlig nedsanking som akutt tiltak benyttes allerede i nokså stort omfang i fylket overfor jerv, bjørn og ulv. Planlagt tidlig nedsanking er et godt tiltak i kronisk utsatte jerveområder. Begge former for tidlig sanking er imidlertid mindre aktuelt overfor gaupe. I alle tilfeller bør tidlig sanking koordineres med midler bevilget til opparbeidelse av beredskapsarealer. Bruk av beredskapsareal er et tiltak som skiller beitedyr og rovdyr i tid og rom, og tiltaket har utvilsomt en meget god og varig effekt. Opparbeiding av beredskapsareal er en forutsetning for muligheten til akutt tidlig nedsanking og vil i mange tilfeller også være en forutsetning for ytterligere bruk av tiltakene forsinket slipp og planlagt tidlig nedsanking. På generelt grunnlag anbefaler vi en sterkere satsing på beredskapsarealer i fylket, selv om dette tiltaket tradisjonelt ikke har vært mest benyttet i forhold til gaupeskader. Gaupa i Sør-Norge beveger seg sjeldent over skoggrensa, og flytting av sau bort fra skogsbeite vil ha en god og langsiktig tapsreduserende effekt, forutsatt at det ikke er jerv i området. Vi mener derfor at dette tiltaket bør ha høy prioritet i områder med målsetning om reproduserende gaupe. Tilgang på beiteareal i fjellet kan imidlertid være en begrensende faktor for i hvilket omfang dette tiltaket kan benyttes i rovviltregion 3. Forskriftsmessig oppført, er rovdyravvisende elektriske gjerder et meget godt forebyggende tiltak. Men tiltaket er ressurskrevende, både mht. investeringer, oppføring, ettersyn og årlig vedlikehold. Tiltaket bør derfor prioriteres til besetninger med svært høye, årlige tap til rovvilt der det finnes få alternative løsninger. Vokterhunder på inngjerda beite er et effektivt tiltak som i større grad bør prøves i gaupeprioritert område i rovviltregion 3. Vokterhunder brukt på denne måten vil fungere som en forsterkning av gjerdet og vil kunne være et mer fleksibelt og rimeligere alternativ til rovviltavvisende gjerde.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en gjennomgang av ulike forebyggende og konfliktdempende tiltak som har blitt finansiert av Fylkesmannen i Nordland i perioden 2000-2009. Det er tatt utgangspunkt i saksdokumenter hos Fylkesmannen, samt data fra erstatningsoppgjøret (Rovbase.no) og Organisert beitebruk. Prosedyrene for finansieringsordningen er også vurdert.
Sammendrag
Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. I løpet av en tre-års periode har Bioforsk Nord Tjøtta kartlagt åtte sauebesetninger med tilhørende fem beiteområder i Indre Namdal, som benytter denne driftsformen. Målet med prosjektet er å finne en god balanse mellom arealgrunnlaget og dyretall ved hjelp av estimering av beitekapasitet, og velferdsvurdering av sauene for å sikre god dyrevelferd og tilfredsstillende kjøttproduksjon på inngjerdete beitearealer. Dette prosjektet viser at det er mulig å oppnå tilfredsstillende dyrevelferd og produksjonsresultater på inngjerdet beite men at det krever en del oppfølging av dyrene i beitesesongen, spesielt med hensyn til parasittproblematikk og beitetilgang.
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Bruk av kadaversøkende hunder bidrar til funn av langt flere kadaver enn om man ikke benytter seg av hund. Imidlertid er det vanskelig å søke gjennom store utmarksarealer i tilstrekkelig omfang. Smestad-metoden er en metode som er godt tilpasset bruksformålet og ambisjonsnivået i sauenæringa. Dersom kadaversøkende ekvipasjer skal gå i lønnet tilsyn bør det være et krav at de har godkjent prøve (under utarbeidelse). Ytterligere informasjon om kadaversøk og kurs finnes på nettsidene www.kjellsmestad.no, www.viltskadesenter.no og http://www.rovvilt.net/.
Sammendrag
Vokterhunder benyttes i dag i flere land som forebyggende tiltak mot rovviltskader. Tiltaket har generelt vist en sterk tapsreduserende effekt. De fleste bruksmåter i utlandet er basert på at vokterhunden sosialiseres på sau i tidlig valpealder. Hunden vil dermed oppfatte sauene som sine flokkmedlemmer som den vil forsvarer mot rovvilt. Et effektivt forsvar forutsetter imidlertid at sauene går i flokk. Det norske saueholdet er karakterisert ved at sauene beiter spredt på store utmarksarealer. For at bruk av vokterhund skal kunne bli et effektivt tiltak i Norge, må derfor sauene samles, enten ved gjeting eller ved bruk av inngjerdede beiter. Alternativt kan man finne nye måter å bruke vokterhund på som er bedre tilpasset det tradisjonelle norske saueholdet. Av de sju ulike bruksmåter for vokterhund som er beskrevet, anbefales to metoder under norske forhold: vokterhunder på patrulje og vokterhunder på inngjerdet beite. Den første metoden krever ikke at sauene går i flokk og er dermed tilpasset det norske beitebruket. Den sistnevnte metoden krever en omlegging av beitedrifta, men har imidlertid vist seg å ha bedre tapsforebyggende effekt. Den forebyggende effekt er diskutert opp mot tiltakets kostnader og ulemper, som arbeidsinnsats, reduserte slaktevekter, gjerdehold og et utvidet innmarksbruk. Ulike bruksmåter krever ulik styrke av sosialisering mellom hund og sau. En beskrivelse over sosialiseringsopplegget i forhold til bruksmåte er gitt. I tillegg gir veilederen også nyttige tips om rasevalg, valg av valp og dressur.
Til dokument
Forfattere
Liv Jorunn HindSammendrag
Denne rapporten gir en vurdering av erfaringer og holdninger til driftsomstilling som et tiltak i spesielt utsatte rovviltområder. Vi har tatt utgangspunkt i en skriftlig spørreundersøkelse av informanter som jobber eller har jobbet innen sauenæringa i Lierne kommune i Nord-Trøndelag.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vokterhundprinsippet baserer seg på en gjensidig sosial binding mellom hund og sau. Sosialiseringsmetoden er avhengig av bruksmåte og jo mer selvstendig hunden skal jobbe i lag med sau, dess sterkere sosial binding til sau kreves. Under norske forhold må imidlertid vokterhunder sosialiseres tilstrekkelig på mennesker.
Sammendrag
Styrt beitedrift ved bruk av inngjerding kan være en løsning for å unngå store tap til rovvilt. Det er imidlertid en oppfatning at denne driftsformen kan være en utfordring med hensyn til dyrevelferd, helse og kjøttproduksjon. Dersom dyreantall er tilpasset beitekapasiteten, viser foreløpige resultater ingen reduksjon i slakteresultater eller velferd.
Sammendrag
Kraksletta sankelag på Østre Malangshalvøya har over år slitt med svært høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. I alt sju besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var god, med enkelte besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Utvidet bestandsregistrering av fredet rovvilt viste at både jerv og gaupe bruker halvøya. Forskjellig områdebruk kan ha betydning for tapstallene med henblikk på rovvilt.
Sammendrag
Rapporten evaluerer effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold i to besetninger i Tana i 2007 og er en oppfølging av undersøkelser foretatt i 2006 (Bioforsk rapport 16/2007). Undersøkelsen sammenligner de to forsøksbrukene med et kontrollbruk i samme område. Ut fra de forutsetninger og beregninger som er lagt til grunn, kan man slutte at en driftsform med tidlig lamming ikke vil svare seg økonomisk, dersom en tar hensyn til kostnader forbundet med økt plassbehov. Disse kostnadene må anses som betydelige, dersom ekstraarealet ellers kunne vært benyttet til flere dyr. Vurderingene må imidlertid settes opp mot bedre dyrevelferd ved redusert lidelse/redusert tap av dyr på beite.
Sammendrag
Selv om de økonomiske beregningene viser at tidlig lamming på grunn av behov for ekstra avlastningsareal kommer til kort overfor tradisjonell drift, er det ikke alt som kan måles i kroner og ører. Det må i vurderingene tas med at dyrevelferden har økt ved redusert lidelse/tap på beite. Også bondens oppfatning av situasjonen betyr mye. Dersom man slipper unødig engstelse for dyrenes velferd på beite, er dette positive element som bør vektlegges. Det ligger også et inntjeningspotensial ved denne driftsmåten i form av redusert behov for tilsyn med flokken i forbindelse med uro og tap (ikke tatt med i regnskapet). Vår oppfatning er at bruk 1 og 2 har vært svært fornøyd med ordningen med tidlig lamming, også mht produksjonsresultater.
Sammendrag
Det foreligger fra før lite data om tiltaket tidlig lamming som et forebyggende tiltak mot rovdyrtap. Undersøkelsen bygger på to bruk i Tana i Finnmark som har prøvd denne metoden de siste fire år. Reduksjon i tap og økte inntekter ved å ha slaktemodne lam tidlig på høsten dekker merkostnadene ved økt fôrforbruk pga lengre innefôringstid etter lamming, og gir i tillegg et positivt økonomisk bidrag til merarbeid og ekstra huskostnader. Datagrunnlaget er basert i hovedsak på resultatet fra 2006, der de to forsøksbrukene er sammenlignet med et kontrollbruk i samme område.
Sammendrag
Flere forebyggende tiltak mot tap av sau til freda rovvilt i Norge er blitt testet. Å skille sau og rovvilt i tid og rom er ansett som det mest effektive tiltaket for å løse kroniske rovviltproblemer. I et forsøk ble sau flyttet fra et fjellbeite til tre ulike typer beite i lavlandet. Gjennomsnittlig daglig tilvekst og slakteresultater hos lam som beitet enten på fjellet eller i lavlandet gjennom sommeren ble sammenlignet.
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovdyrklaver, også kalt gaupeklaver, har vært benyttet på lam som forebyggende tiltak siden starten på 1990-tallet. Mange fylker har vært involvert i slike prosjekt, men det er kun i Buskerud, Sør-Trøndelag og i Nord-Trøndelag bruken av gaupeklaver har blitt fulgt opp i mer enn to år. Grunnen til at mange har avsluttet prosjektene sine etter ett til to år er mangel på en klar forebyggende effekt av tiltaket. Variasjonen i lammetap har vært stor både mellom områder og mellom år i samme område. Det samme gjelder variasjon i lammetap med hensyn på hvilken type klave som har blitt benyttet. Til tross for dette viser denne undersøkelsen at de aller fleste forsøkene har ført til at lam med klaver har hatt lavere dødelighet i forhold til lam uten klaver, både i og mellom besetninger.
Sammendrag
Flytting av sau til et mindre rovdyrutsatt beiteområde har naturlig nok god tapsforebyggende effekt. Kostnadene ved tiltaket kan imidlertid bli betydelige, men det finnes gode støtteordninger til slike formål.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Mange dyrearter utvikler avsky overfor typer av fôr som tidligere har ført til uvelhet eller sjukdom. Koblingen mellom handling (eting av bytte) og konsekvens (uvelhet) etableres raskt og har langvarig virkning. Kan tilsvarende form for assosiasjonslæring tenkes utnyttet hos våre store rovdyr som et forebyggende tiltak for å redusere rovdyrskader på bufe?
Til dokument
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Utsatt slipp til utmark om våren og tidlig nedsanking av sau om høsten kan bidra til å redusere tapene av sau og lam til rovvilt. Tiltaket krever god tilgang på inngjerdete beitearealer. Det er viktig at vegetasjonen på de tidlige høstbeitene har vært høstet tidligere i sesongen for å sikre god beitekvalitet. Bruk av kunstgjødsel og mekanisk beitepusser er aktuelle metoder for å sikre tilstrekkelig beite av god kvalitet. Tilsyn av dyra er viktig.
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tradisjonelt bruk av vokterhunder har hatt god tapsforebyggende effekt i utlandet, men et effektivt predatorvern forutsetter at sauene går i flokk. Dersom vokterhund skal bli et effektivt tiltak under norske forhold må sauene samles bedre. Alternativt kan nye bruksmåter tilpasset utmarksbasert beitedrift utvikles. Patruljeringsmetoden er en ny bruksmåte som kan være aktuell på utmarksbeiter i Norge.
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Utprøvinger med vokterhunder som forebyggende tiltak i Norge startet midt på 1990-tallet. Fire ulike bruksmåter er evaluert, hvorav to kan anbefales under norske forhold.
Rapport – Forebyggende tiltak mot rovviltskader. Antipredatoratferd hos ulike saueraser
Inger Hansen
Til dokument
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Arter som blir utsatt for predasjon gjennom mange generasjoner utvikler såkalte antipredatorstrategier, d.v.s. atferder som reduserer sannsynligheten for å bli tatt av rovvilt. Nålevende ville sauer viser sterk antipredatoratferd, men hvordan er det med de mer domestiserte rasene?
Rapport – Standard - forebyggende tiltak mot rovviltskade. Bruk av vokterhunder i Norge
Inger Hansen
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Patrolling with livestock guard dogs in mountain rangelands in Norway was evaluated as a method to prevent predation in areas with widely dispersed sheep. In contrast to the traditional use of guard dogs, patrol dogs are closer socially bonded to people and follow a range inspector around. Range inspection was performed in 5 h bouts during three nights per week. The method was tested during three summer seasons in a total of eight sheep flocks grazing in three different mountain ranges. In total, three inspectors and four dogs were involved. Significant reductions in the number of sheep lost were achieved in one of the study areas. Lack of significance in the other areas were mainly due to the size of the area and qualities of the dogs: the range to be patrolled by one man/dog unit should not exceeed 10-12 km2, and the dogs should be experienced guard dogs, which are properly socialized for this method.
Sammendrag
Løse vokterhunder brukt i kombinasjon med tilsyn har gjennom utprøving i åtte besteninger fordelt på tre beiteområder i Hattfjelldal vist en tapsreduserende effekt i to av områdene. Ser man hele forsøksmaterialet under ett, har likevel ikke tiltaket hatt signifikant effekt.
Sammendrag
En figuranttest for registrering av antipredatoratferd ble utført på rasene gammel norsk steinaldersau, spæl, horna spæl (kun brukt i 1996), norsk pelssau, suffolk, steigar og dala. Totalt ble 174 søyer uten lam testet høsten 1996 og 192 søyer med lam våren 1997. Testen ble gjennomført på innmarksbeite, på en standardisert, inngjerdet bane som målte 60 x 25 m. Midt på banens langsider med en avstand på 20 m var to observasjonstelt satt opp. Disse skjulte observatører og figuranter. Figurantypene var menneske i regnponcho, menneske i regnponcho med hund, tralle, utstoppet jerv på tralle, utstoppet gaupe på tralle utstoppet bjørn på tralle og stor ball på tralle (kun brukt i 1997). Figurantene gikk/ble dratt i en rettlinjet bane fra det ene teltet til det andre. Eksponeringen tok 45 sekunder for alle figuranter, bortsett fra menneske og hund høst 1996 , som kom inn fra banens kortside og gikk provoserende mot saueflokken før de forlot banen etter ca. 75 sekunder...
Sammendrag
Studieturen til USA i april 1996 hadde et tredelt formål: Skaffe oversikt over metoder for å redusere rovdyrskader på bufe brukt i USA. Diskutere bruk og opptrening av vokterhunder under ulike forhold med sauebønder, oppdrettere og forskere. Etablere et forskernettverk innen fagfeltet. Det faglige opplegget var organisert av Dr. Jeffrey Green og Roger Woodruff, ADC (Animal Damage Control), som begge har vært aktive siden 1976 med å etablere bruk av vokterhund som beskyttelse av husdyr mot rovdyrangrep. ADC er en institusjon som sorterer under landbruksdepartementet, driver med utvikling og veiledning av forebyggende tiltak mot skadedyr generelt, og har sine egne forskningssentra. Reisen startet i Denver, Colorado, og gikk vestover gjennom statene Utah, Idaho og Washington med avreise fra Portland i Oregon. Vi besøkte flere forskningsstasjoner, bl.a. National Wildlife Research Center i Ft. Collins og U.S. Sheep experiment Station i Dubois, vi besøkte vokterhundbrukere (sauebønder) og vokterhundoppdrettere. Flere av de forebyggende tiltakene som brukes mot rovdyrskader i USA vil aldri være aktuelt i Norge, bl.a. fellefangst og giftbruk. Men noen lyd-og lyseffekter kan være intressant å prøve. Vi fikk bekreftet at bruk av vokterhund er et av de mest effektive tiltakene (som også verner rovdyrbestanden). I Idaho bruker 100% av de kommersielle saueprodusentene med > 1000 v.f.s. vokterhund som del av driftsopplegget! Vokterhundene var brukt i mange områder med habitattyper som er nokså likt norske forhold. Vi tror det er gode muligheter også i Norge for å bruke hunder som forebyggende tiltak, men dette krever en omlegging av driftsformen til sau som flokker seg godt, evnt. i kombinasjon med gjeting. Dette forutsetter også at hundene er godt preget på sau fra tidlig valpestadium. Mulige problemer med bruk av hund i Norge er bl.a. jaging av vilt, selv om vokterhundene har et svært lavt jaktinstinkt. Videre skaper det strenge hundeholdet i Norge en lav toleransen for løshunder generelt. Det mangler ennå mye på informasjonssiden for å forklare folk hva en vokterhund er og hvordan den arbeider. USA har vært gjennom en 10-15 års vanskelig innkjøringsperiode der ingen har trodd på bruken av vokterhund. Først da sauebøndene selv fikk prøve riktig pregete vokterhunder i egne besetninger - med stor suksess - begynte hjulene for alvor å rulle. I Norge står vi nå i startgropa til den vanskelige innkjøringsfasen, og må nok regne med at det tar tid før vokterhund blir akseptert her hjemme
Prosjekter
.jpg?quality=60)
Hvordan lykkes med sau på inngjerdet areal
Prosjektet skal bidra til at bønder i Østfold og andre områder kan lykkes med driftsformer med sau på inngjerdet areal. I prosjektet vil vi stille sammen eksisterende kunnskap om driftssystemer med sau på inngjerdet areal og fremskaffe ny kunnskap på områder der kunnskapen er mangelfull. At saueholdere lykkes med sau på inngjerdet areal, antas å kunne dempe konfliktene mellom rovvilt og sauehold.
Divisjon for skog og utmark
Vurdering av FKT-ordningen
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet gjort en vurdering av virkemiddelordningen for forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT-ordningen). Dette oppdraget har bl.a. bakgrunn i Riksrevisjonens undersøkelse av norsk rovviltforvaltning i 2019, der et av ankepunktene var at miljøforvaltningen har et svakt grunnlag for å vurdere i hvilken grad de ulike FKT-tiltakene bidrar til god måloppnåelse og om tilskuddsmidlene benyttes effektivt.
Tap av villsaulam på Nesøya - årsaker til tap og forebyggende tiltak
NIBIO skal på oppdrag av Statsforvalteren i Nordland gjennomføre et prosjekt der målet er å vurdere årsaker til tap og iverksette forebyggende tiltak for å redusere tap av villsaulam i en besetning på Nesøya i Nordland.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Animal Sense – Et kompetansesenter for ICT datainnsamling fra dyr
Formålet med prosjektet er å danne et kompetansesenter som skal jobbe med utvikling av sensorteknologi for bruk i landbruk og tamreindrift.
Divisjon for skog og utmark
Teknologi for bedre forvaltning og sikring av utmarksressursen som et fremtidig næringsgrunnlag (Forvaltningsteknologi)
Tap av sau på utmarksbeite er et alvorlig dyrevelferdsproblem. Teknisk innovasjon er en viktig nøkkel for å redusere antall tapte dyr betydelig.
Divisjon for skog og utmark
TechCare – teknologi, småfe og dyrevelferd
TechCare skal jobbe med å gjøre digital teknologi tilgjengelig for småfenæringa med fokus på å sikre god dyrevelferd. Digital teknologi skal tilpasses småfenæringa både på pris og utforming. Og gode eksempel på bruk og løsninger skal vises frem.
Divisjon for skog og utmark
Sm@RT: Sm@ll Ruminant Technology – Precision Livestock Farming and Digital Technology for Small Ruminants