Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sommeren 2023 utlyste Vestfold og Telemark fylkeskommune, sammen daværende Viken fylkeskommune, en tilbudskonkurranse om å utarbeide en digital kartløsning som synliggjør naturlige økosystemtjenester. Kartløsningen er laget for kommunene Sandefjord, Larvik, Porsgrunn, Skien, Notodden, Nome, Ringerike, Aurskog-Høland, Rælingen og Moss. Hensikt med oppdraget er å se klimagassutslipp, klimatilpasning og naturmangfold i sammenheng for å styrke betydningen av grønnstruktur og økosystemer i arealbruksvurderinger. NIBIO har laget en rekke temakart som synliggjør økosystemtjenestene. Denne rapporten gjør rede for temakartene, datagrunnlaget og bruksmåter.
Forfattere
Helene Leirset TysdalSammendrag
I dagens verden med krig og høye priser er matproduksjon og selvforsyningsgrad viktige temaer. Produksjonen av mathvete er viktig for å øke Norges selvforsyningsgrad. Norsk mølleindustri har svært spesifikke kvalitetskrav til kornet de bruker i sine melblandinger. Dette medfører at det tradisjonelt sett har blitt importert mye hvete slik at man har fått hvete som passer møllenes kvalitetskrav. Der det har vært brukt norsk hvete har mesteparten av denne tradisjonelt vært vårhvete. For å øke norsk selvforsyning må det dermed produseres mer hvete som oppfyller disse kvalitetskravene. Produksjon av høsthvete som har større avlingspotensiale kan være et viktig ledd i å øke selvforsyningsgraden, men da må kvaliteten være tilpasset møllenes behov. Formålet ned dette masterarbeidet er å studere hvordan strategier for delt nitrogengjødsling kan påvirke avlingsoppbygningen og proteininnholdet i kornet, og om bruk av N-sensor målinger ved aksskyting/blomstring kan være et hjelpemiddel for å oppnå en mer presis gjødslingsveiledning til bonden. Fem gjødselbehandlinger, fire lokasjoner og tre sorter ble brukt for å undersøke effekten av delt nitrogengjødsling. Hvert felt inneholdt i tilegg tre gjentak hvor hvert gjentak inneholdt alle kombinasjonene av gjødselbehandling og sort. Det ble tatt klippeprøver og N-sensormålinger ved aksskyting og blomstring for å undersøke opptatt nitrogen gjennom vekstsesongen samt undersøke om dette kan brukes til å predikere blant annet proteininnhold ved høsting. Proteininnholdet ble derimot påvirket av både total nitrogenmengde og fordelingen av nitrogen mellom delgjødsling en og to. Proteinprosenten var signifikant høyere for forsøksleddet som fikk 8 kg nitrogen ved første delgjødsel og 6 kg nitrogen ved andre delgjødsling enn forsøksleddet som fikk 14 kg nitrogen ved første delgjødsling og ingen gjødsel ved andre delgjødsling. Begge forsøksleddene fikk 8 kg nitrogen om våren. For avlingsnivå er sortsvalg viktigere enn gjødselbehandling. Kuban ga signifikant høyere avling enn både Bernstein og Ellvis. Det ble gjennomfør N-sensormålinger ved aksskyt og blomstring, og det ble tatt klippeprøver for å måle reelt N-opptak i plantebestandene ved disse tidspunktene. N-sensormålingene underestimerer nitrogenopptaket noe i forhold til klippeprøvene, spesielt når plantebestandet er preget av tørkestress. Ca. 2/3 av variasjonen i nitrogenopptaket ved z49 og z65 kunne forklares av modellen. Mer forskning og et større datamateriale er nødvendig for å utarbeide bedre modeller.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Nybakken YeonKyeong Lee Dag Anders Brede Melissa Magerøy Ole Christian Lind Brit Salbu Jorunn Elisabeth OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som del av et feltforsøk opprettet i en semi-naturlig blåbærgranskog i Gaupen (Ringsaker) i SØ-Norge i 2008, for å undersøke effekter av konvensjonell flatehogst og heltrehogst med GROT-uttak, ble det etablert 84 permanent merkete 1 m2 vegetasjonsruter for registrering av bakkevegetasjon. Tidligere er det gjort artsregistreringer én gang i intakt skog før hogst (2008) og tre ganger etter flatehogst (2010, 2012 og 2014). I denne rapporten utvider vi tidsserien med en re-analyse av vegetasjonsrutene i 2023, 15 år etter flatehogst. Flatehogsten førte til store endringer, særlig i artsdekning og artssammensetningen. For ingen av analyseårene var det forskjeller i artssammensetning (målt som posisjon langs ordinasjonsakser) mellom konvensjonell hogst og heltrehogst (med GROT-uttak). Mest i øyenfallende etter hogst var en redusert dekning av moser (alle artsgrupper: bladmoser, levermoser og torvmoser) og økt dekning av gras og halvgras, samt en tilstrømning av nye arter (hovedsakelig urter og moser). 11 arter registrert før hogst ble ikke gjenfunnet femten år etter hogst, mens 47 arter kun ble funnet etter hogst. Det totale artsmangfoldet av karplaner og moser økte over nivået før hogst. De viktigste suksesjonsendringene fra blåbær (Vaccinium myrtillus) og bladmose dominert vegetasjon før hogst var representert ved et stort skifte mot dominans av smyle (Avenella flexuosa) og et mindre skifte mot nitrofil vegetasjon på hogstavfall. Dekningen av graminider, som før hogst var henholdsvis 9 % og 14 % for konvensjonell og heltrehogst, økte til et maksimum på om lag 70 % dekning fire år etter hogst, hvorpå dekningen ble noe redusert, og femten år etter hogst var 50 %.