Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Bohumil KuceraSammendrag
Kvaelommer fins i mange bartreslekter; de skaper problemer for treforedlingsindustrien, og man vet ikke hvordan de oppstår. De er vanlige i Sørøst-Norge hvor skogen ofte angripes av granbarkbillen, men ikke på Vestlandet hvor billen ikke finnes. Det kunne derfor tenkes at de oppstår som følge av billeangrep. Dette ble undersøkt i et materiale fra Ås i Akershus.Våren 1987 ble et dusin grantrær angrepet av granbarkbillen etter at det var satt feromondispensere på dem, men billene var for få til å erobre trærne. Angrepspunktene på stammen ble merket av, og flere år senere ble trærne felt og undersøkt. Resultatet viste at billeangrepet etterlater tydelige spor i veden hos trær som overlever, men disse er helt forskjellige fra kvaelommene, som derfor må ha en annen årsak.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Anne-Marte TronsmoSammendrag
I Norge er Microdochium nivale den mest utbredte overvintringssoppen på korn og gras. Vi har studert variasjonen i patogenitet mellom ulike isolater av M. nivale. Forsøk er gjennnomført for å studere effekten av behandling med ulike potensielle forsvarsaktivatore på resistens mot M. nivale i raigras.
Forfattere
V.I. Kharuk S.G. Shiyatov M.M. Naurzbaev E.V. FedotovaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn HagebergSammendrag
Resultata frå sortsforsøka i solbær på Planteforsk Kise er presenterte. Dyrkingsverdien av sortane er vurderte etter avling, kvalitet, veksemåte og sjukdomsresistens.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 1998 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel, hundegras, bladfaks, strandrør, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, og westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet).Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. All datainnlesing og resultatberegning foretas ved Apelsvoll forskingssenter. Omtalte forsøksserie startet opp i 1995 med nyanlegg av plen og grasbakke. Greenfeltet ble ikke etablert før i 1996. Det var forsker Steinar Bø ved Planteforsk Kvithamar som planla og hadde ansvaret for denne forsøksserien fram til februar 1997. Han gikk da over i alders-pensjon og ansvaret for forsøksserien ble overført til Planteforsk Apelsvoll. Sortene som er med i prøvingen er følgelig ferdig testet i 1998. Resultatene fra så-året og 1. plen- og grasbakkeår er tidligere presentert av S. Bø og J. Brønstad, Planteforsk Kvithamar. Resultatene fra 2. plen- og grasbakkeår (1. plenår for green) og resultatene fra 3. plen- og grasbakkeår (2. plenår for green) er presentert i Planteforsk utredninger henholdsvis nr. 5/98 og 6/99. Plenfeltene ble klippet ned til 3-4 cm og stelt som ordinær plen, og gjødslingen lå på 12-18 kg N pr. daa i fullgjødsel delt på 2-4 gjødslinger. Grasbakkefeltet var et ekstensivt grasareal. Disse feltene ble kun slått en gang midtsommers og eventuelt pusset på høsten. Grasbakkefeltene ble i hovedsak bare gjødslet ved såing, og de andre åra bare når det var nødvendig for å få en viss utvikling på graset, (evt. 0-6 kg N pr. daa i fullgjødsel). Greenfeltet ble klippet ned til 0,5-1,0 cm (lav) og 1,5-2,0 cm (høy) når graset var 1,5 og 3,0 cm høyt. Videre ble det gjennomført svak og sterk gjødsling på greenfeltet fordelt på 5-6 gjødslinger med Fullgjødsel® 18-3-15. Totalt 21 kg N pr. daa for leddet med svak gjødsling og 31 kg N for leddet med sterk gjødsling. Greenfeltet ble også regelmessig vannet. Det ble normalt gjort registreringer i anleggsåret og i de tre følgende åra. De fleste egenskapene ble bedømt etter skalaen 1-9, der 9 har best helhetsinntrykk og farge, størst skuddtetthet, smalest blad, seinest aksskyting (i grasbakke), flest aks (i grasbakke) eller mest biomasse (i grasbakke). Forsøksserien bestod av 6 arter (fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel/ sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp), og 60 sorter, hvorav 38 var under prøving, 19 var målesorter og 3 var utfyllings-/målesorter. Alle arter og sorter er omtalt og råd om godkjenning er foretatt. 21 sorter ble anbefalt godkjent i denne prøvingen