Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Frode VeggelandSammendrag
I dette notatet er det redegjort for noen av de strategiske valg som forskere står overfor når de skal utforme et case-studie design. I diskusjonen har jeg vært spesielt opptatt av forholdet mellom induksjon og deduksjon, forholdet mellom teoretisk og empirisk motivasjon, og ulike aspekter ved det å inkludere henholdsvis ett eller flere case i studien. Poenget har vært å få fram at det er mulig, og ofte nødvendig, å kombinere flere ulike strategier i case-studier. Problemet med mange case-studier er imidlertid at valg av og begrunnelser for slike strategier ikke gjøres eksplisitt. Ved å gjøre disse eksplisitt, kan det bli lettere å vurdere hva case-studien kan generalisere om. Jeg har ellers forsøkt å illustrere noe av den variasjonen i type studier som det er mulig å legge opp til. Samtidig har jeg argumentert for at case-studier kan være (og har vært) nyttige i forbindelse med studie av internasjonale regimer, der studie av enkeltsaker og prosesser ofte vil stå sentralt. En bevisst holdning til forskningsdesign kan bidra til å strukturere en ofte omfattende og kompleks empiri og kan gjøre det lettere å få oversikt over alternative måter å gå fram på for å belyse bestemte problemstillinger. I tillegg vil forskeren på en bedre måte kunne klargjøre hva det er mulig å generalisere om på bakgrunn av de funn som studien avdekker. Det å generalisere er et sentralt ideal i vitenskapelige studier. Jeg har her forsøkt å vise hvordan dette idealet kan følges opp gjennom ulike måter å utforme case-studier på.
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På oppdrag fra Dyrebeskyttelsen i Norge har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) gjennomført en undersøkelse for å belyse peldyrnæringens distriktsmessige betydning. Undersøkelsen er i hovedsak basert på sysselsettingsdata fra SSBs Jordbrukstelling 1999. Det er foretatt geografisk inndeling etter fylker, de såkalte "virkeområdene for distriktspolitiske virkemidler", samt sett på utvalgte kommuner der pelsdyrnæringen er av relativt stor betydning. Beregningene viser at samlet arbeidsforbruk hos pelsdyroppdretterne tilsvarer i overkant av 650 årsverk. Tallene er beregnet for det økonomiske bunnåret 1999, og må sies å være minimumstall. I denne næringen er det store svingninger i lønnsomheten og en tilsvarende beregning for 1996 ville ha gitt rundt 1050 årsverk. I tillegg har man sysselsettingen i forbindelse med fôrkjøkken som utgjør 110-150 årsverk. Produksjonen av reveskinn er i stor grad lokalisert til utpregede distriktskommuner hvor jordbruket er den dominerende næringa. Mesteparten av minkskinnproduksjonen foregår imidlertid på Jæren. Generelt kan man likevel si at over 70 pst av sysselsettingen i pelsdyrholdet er knyttet til "distriktene". Pelsdyrhold drives som regel i kombinasjon med jordbruk, og rundt 80 prosent av arbeidsinnsatsen besørges av menn.
Sammendrag
I rapporten er studert effekten av forskjellige tilpasninger ved store avlingsvariasjoner på eng i Nord-Norge på grunn av overvintringsskader og andre årsaker. Bakgrunnen for undersøkelsen er det låge og ustabile avlingsnivået for grovfôr i Nord-Norge i forhold til områder med gunstigere vilkår for dyrking av gras og grønnfôr. De problemstillinger som fokuseres er: Hvilke økonomiske konsekvenser har utgang av en større eller mindre del av enga? Hvilken økonomisk betydning har det generelle avlingsnivået på eng i Nord-Norge? Til å analysere problemstillingen er det utarbeidet en LP-modell. I modellen beregnes familiens arbeidsfortjeneste som mål for lønnsomheten. Lønnsomheten i en basisløsning uten avlingsskade sammenlignes med lønnsomheten ved forskjellige forutsetninger for avlinger og overvintringsskade. I modellen er det lagt vekt på å utforme relativt detaljerte forutsetninger for avlinger ved dyrking av grovfôr, fôrkjøp og husdyrproduksjon med skranker for areal, arbeidskraft og fôring. Modellen bygger på NILFs regnskapsmateriale for 72 bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge for årene 1997 og 1998, forsøksresultater og data fra forskjellige andre kilder. Den består av 30 prosesser og 28 skranker og er dokumentert i vedlegg A. Modellen er utarbeidet i prisnivået for år 2000 og familiens arbeidsfortjeneste i basisløsningen (kr 192 700) er sammenlignet med resultater for de aktuelle regnskapsbruk som er framskrevet. Resultatet var 1,1 % høyere i basisalternativet enn i regnskapa når avlingene av eng og beite er kalibrerte til om lag samme nivå (0,7 % høyere) som i regnskapene. Forbruket av kraftfôr er noenlunde på linje, det var 1,8 % lavere i modellen enn i regnskapene. Samlet fôrforbruk var 0,4 % lavere i modellen enn i regnskapene. Modellen synes alt i alt tilstrekkelig representativ for bruk med mjølkeproduksjon i landsdelen. [...]
Sammendrag
Agriculture in Latvia has been going through major reforms since 1991. State farm ownership exists only in a negligible quantity only for research and training purposes and most of the land has been returned to its previous owners, or their descendants, from the times before collectivization. During the Soviet period a number of collective farms were established. Most of these still exist, but the legal form has been changed and they operate on private owned land. Also new ones have been formed. As a result of the agricultural reforms, the accounting, tax and statistical systems that had been established in the old structure were no longer applicable. An urgent need thus arose for the development of new systems for the large number of new family farms. NILF became involved in this work on initiative of the Agricultural University of Norway (NLH), which at that point was cooperating with the Latvian Agricultural University, and was already planning several projects in Latvia in 1993. In cooperation with the Latvian State Institute of Agrarian Economics (LVAEI), NILF was to assist in the development of systems for collecting and making use of financial data for individual farm management and the development of Latvian agricultural policy. The project received financial support from the Ministry of Foreign Affairs' Program for Cooperation with Central and Eastern Europe, and got under way in the summer of 1996. A project unit was established within LVAEI, which was responsible for all work regarding farm statistics. This included the establishment of farm statistics, adaptation to the European Union's Farm Accountancy Data Network (FADN), as well as systems for farm planning. The adaptation to FADN received some support and training assistance from a Danish project. NILF's project constituted the major part of the LVAEI project unit, both with regard to work load and funding. From the Norwegian point of view, the cooperation with the Latvian project unit functioned extremely well, and the unit has continued following the completion of the project. [...]
Sammendrag
Formålet med denne rapporten er å: Presentere teorier for strukturutvikling i jordbruket Beskrive hva som forårsaker endringer i strukturen i jordbruket, og hvilke endringer en kan få under ulike forhold Beskrive struktur og strukturutvikling i norsk jordbruk. Omtalen gjelder i hovedsak perioden etter ca. 1950, men under enkelte punkter er det nyttet data for kortere perioder. Med strukturen i jordbruket menes i denne rapporten i første rekke driftsenhetenes antall og størrelse, produksjonsmengde og produksjonsfordeling, eierforhold osv. Endringer i disse variablene gir uttrykk for strukturendringer i jordbruket. Strukturen i jordbruket kan ha betydning for mange forhold, bl.a. hvor raskt ny teknikk tas i bruk, stabilitet i matforsyning, matvaretrygghet, miljøforhold som forurensing fra jordbruket og landskapsbilde, konkurranseevne i forhold til utlandet osv. Strukturendringer er resultat av mange menneskers beslutninger, og strukturendringer kan derfor være resultat av holdninger og vurderinger av framtida. I denne rapporten har vi i hovedsak sett på strukturendringer og årsaker (drivkrefter) bak endringene. Likevel har vi ikke i vesentlig grad vurdert holdninger og eventuelle endringer i holdninger. Vi har heller ikke i vesentlig grad vurdert sammenhenger mellom strukturen i jordbruket og jordbrukets evne til å møte framtidige endringer i rammevilkår, sammenhenger mellom jordbruk og miljø, herunder landskap, osv. [...]
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag