Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
V.R. Nsolomo Halvor Solheim Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aluminium (Al) has been considered to be a central element for risk evaluation of forest damage due to acidification. It has been hypothesised that Al reduces root growth, nutrient uptake and forest vitality. However, forest monitoring studies fail to show correlations between soil acidification and forest health. In general, no direct relation between Al concentration and forest health has been established. Here, Al concentrations in soil solution were manipulated by weekly additions of dilute AlCl3 to levels that are believed to be unfavorable for plant growth. Four treatments (in triplicate) including a reference and three Al addition levels were established. Effects of enhanced Al concentrations on fine root growth, nutrient uptake and crown condition in a mature Norway spruce forest in Norway were tested (1996-1999). After three years of manipulation, crown condition, tree growth and fine root growth were not affected by potentially toxic Al concentrations. However, the Mg content in current year\"s needles decreased at the highest Al addition treatment. The Mg/Al ratio of fine roots of the same treatment had declined too, which suggests that Al blocked Mg uptake at the root surface. The manipulation will be continued for two more years.
Tidsskriftspublikasjon – Maur i Norge V: Den blinde køllebillen og andre maurgjester
Torstein Kvamme
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Magnar Sandland Peder Gjerdrum Bjarne Hamar Arne Gunnar SveenSammendrag
Ved Moelven Soknabruket er det satt i gang et treårig FoU-prosjekt innenfor trelasttørking/tre og fuktighet. De sentrale problemstillingene i prosjektet er hva som skjer med trefuktigheten etter at trelasten har forlatt tørkene, og hvilke muligheter som finnes for å redusere sprekkmengden i tørkeprosessen. I tillegg vil implementering av prosjektets resultater i Soknabrukets produksjonsprosess stå sentralt.
Forfattere
M.J. Latkowska Harald Kvaalen M. AppelgrenSammendrag
The influence of light quality on the proliferation of embryogenic tissue of three genotypes of Norway spruce (Picea abies [L.] Karst), with different capacities for mature somatic embryo production, was studied.The proliferating tissues were subjected to light from commercially available light sources: Philips TLD Warm White 36W/29, Philips TLD Blue 18W/18, Philips TLD Red 36W/15, Osram L Fluora 36W/77 and Sylvania Far Red 7080, for 18 h a day with the photon flux (PAR) at 30 mol m-2 s-1.The effect of light quality on the growth of embryogenic tissue was strongly genotype dependent. In genotype 164-4 tissue proliferation was strongly inhibited by blue and red light. Genotype 86:52 reacted in a similar way, but not as strongly as 164-4, whereas the tissue of genotype 186-3 was almost insensitive to light quality and grew fast in all light conditions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
I fire feltforsøk, våren 1997, ble dypping av stammebasis i voks (Bugstop) sammenlignet med helplantebehandling med insektmidlene Gori 920 L og Bancol, samt to permetrinbaserte forsøkspreparater. I to feltforsøk anlagt våren 1998 ble en ny formulering av voks med lavere smeltepunkt sammenlignet med helplantebehandling med Gori 920 L. Plantenes toleranse overfor ulike temperaturer ved voksbehandlingen, ble da også undersøkt. På alle forsøksfeltene har det vært betydelige populasjoner av rothalsgnagende insekter. Således er avgangen 96 % etter 3 år for ett av feltene for ubehandlete planter. Den beste behandlingen, 4 % Gori 920 L, har da redusert avgangen til ca 30 % etter 3 år. Behandling om våren med 4 % Gori 920 L (23,5 % permetrin), 12 % Bancol 25 FL (28,8 % bensultap) og Bugstop (voks fra Hydro Wax A/S) hadde ikke negativ virkning på strekningsveksten. Det hadde imidlertid de to forsøksformuleringene med permetrin, FP 382/10 og FP 382/12, i det første året etter utplanting. Disse to permetrinformuleringene hadde i tillegg en signifikant større andel planter med dobbelttopp etter to år. Hel behandling med 4 % Gori 920 L på planter som kom rett fra vinterlagring ga ikke plantene redusert apikal dominans. Planter behandlet med Bugstop (1997) har hatt signifikant større avgang enn behandlingene med insekticider både første år (15 %), men spesielt andre år etter utplanting (41 %). Avgangen fortsatte det tredje året til over 50 % mens ubehandlet hadde en avgang på over 75 %. Etter den første vekstsesongen viste det seg imidlertid at det var en noe større andel med planter behandlet med Bugstop som var døde av andre årsaker (ca 10 %). De voksbehandlete plantene hadde også en større andel planter (i likhet med Bancol-preparatet) som hadde fått anmerkning for gule eller svidde nåler over behandlingsområdet. I det andre året er beskyttelsen av Bugstop svært redusert fordi mesteparten av voksen er brutt ned eller falt av. For de andre behandlingene er det ikke signifikante forskjeller i avgang. Bancol-behandlete planter har imidlertid det første året en stor andel planter med betydelige gnagskader. Bugstop har minst andel av denne type skade og signifikant mindre enn Bancol. Men mange av plantene med betydelig gnagskader har overlevet det andre år etter utplanting. Gnagene fortsatte imidlertid det tredje året og gjorde stor skade. På alle feltene er det i tillegg til gnag av gransnutebillen (Hylobius abietis) også gnag av granrotbillen (Hylastes cunicularius). Uten at det ble undersøkt i detalj fikk forfatteren ved siste revisjon et inntrykk av at granrotbillen kanskje sto for den største delen av skadene på felt nr. 2. Her gikk 96 % av kontrollplanten ut. Dette feltet var fuktigere enn de andre, og granrotbillen kunne synes å preferere planter som var satt inntil eller i kvisthauger. Behandling med 4 % Gori 920 L har gitt den beste beskyttelsen mot angrep av snutebiller. Denne behandlingen beskytter plantene godt også i det andre år etter utplanting. Behandlingen med 12 % Bancol kan synes ikke å gi helt den samme beskyttelse som 4 % Gori 920 L, men det er ikke sikre forskjeller mellom preparatene. Det er tydelig tendens med avtagende snutebilleangrep med økende alder på flatene. Men selv fire år etter er det fortsatt betydelige angrep. I det forsøket som ble anlagt våren 1998, og hvor en ny formulering av Bugstop ble testet, er det ikke signifikante forskjeller i avgang mellom Bugstop (4 % avgang) og 4 % Gori 920 L (0,5 % avgang) samme høst mens de ubehandlete plantene skiller seg signifikant med en avgang på 39 %. Etter to vekstsesonger er 16 % av Bugstop-plantene og 8 % av Gori-plantene døde. Det er signifikante forskjeller mellom de behandlete planter og kontrollen der 61 % av plantene nå er døde. Begge midler har m.a.o. gitt svært god beskyttelse første år, og det er beskyttelse også av voksen det andre året. Bieffekter av Bugstop, i form av gule nåler og redusert barmasse, er ikke registrert for den nye formuleringen av Bugstop. Det er påvist en sikker reduksjon i plantenes transpirasjon når temperaturen på voksen er 80 °C eller mer. Det er også funnet en sikker reduksjon i toppskuddlengden med økende temperatur ved behandlingen. Men selv ved en behandling ved 96 °C var det ikke mulig å identifisere mikroskopisk skader på kambium eller rothals. Det er diskutert hvorvidt en tilfeldig bruk av noe større planter ved de høyeste temperaturer kan være årsaken til dette. Uansett synes det betryggende å behandle ved inntil 75 °C med dyppemetoden. Behandling med Bugstop kan være et interessant alternativ til de kjemiske midler når eventuelle bieffekter, som f.eks. ved behandling med for høy temperatur, kan unngås. Også vedheften må bedres slik at midlet kan gi beskyttelse mot snutebillene i to år.
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oddvar SkreSammendrag
Mørkerespirasjonen i veksande skot av gran (Picea abies) er funnen å samsvara godt med den daglege lengdeveksten. Liknande er funnen i bladskiver av bjørk (Betula pubescens) og alm (Ulmus glabra). Dei årlege akkumulerte respirasjonssummane viste korrelasjon med utbreiingsgrensene for desse treslaga. Det har blitt gjort utrekningar av kva konsekvensar ein mogeleg auke i sommartemperaturen vil få. Over tid vil høgdegrensene for dei to treslaga stiga med opptil 400 meter. Forsøk med bjørk har vist at dette treslaget har stor evne til å tilpassa seg temperaturendringar ved hjelp av ulike kompensasjonsmekanismar.