Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
En gransking av marknad og omsetning av eple frå Sogn og Fjordane viser at norske forbrukere ønsker norske eple. Norske eple kan ikkje konkurrere med utanlandske eple på pris, difor er det avgjerande at ein klarar å innfri dei andre krava frå moderne omsetningssystem: store volum av einsarta og god kvalitet levert til rett tid. Vidare er det viktig å fokusere på smak og opphavsland.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Planteforsk Kise har fått penger til et urteprosjekt hvor en skal undersøke forhold som kan påvirke kvalitet og overvintringsevne. Det skal prøves ulike typer jorddekke, og det skal også dekkes med fiberduk over urtene i vekstsesongen og om vinteren. Ulike sorter innenfor urteartene skal prøves både på Kise og i distriktene. En håper også på økonomisk støtte til et brukerstyrt prosjekt (Norsk Øko-Urt) som skal gi bedre grunnlag for valg av høstemetoder. I samarbeid med Universitetet i Oslo og Norges Veterinærhøgskole er det søkt om et prosjekt hvor en skal undersøke mulighetene for å bruke solhattplanter som veterinærmedisin.
Forfattere
H. Hoftun L. Berge Steinar DraglandSammendrag
Forsøk har vist at testlagring kan gi uttrykk for lagringsevnen hos ulike parti av kepaløk. Det ble tatt ut 100 løk i hver testprøve. Uttak for vurdering av råte ble gjort like etter at løken var ferdig tørket. Denne testløken ble vurdert i desember. Løk for vurdering av groing ble tatt ut fra løkpartiene i desember og lagret ved 20oC til første halvdel av mars. Kvile i løken gjør at en ikke kan vente utslag for groing tidligere.
Forfattere
T.H Eskeland H. Trygstad A. Ottesen J. Johansen K. Kjenndalen Lars SekseSammendrag
I denne innstillinga legg Organisasjonsutvalg III fram ulike alternativ for framtidig organisasjonsmodell for Norsk Forskerforbund. Det vert særleg peika på at det bør innførast eit organisatorisk organ på nivået mellom representantskapet og lokallaga. Det vert føreslått å kalla organet for Landsstyre, og dei vedtekstmessige og økonomiske konsekvensane av framlegget er diskuterte.
Forfattere
E.M. Færgestad P. Baardseth A.K. Uhlen E.M. Magnus Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E.M. Færgestad A.K. Uhlen P. Baardseth E.M. Magnus Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars SekseSammendrag
Rappporten gjer greie for prosjektarbeid utført av Vestlandsforsking og Planteforsk i samarbeid. Den peikar på at store volum av attraktive sortar med einsarta kvalitet levert til rett tid ser ut til å vera viktig for å halda oppe positive haldningar til norsk frukt i grossist- og detaljistleddet. Produksjonsplanlegging ut frå sesongmessig marknadstilgang er diskutert, og det vert peika på at det er viktig for detaljist og grossist i samarbeid å utvikla gode strategiar og tiltak for å auke fokus på norske eple. Betre vareflyt er også eitt av fleire tiltak som bør takast fatt i.
Forfattere
Gunnlaug Røthe S. SaloSammendrag
Kornarealet i Nord-Norge er sterkt redusert etter 1945. Denne utviklinga ser nå ut til å snu, da flere og flere brukere i nord fatter interesse for å dyrke bygg for krossensilering. Tidlig såing og maskinsamarbeid er avgjørende for resultatet av denne dyrkings-metoden. Bruker i Troms med produksjon av geitmelk har oppnådd bedre dyrehelse og spart kraftfôr ved bruk av krossensilert bygg.
Forfattere
K.A. Hovstad P.E. KalandSammendrag
Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.
Forfattere
Arve Arstein O.I. EdvardsenSammendrag
Prosjektet "Pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel på Smøla" viser at granulert jarnsulfat er eit effektivt middel mot jarnmangel i eng. Pyritt (svovelkis) har gitt ein viss auke i jarntilførselen. Kor ofte og i kor store mengder ein skal tilføre granulert jarnsulfat gir prosjektet ikkje klåre svar på, men både 20, 40 og 80 kg pr daa har gitt stor avlingsauke i dei to første åra etter tilføring samanlikna med areal som ikkje har fått jarnsulfat. Resultata er allereie omsett i praktisk handling, og smølabøndene kan sjå langt lysare på framtida enn for berre 3-4 år sidan.