Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0% kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5% vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.
Forfattere
Mats Høglind E. SkåraSammendrag
Mjølkekyr på godt kulturbeite ble tildelt kraftfôr 0 ,3 eller 6 kg/dag. Mjølkeytelsen i de ulike gruppene ble 17,3 , 18,8 og 20,8 kg EKM/dag; proteininnholdet ble 3,77, 3,78 og 3,81 %; disse forskjellene var signifikante (p
Forfattere
D.A. Eide B. Robberstad Liv OstremSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Proteininnhaldet i grovfôret er sterkt avhengig av nitrogengjødslinga. På gamal natureng kan det vera vanskeleg å få positiv PBV også ved sterk gjødsling dersom graset er kome langt i utvikling. Innhaldet av fosfor, kalium og kalsium er høgt nok, medan svovel- og magnesiuminnhaldet er i knappaste laget.
Forfattere
D.A. Eide Liv Ostrem B. RobberstadSammendrag
Artikkelen oppsummerer ein forsøksserie i Sogn og Fjordane med i alt 26 felt i gamal eng. Årleg nitrogengjødsling var frå 0-25 kg N/daa. Avlingsnivået i gamal eng er sterkt påverka av gjødslingsstyrken. På mange felt auka avlinga heilt opp til gjødsling med over 20 kg nitrogen pr dekar pr år. Energikonsentrasjonen i fôret vart derimot ikkje påverka av gjødslingsstyrken i desse forsøka.
Forfattere
Anne Kjersti BakkenSammendrag
Forholdet mellom koppar og molybden i gras og kløver hausta ved normal tid for førsteslått vart undersøkt på 12 gardar i Stjørdalsdistriktet i Nord-Trøndelag. Ein ville undersøke om det var fare for kopparmangel hos dyra som skulle ete graset og kløveren.
Forfattere
Brita Toppe R. LangnesSammendrag
Første angrep på saintpaulia høsten 1999.Kan også angripe mange andre planter som dyrkes i veksthus.
Forfattere
Brita Toppe Arild SlettenSammendrag
Pelargoniumrust ble påvist første gang i Norge 1973. Effektiv bekjempelse har hindret permanent etablering av sjukdommen.
Forfattere
Jørgen TodnemSammendrag
Temaarket beskriver hvilke faktorer en må ta hensyn til for å dyrke gode vår- og høstbeiter til sau. Forskjeller i tilvekst hos lam på gode og dårlige beiter beskrives i tekst og tabeller. Det vises også hvordan ulik kvalitet på beite kan medføre forskjeller i slakteklassifisering hos lam.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
En presentasjon av jordbærforedlingen i Planteforsk. Det gis også en kort presentasjon av de mest lovende seleksjonsmaterialet per sommeren 1999.
Sammendrag
Forsøkene er utført med midler fra det brukerstyrte prosjekt "Kommersialisering av moltedyrkingen". Denne artikkelen omhandler resultater fra forsøkene med planting av molte i jordkultiverte felt. Potteplanter ble tillaget i mai. Det ble brukt ca. 15 cm lange rhizomer i 6 cm jiffypotter med ugjødslet, finhakket Sphagnumtorv (kvitmose) av omdanningsgrad H2-H4. Barrotsplanter ble også tillaget av ca. 15 lange rhizombiter. Beste plantedybde ved planting av molte på jordkultiverte felt i kvitmosemyr synes å ligge mellom 5 cm og 10 cm, en tanke dypere ved bruk av jiffypotte-planter enn ved direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer. Det er godt mulig å bruke direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer i stedet for jiffypotte-planter. Da vil en spare penger i forbindelse med anlegg av dyrkingsfeltene, men etablerringen av det nye bestandet i feltet vil bli 1-2 år forsinket.