Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
T.J. Årstad Trond HenriksenSammendrag
Kløver kan med fordel såes inn som underkultur i den økologiske kornåkeren. På gårder med lite husdyr vil kløverinnslaget bidra med verdifull næring til neste års vekster. Vi har tidligere vist at kvitkløver egner seg best som underkultur og at Milkanova er en brukbar sort (Økologisk Landbruk nr. 1, 2000). Men når skal underkulturen såes hvis vi vil ha maksimal nitrogensamling og samtidig minimal reduksjon i kornavlingene?Svar: Underkulturen bør normalt såes samtidig med en tidlig ugrasharving.
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er tidligere gjort flere undersøkelser under norske forhold med sikte på å vurdere hvor egnet rød- og kvitkløver er som underkultur i korn. Både i reinbestand, og i blanding med raigras. Resultater fra disse forsøkene tyder på at kvitkløver samler noe mindre nitrogen enn rødkløver, men at den også konkurrerer mindre med kornet. Raigras i reinbestand konkurrerer sterkere med kornet enn kløverartene, mens blandinger mellom kløver og raigras ligger et sted i mellom. Gjødselvirkningen ser ut til å være størst for kvitkløver, noe mindre for rødkløver og nøytral eller negativ for raigras. Basert på en helhetsvurdering, er kvitkløver gjerne anbefalt som underkultur i økologisk korndyrking. Men hvilken sort skal vi velge? Svar: Sorten "Milkanova" anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking. Bruk av kvitkløver som underkultur gir ingen vesentlig reduksjon av kornavlingene.
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Beskrivelse av prosjektet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel - Forgrøder og organiske gjødselslag".
Forfattere
Trond HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
K. McKinnon Trond Henriksen Silke HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Tidsskriftspublikasjon – Bruk av holdbarhetsmiddel i vasen.
Leiv Mortensen, M. Berland, H. Pettersen
Forfattere
Leiv Mortensen M. Berland H. PettersenSammendrag
Denne artikkelen setter fokus på hva det er i vasevannet som påvirker holdbarheten hos rosene.
Forfattere
Dag Røen G. JaastadSammendrag
Rognebærmøll kan gjera stor skade i eple dei åra det ikkje er nok bær på rogn. Mangel på effektive tiltak mot rognebærmøll er eit viktig hinder for auke i arealet av eple i økologisk dyrking. Artikkelen tek for seg møllen sin livssyklus, skadepotensial, utbygd system for varsling av åtak og aktuelle strategiar for å kunne kontrollere denne skadegjeraren i økologisk dyrking.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken G. RoSammendrag
Artikkelen gir ei oppsummering av hvordan produksjonen av biomasse, skudd og salgsgreiner ble påvirka av tynningsmåte og -frekvens i en ettårig kultur av alstroemeriasortene Diamond og King Cardinal.
Sammendrag
Det har i de siste to årene vært sterke angrep av einergreindød på einer og thujagreindød på thuja og sypress i norske grøntanlegg. Soppene angriper gjennom sår i årsskuddene og gir gul-brune skuddspisser som skjemmer plantene. Det er store forskjeller i mottakelighet hos ulike sorter og arter. Symptomene kan forveksles med frostskade eller andre ikke-patogene skader. Soppene som er årsak til einergreindød og thujagreindød, Kabatina thujae var. juniperi og Kabatina thujae var. thujae ble første gang beskrevet fra Tyskland i 1965 og 1966. I Norge ble einergreindød sikkert påvist for første gang i 1981, mens thujagreindød ble påvist i 1995. Artikkelen beskriver mottakelighet hos ulike sorter av vertplantene, symptomer, skade og aktuelle kontrolltiltak.