Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Authors
T. Garmo H. Volden Ø. Havrevoll E. Norberg E. Thuen H. Steinshamn Mats Høglind Håvard SteinshamnAbstract
I artikkelen gis eksempel på variasjon i innholdet av NDF i beitegrøde og hvordan innholdet virker inn på nedbrytningskarakteristikk i vomma bestemt in sacco.
Authors
Mats HøglindAbstract
Ettersom kvitkløver kan fiksere nitrogen fra luften, trenger et beite med kvitkløver og gras ikke gjødsles like kraftig som et grasdominert beite. I tilegg er fôrkvaliteten svært god hos kvitkløver og det finnes derfor muligheter å spare inn på kraftfôr. Kvitkløver er ingen universalløsning, men for den som har nok med areal og tid og interesse, er det penger å tjene. I artikkelen beskrives kvitkløverens biologi, og det gis råd om hvordan en oppnår en best mulig blandning av kløver og gras i beitet. Med kunnskap om kvitkløverens biologi kombinert med det at en følger nøye med på hva som skjer i bestandet, er det mulig å påvirke kløverinnholdet mer enn hva mange kanskje tror.
Authors
Mats Høglind A.D. Omdal T.H. GarmoAbstract
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.
Authors
Mats Høglind Olav HarboAbstract
Artikkelen er skrevet i punkter og er kortfattet.
Authors
A.D. Omdal Mats Høglind T.H. GarmoAbstract
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.
Authors
Trond HofsvangAbstract
Det pågående arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer og godkjennelse av organismer for trygg bruk av biologisk kontroll av skadedyr på planter innen EPPO og i Norge er presentert.
Abstract
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 2001 i ulike jordbruksdistrikt.
Abstract
Feltene er flerårige og fastliggende, de er lokalisert til Østlandet og Trøndelag. Resultater for avling og kvalitet oppsummeres for seks felt som har gått i fire år. Avlingsutslagene for fosfor- og kaliumgjødsling varierer mellom felt innen samme år og mellom år på enkeltfeltene.
Abstract
Moderat vårgjødsling har fordeler som redusert legdefare og minsket risiko for nitrogentap. Seinere i vekstsesongen har en mye bedre grunnlag for å anslå åkerens avlingspotensiale, og det kan suppleres med nødvendig nitrogen tilpasset bestandets behov. N-gjødsling ved begynnende skyting (Zadoks 49) i vårhvete gir vanligvis betydelig avlingsrespons i tillegg til å øke proteininnholdet. I høsthvete anbefales tidlig delgjødsling like før eller ved begynnende stråstrekking (Zadoks 30-31). Høsthvetesorter med sterk proteinkvalitet bør også ha en N-gjødsling ved skyting (Zadoks 55) for å sikre høyt proteininnhold.
Authors
Stein Harald HjeltnesAbstract
Artikkelen gir eit oppdatert samandrag over norsk sortsutvikling i frukt og bær. Den tek føre seg litt historikk, omfanget av sortsutviklinga i dag, og nyleg lanserte sortar. Tilpassing til lisensiert produksjon basert på rettsvern av sortsmateriale er omtala, sameleis oppretting av Graminor som norsk planteforedlingsselskap.