Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dødsårsaker hos lam i to tapsutsatte sauebesetninger i Sørfjella beiteområde i Verdal kommune er kartlagt. Av 115 lam instrumenterte med mortalitetssendere (dødsvarslere), døde 14 lam på beite. Seks ble tatt av fredet rovvilt (fem drept av ulv og ett av kongeørn), for to lam var tapsårsaken ikke fredet rovvilt, ett lam hadde ukjent tapsårsak og fem lam ble ikke funnet og fikk status savnet på beite. Ulveangrep ble dokumentert av prosjektet midt i juli. Dette utløste fellingstillatelse og ulven ble felt etter en måneds tid. Dessverre sviktet mange av dødsvarslerne og peilearbeidet måtte innstilles tidligere enn planlagt. Dette er årsaken til at andelen lam med status savnet på beite er relativt høy.
Sammendrag
Rapporten oppsummerer erfaringer fra «Forprosjektet naturbasert behandling av avløpsvann fra fiskeoppdrettsanlegg». Virksomheten Noraker Rakfisk AS på Noraker Gård produserer regnbueørret i et gjennomstrømningsanlegg i åpne dammer. Vannrensing omfatter trommelfilter, sedimenteringsdammer, en stor våtmark/dam og en kanal/bekk med stort fall og god oksygentilgang før utslipp til Begna-vassdraget. Det er tatt ut 5 vannprøver ulike steder i anlegget gjennom et driftsår i 2023-24. Vannanalysene viste at konsentrasjonen av næringsstoffer og organisk stoff var høyere etter å ha passert renseanlegget. Dette kan skyldes stor slamakkumulasjon, men også tilførsel av vann fra landbruksarealer. Tiltak er diskutert og det er foreslått å fjerne slam og fremmedvann. Prosjektet har vist at det finnes egnede jordmasser for å etablere åpne infiltrasjonsbasseng/grunne våtmarker som et nytt rensetrinn. Dette vil kunne bedre rensingen av vann fra fiskedammene vesentlig. Avløpet fra slakteri/driftsbygning renses i et separat infiltrasjonsanlegg. Denne løsningen fungerer bra og det er usannsynlig at infiltrert vann påvirker sluttresipienten Dokkafjorden. Risikoen for smitte via patogener fra slakting til villfisk i Dokkafjorden ansees for svært liten. Det anbefales å foreta noen utbedringer av infiltrasjonsanlegget for å sikre fortsatt god funksjon.
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jian LiuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. Overvåkingen har pågått siden 12.10.2021 og ble avsluttet 26.09.2024. Fra 01.06.2024 har vannprøvetakingen hatt til hensikt å kartlegge tilstand i elva etter endt anleggsarbeid. For å kartlegge biologisk tilstand ble etterundersøkelser av bunndyr, fisk og begroing gjennomført 20.09.2024. Etter at driften ved Flateland kraftverk ble igangsatt for fullt har vannføringen på strekningen fra inntaksdammen ved Myklebostad og videre nedover mot Flateland blitt betydelig redusert. Fra utløpet av Lislevatn har Hovlandsåna har i praksis blitt delt i tre strekninger; fra Lislevatn til inntaksdammen ved Myklebostad; videre nedstrøms til kraftverket; og fra utløpskanalen ved kraftverket til Vågsdalsfjorden. En gjennomgang av samtlige analyseresultater siden oktober 2021 viser at anleggsaktiviteten har bidratt med periodisk økte konsentrasjoner av totalnitrogen. Under de mest aktive anleggsperiodene i 2022 ble det målt konsentrasjoner av totalnitrogen tilsvarende «moderat» tilstand i to vannprøver og «dårlig» tilstand i en vannprøver fra Flateland (HOV NED2). I 2023 ble den høyeste konsentrasjonen av totalnitrogen målt i en vannprøve fra Hovland (HOV NED1), da tilsvarende «moderat» tilstand. Tilstand for N-TOT og P-TOT er «svært god» pr. 2024. For de biologiske parameterne fisk, bunndyr og begroing synes ikke anleggsarbeidene å ha hatt noen negativ effekt.
Forfattere
Larisa Garkava-Gustavsson Marina Kuzmenkova Matis Moks Jorunn Børve Dalphy Ondine Camira Harteveld Oksana Korniienko Jonas Skytte av SatraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag