Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0 % kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5 % vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.

Sammendrag

Hanner av ulike størrelser ble tilbudt middelstore hunner i et laboratorieforsøk. Store hanner levde lenger og hadde større sannsynlighet for å få parret seg enn små hanner. Hannens størrelse påvirket imidlertid ikke hunnens livslengde, næringsopptak, fekunditet eller fertilitet.

Sammendrag

Polyfage predatorers betydning og levevis som naturlige fiender for skadedyr i jordbrukets kulturlandskap diskuteres. Deres effekt på bladlus i korn og kålfluer i kålvekster blir gjennomgått spesielt. Betydningen av åkerkanter, insektmidler og ulike produksjonssystemer som redusert jordarbeiding og økologisk landbruk blir gjennomgått. Det blir påpekt at det er viktig å se på artsnivå når en skal undersøke ulike faktorers virkning på predatorene, da ulike arter ofte reagerer til dels meget forskjellig på ulike faktorer.

Sammendrag

Isoproturon is fairly soluble in water and is concidered a risk compound for leaching to surface and ground water. Transformation rates of isoproturon in a silty clay loam from Norway has been studied in the laboratory aswell as in the field.

Sammendrag

Målet med genkartlegginsprosjektet i engsvingel har vært å forbedre foredlingsmetodene i forgras. På vei mot et slikt mål har det blitt utviklet molekylære markører, produsert et genetisk koblingskart og egenskapene forst- og tørketoleranse har blitt kartlagt i engsvingel. Målet videre er å bruke denne informasjonen til å gjøre markørassistert seleksjon (MAS) for frost- og tørketoleranse. Artikkelen beskriver hvorfor en ønsker å gjøre genkartlegging i nettopp engsvingel, hva molekylære markører, genkart og QTL-analyse er, og resultater fra prosjektet "Identifisering av QTL for frost toleranse i engsvingel".

Sammendrag

Med bakgrunn i nedgangen i forbruket av kraftfôr og at vi i Norge er i ferd med å produsere mer fôrkorn enn det vi har bruk for, ser en i utredningen på hva en bør gjøre på forskningssiden for å produsere korn, oljevekster og erter med bedre fôrkvalitet slik at en kan bruke mer norsk korn i kraftfôret. På den måten kan en redusere importen, og det gir rom for større produksjon av norske kraftfôrråvarer. Utredningen konkluderer med at det må legges større vekt på analyser og fôrkvalitet, utprøving  av nakne sorter av bygg og havre og større utprøving av sorter i oljevekster og erter med kvalitetsundersøkelser. Dyrkingsforsøkene bør videreføres i fôringsforsøk.

Sammendrag

Arter og sorter av korn med og uten innblanding med erter, er blitt sammenlignet i tre år under økologiske vekstbetingelser for tidlig høsting til krossensilering. Forsøkene har i hovedsak blitt utført i områder med stor husdyrtetthet og begrenset veksttid, hvor det er ønskelig med økt dyrking av økologisk korn til egne husdyr. Havre har gitt større avlingsmengde enn bygg på gårder med ensidig planteproduksjon. Erter i samdyrking med korn gir økt avling på disse gårdene sammenlignet med korn dyrket i reinbestand. På gårder med husdyrhold var det ingen avlingsforskjeller mellom havre og bygg i reinbestand eller i samdyrking med erter. Erteinnslaget i avlinga ved samdyrking av korn og erter ble mindre på disse gårdene enn på gårder med rein planteproduksjon. Samdyrking av korn og erter førte til høyere vanninnhold i avlinga og mer legde ved høsting. Erter er en viktig kilde for å øke både proteininnholdet og energikonsentrasjonen i kraftfôret.

Sammendrag

I fôret til drøvtyggere må det være et visst nivå av protein. Det er mulig å produsere en stor del av dette proteinet på egen gård. Bedre tilpasset drift av eng med kløver, mer bruk av belgvekster som grønnfôr og tidligere høsting av enga kan gi mer protein i grovfôret. Ved dyrking av kraftfôrvekster kan valg av arter og sorter og dyrkingsteknikken, som delgjødsling til bygg, bety en del for innholdet av protein.