Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Konferansen ble arrangert av International Society for Horticultural Sciences med lokalt ansvarlige fra Ungarn. Med om lag 400 deltakere fra 90 land var dette en konferanse med mye informasjon og mange muligheter. I denne rapporten fra eneste norske deltaker, er det samlet opplysninger om emner som først og fremst vil være av interesse for norsk urteforsking og "produksjon, men det er også nevnt forskingsinstitutt og prosjekt som kan være av betydning for andre deler av norsk landbruk. Det er vist til forsknings som gjelder ryllik, reinfann, selleri, solhatt, lavendel, rosenrot, tromsøpalme, bjønnkjeks, furu, tang og tare m.m. Det er også vist til et institutt i New Zealand som arbeider med problemstillinger som er aktuelle i Norge. De fleste av de omtalte emnene er avsluttet med E-postadresse til en kontaktperson.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Markedene ønsker spesialprodukt, og urtemarkedene ønsker også dokumentasjon av innholdet i råvarene. Planteforsk Kise har undersøkt innholdet i eteriske oljer fra urter, og dette gir muligheter for å velge sorter/kloner innenfor urteartene, slik at markedets ønsker blir bedre oppfylt. Variasjonen hos viltvoksende arter som reinfann og rosenrot skal også undersøkes.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Ingen annen vekstgruppe i landbruket har så mange markedsmuligheter som den gruppen som kalles urter. Den omfatter planter som brukes til krydder, te, medisin, parfyme, vaskemidler, plantevern m.m. Videreforedling og markedstilpassing er utfordringer som en ikke kan overse dersom norsk urteproduksjon skal bli mer enn en hobby.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Rosenrot (Rhodiola rosea spp. rosea L.) er viltvoksende over det meste av Norge. Den har minst tretti andre navn på norsk, og har i eldre tid vært brukt til mat og fôr. Den har blitt tillagt mange forskjellige medisinske egenskaper, men det er først etter 1990 at disse egenskapene har fått større oppmerksomhet i den vestlige verden. Ved Planteforsk Kise har en begynt med dyrkingsforsøk, og i Sverige er det en foredlingsbedrift som selger "Arktisk rot" med egenskaper som synes å være minst like positive som de en finner hos ginseng. Rosenrot er av interesse for parfymeindustrien, og den fungerer også som en sterk antioksidant. I denne litteraturoversikten finnes både en beskrivelse av planten og en kort omtale av innholdsstoffene. Det er vist til mulige bruksområder, og det er tatt med resultat og erfaringer fra dyrking av rosenrot under nordiske forhold.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
En rapport om status i Planteforsks jordbærforedling ved utgangen av 2000. De mest lovende nummersortene presenteres. Resultatene fra 1999 ble i stor grad bekreftet i 2000 og dette er lovende med tanke på lansering av nye sorter i jordbær .
Sammendrag
Inntrykk og presentasjonar av metodar for å redusera fruktsprekking i søtkirsebær frå ISHS-kirsebærsymposium i USA er oppsummert.
Sammendrag
Aborterte søtkirsebærfrukter er meir mottakeleg for soppinfeksjon enn friske frukter tidleg i fruktutviklinga.
Sammendrag
Reiserapport frå internasjonalt kirsebærsymposium i USA.
Sammendrag
Skildring av prosjektet: Tiltak mot bitterrote i søtkirsebær. Planlagt aktivitet.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
I åra 1998 til 2001 vart seks sortar prøvde på sju stader for seint hold. Det vart nytta tre plantetal per dekar 3500, 4000 og 4500. Auka plantetal ga auka totalavling, men ikkje auke i salgbar avling. Plantetala 3500 og 4000 per dekar ga de tyngste hovuda, høgast prosent hovud over 400 gram, betre form på hovuda og best totalinntrykk. Sortane som var med var Marathon, Fiesta, Shadow, Lord, Monterey og Coronado. Sorten Marathon var med i alle forsøka, elles var ulike sortar med, i alt tre kvart år. Med omsyn til avling og kvalitetskriteria kan ein ut frå desse forsøka tilrå Coronado og Lord. Coronado hadde lågare avling enn Marathon, men hadde svært god kvalitet og er difor også aktuell. Lord hadde noko høgar avling enn Marathon, og hadde gode kvalitetseigenskapar.