Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Gunhild Børtnes E. DagsrudSammendrag
I åra 2000 og 2001 vart det utført sortsprøvingar i kryddertimian, kryddersalvie, bergmynte og sitronmelisse i samarbeid mellom prosjektet "Urteproduksjon i Vestfold og Telemark" og Planteforsk Kise. Det vart registrert avling og overvintring etter vinteren 2000-2001. Dessutan vart det utført analysar av eterisk olje i dei ulike sortane. Det vart også utført sensorisk analysar av farge, smak og lukt.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
I åra 1998 til 2000 vart det i alt prøvd ut fire sortar i brokkoli for tidleg dyrking. Sortane var Marathon SAK, Montop SG, Milady RS og Lord ASG. Det vart nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar. Fleire planter per dekar ga auka avling i brokkoli, men hovudstørrelsen gjekk ned. Samla for åra 1999 og 2000 gjekk salgbar avling opp 24 % ved å auka plantetalet frå 4000 til 6000 planter per dekar. Dei same åra fann ein ikkje sikre skilnader mellom sortane som vart prøvde for salgbar avling. Montop SG kom best ut for kvalitetskriteriar som hovudform, forgreing i hovud, totalinntrykk og hole stilkar.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Generelle effekter av jorddekke, for eksempel bruk av plast eller planteavklipp, på ugras, skadedyr og sjukdomsorgansimer diskuteres. Som eksempler nevnes erfaringer med jorddekke i frukt og grønnsaker. Artikkelen konkluderer at bruk av jorddekke både kan løse problemer og skape problemer, og at man må tenke helhetlig når dyrkingssystemer skal komponeres.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
For å nå målsetningen om 10 % økologisk produksjon i Norge er det behov for økt satsing på FoU innen økologisk landbruk. Artikkelen oppsummerer en del viktige arbeider innen ugras og ugraskontroll, det være seg både avsluttede og pågående prosjekter. Som avslutning nevnes hvilke prosjekter det søkes om og hvilke prioriterte oppgaver vi ser for oss i fremtiden.
Forfattere
May Bente Brurberg Sonja Klemsdal Leif SundheimSammendrag
Serratia marcescens is one of the most effective bacteria for degradation of chitin, a 1,4-"-linked polymer of N-acetyl-"-D-glucosamine (GlcNAc). Chitinolysis by S. marcescens involves at least four enzymes and a chitin-binding protein. Studies of the enzymology and the structures of the enzymes provide insight in how a natural set of chitinolytic enzymes may be built up. S. marcescens chitinases may find applications as biocontrol agents against fungi and insects.
Sammendrag
Bruk av næringsrikt plantemateriale som jorddekke ved dyrking av grønnsaker, er en aktuell måte for å tilføre plantene næring samtidig som det bidrar til å bekjempe ugras. Forsøk har vist at metoden gir betydelig avlingsøkning, når det tilføres tilstrekkelige mengder materiale relativt tidlig i sesongen. To gangers tilførsel øker avlingsgevinsten, men kan også øke risikoen for utvasking av nitrogen. Arealbehovet for dyrking av dekkematerialet kan reduseres ved å utsette planting av grønnsakene.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Haldor Fykse Kjell WærnhusSammendrag
Hensikten med forebyggende tiltak går i et nøtteskall ut på å "fremme kulturveksten og hemme ugraset". Med dette oppnås: (1). Økt avling pga at ugraset konkurrerer mindre med kulturveksten. (2) Økt selektivitet ved mekaniske tiltak. Ulike forbyggende tiltak som jordarbeiding, såtider, sortsvalg og gjødsling blir belyst. Muligheter for kombinasjon av ulike tiltak, både forebyggende og direkte, i mer helhetlige strategier diskuteres til slutt. Resultater fra forsøksserie med ugrasharving blir presentert.
Sammendrag
Av de ulike typer overvintringsskader, frostskader, soppskader og isdekkeskader, ser det ut til at isdekke gir størst fare for opphopning av veksthemmende forbindelser i jorda. Ettersom både innhold av veksthemmende stoffer og konkurransetrykket øker utover vekstsesongen, er det sannsynligvis riktig å satse på direktesåing så tidlig som mulig om våren når jordfuktigheten er mest lagelig for spiring.
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Kunnskap for å etablere ei høstetidsprognose på Internett finnes i Planteforsk, slik at mulighetene for å etablere ei slik tjeneste i høg grad er tilstede. Imidlertid må det etableres referansefelt for kontroll og kalibrering i tilknytning til Planteforsks værstasjoner i samarbeid med lokale forsøksringer. Dessuten må det skaffes finansiering til å lage en teknisk brukervennlig versjon av prognosen.
Forfattere
Helge BonesmoSammendrag
Kunnskap for å etablere ei høstetidsprognose på Internett finnes i Planteforsk, slik at mulighetene for å etablere ei slik tjeneste i høg grad er tilstede. Imidlertid må det etableres referansefelt for kontroll og kalibrering i tilknytning til Planteforsks værstasjoner i samarbeid med lokale forsøksringer. Dessuten må det skaffes finansiering til å lage en teknisk brukervennlig versjon av prognosen.