Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

I prosjektet "Levande stølar" er ulike tiltak i grovfôrproduksjonen undersøkt. Ved dyrking av nattbeite på innmark og tilskotsbeite på slutten av stølssesongen er ulike frøblandingar og utslag av nitrogengjødsling undersøkt. Avling og fôrkvalitet av gamal eng er samanlikna med ung eng under sama vilkår. Grasarten smyle (Deschampsia flexuosa) har høg fôrkvalitet heilt ut gjennom september månad i bjørkeskog. Stølssesongen kan forlengast der det er bra med smyle, men proteininnhaldet er lågt slik at ein må bruke proteinrikt kraftfôr.

Sammendrag

Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow. The profitability of the farm is worsened. However, governmental support for restoring the area as well as extra support to buying additional roughage compensate for the extra cost unless more than 50 percent of the meadow have to be restored. Hiring more land may be profitable while advanced slaughtering of animals is unprofitable unless family labour input can be reduced due to higher opportunity values. Farm profit can be improved if cheap roughage can be purchased or own production of roughage can be increased by improving the farm crop yield level.

Sammendrag

Resistens mot epleskurv og eplemjøldogg ble evaluert hos 39 lokalsorter og eldre sorter av eple, i sammenlikning med 8 kontrollsorter. Flere av lokalsortene viste seg å være sterke mot skurv og / eller mjøldogg, og er aktuelle som foreldresorter i sortsforedlingen.

Sammendrag

Hovudmålet med SIP"en "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel" er å finne metodar og kompetanse for å styre tilgangen av nitrogen, fosfor og kalium frå jorda og organiske gjødselmiddel, slik at ein får best mogleg plantevekst utan at dette reduserer jorda sitt innhald av plantenæringsstoff over tid. Begrensingar i næringsstofftap er òg ein viktig del.    Ein presenterer i denne posteren resultat som syner at 1) dekking av grønsaker med kløverhakk er ein aktuell metode for tilføring av plantenæring og bekjemping av ugras, 2) matematiske modellar kan brukast som eit hjelpemiddel for å få best mogleg gjødseleffekt av planterestar og 3) kornartane påverkar ph i rotsona og opptaket av mikronæringsstoff.

Sammendrag

Bekjempelse av stengelboreren Busseola fusca (Fuller) i sorghum (Sorghum bicolor (L.) Moench) ved bruk av de mest effektive og billigste insektmidlene ble undersøkt i Halhal Begos og Halhale i Eritrea, 1997-99. Insektmidlene var Furadan og Cymbush (granulater) som ble brukt ved såing og 45 dager etter oppspiring, og Thiodan og Carbaryl som ble sprøytet på plantene 30 og 45 dager etter oppspriing. Alle insektmidlene ga signifikant mindre skade av stengelboreren sammenlignet med ubehandlete ruter. Furudan og Cymbush ga en avlingsøking på henholdsvis 147 % og 134 %. Furadan ga den største økonomiske fortjenesten i US$ pr. ha sammenlignet med kontrollen.

Sammendrag

Et av hovedmålene med dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll har vært å utvikle nye og bedre dyrkingssystemer. På bakgrunn av den erfaring som er samlet etter oppstarten i 1989, ble det gjort en del større endringer i forsøksplanen fom. vekstsesongen 2000. Her presenteres endringene og ny plan for hvert enkelt av de seks dyrkingssystemene som er med i forsøket.