Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer kort kunnskapsmessig status for resirkulering av organisk avfall til jordbruk og grøntanlegg i Norge. Det redegjøres for avsetningsmuligheter og aktuelle kvalitetskrav til avfallsprodukter for ulike bruksområder. Tiltak for økt resirkulering, deriblant behov for forskning og kunnskapsutvikling, skisseres.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Overvintring i eng vert bestemt av to hovudfaktorar: Klimaet på veksestaden og plantene si genetiske tilpassing til dette klimaet. I tillegg vert overvintringsevna påverka av drifta plantene vert utsette for. I år vert det truleg lite vinterskade i enga på Vestlandet. Svært gunstig ver sist haust kombinert med stabilt og relativt kortvarig snødekke i vinter har gjort at graset ikkje har vorte utsett for så ekstreme påkjenningar som i mange av åra på 90-talet.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Ved Planteforsk Fureneset fagsenter har vi målt avlingsnivået i eng av ulik alder i ei årrekkje. Varig eng etablert i 1968 og 1992 og kortvarig eng sådd 1998 inngår i dette forsøksfeltet. Figuren syner avlingsmengde frå siste vekstsesong fordelt over 2 slåttar. Fjoråret var eit godt grovfôrår på Fureneset i det over 30 år gammal eng gav nær 1000 kg grastørrstoff pr dekar. Den varige enga sådd i 1992 og den kortvarige enga gav høvesvis 21% og 43% høgare avling enn enga etablert i 1968. I klartekst betyr det at den korvarige enga har i løpet av 1999 og 2000-sesongen gitt 700 kg grastørrstoff meir enn den eldste enga, og dermed er avlingstapet i etableringsåret 1998 for lengst teke inn att. Særleg er hå-avlinga er mykje lågare på varig eng enn på ung eng. Dette skuldast blant anna at artar som krypsoleie og løvetann gir langt dårlegare avling ved 2. slått enn dei sådde grasartane.
Forfattere
M.H. Halsnes Arve Arstein I.K. SteffensenSammendrag
Mogelege årsaker til vinterutgang i eng" er eit prosjekt der Planteforsk Fureneset fagsenter i samarbeid med forsøksringane har lagt ut 12 forsøksfelt i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fire felt ligg her i fylket; To i Jostedalen og to i Stardalen. Målet med desse felta er å synleggjere kva ulike driftsmessige tilhøve har å bety for overvintringa. Døme på forhold som har innverknad på vinterskade i eng er: Sort- og artsval, haustetid og tal haustingar, tidspunkt for siste hausting/beiting, stubbehøgd og gjødslingsstyrke. Konkret ynskjer vi å få svar på/demonstrere: · Om vintersterke frøblandingar med nordnorske sortar er mindre utsette for skade enn "normale" frøblandingar med sørnorske sortar · Om kraftig gjødsling med nitrogen, særleg til håslåtten, har negativ innverknad på overvintringsevna til enga · Om intensiv drift, tidleg slått og mange slåttar, påverkar enga si overvintringsevne i negativ lei.
Forfattere
D.A. Eide Arve ArsteinSammendrag
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitetet enn ein sein slått ved same gjødsling. Dette er noko av resultatet som kjem fram i ein ny forsøksserie omkring gjødsling, tal slåttar og beiting på sauebruk som Forsøksringane i Sogn og Fjordane utfører saman med Planteforsk Fureneset fagsenter.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0 % kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5 % vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.
Forfattere
Arild Andersen J. McNeilSammendrag
Hanner av ulike størrelser ble tilbudt middelstore hunner i et laboratorieforsøk. Store hanner levde lenger og hadde større sannsynlighet for å få parret seg enn små hanner. Hannens størrelse påvirket imidlertid ikke hunnens livslengde, næringsopptak, fekunditet eller fertilitet.
Forfattere
B. Darvas M. Skuhravá Arild AndersenSammendrag
Utbredelse, vertplanter, betydning, symptomer, morfologi, livssyklus og naturlige fiender for alle skadedyr blant tovinger i jordbruket i palaearktis.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Polyfage predatorers betydning og levevis som naturlige fiender for skadedyr i jordbrukets kulturlandskap diskuteres. Deres effekt på bladlus i korn og kålfluer i kålvekster blir gjennomgått spesielt. Betydningen av åkerkanter, insektmidler og ulike produksjonssystemer som redusert jordarbeiding og økologisk landbruk blir gjennomgått. Det blir påpekt at det er viktig å se på artsnivå når en skal undersøke ulike faktorers virkning på predatorene, da ulike arter ofte reagerer til dels meget forskjellig på ulike faktorer.
Sammendrag
Isoproturon is fairly soluble in water and is concidered a risk compound for leaching to surface and ground water. Transformation rates of isoproturon in a silty clay loam from Norway has been studied in the laboratory aswell as in the field.