Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

Med utgangspunkt i nordnorske dyrkingsforhold gir artikkelen en oversikt over de viktigste potetsjukdommer og tiltak mot disse. Redusert virusspredning og fravær av tørråte og potetcystenematoder i nord framheves som et dyrkingsfortrinn

Sammendrag

Skade- og nyttedyr i frukthagar, deira kroppsbygnad, struktur og funksjon, utvikling og skade. Bestemmingsnøklar. Plantesjukdommar. Skade- og mangelsymptom. Norsk tekst til 72 fargeplansjar

Sammendrag

Gjennom et litteraturstudium av offentlig statistikk og andre kilder er det foretatt en vurdering av forekomst og fordeling av skog- og utmarksbranner i Norge de siste ca 200 år. Før 1913, da brannstatistikken ble en offentlig oppgave, foreligger det hovedsakelig spredte, dels usikre oppgaver. I gjennomsnitt for de siste 85 år har det brent ca 7200 dekar årlig. De årlige variasjonene i brannareal har vært store, fra ca 600 til 86 000 dekar. Omtrent ni tideler av branntilfellene er mindre enn 25 dekar. Av brente arealer er en fjerdedel produktiv veksterlig barskog, resten er mindre veksterlig barskog, uproduktiv skogsmark samt annen utmark. Gjennomsnittlig brannfeltstørrelse har falt fra ca 55 daa rundt 1920 til ca 20 daa i 1990-årene. Etter 1960 har antall branntilfeller økt, men det er trolig at mer effektiv brannbekjempelse de siste tiårene har bidratt til at arealene som rammes av skogbrann likevel synes å ligge på et relativt stabilt nivå. De tilgjengelige statistiske oppgavene indikerer at brannarealet ikke har endret seg nevneverdig siden slutten av 1800-tallet. Relativt store skogarealer ble rammet av kulturbetingete branner i midten av forrige århundre. Også kulturbetingete branner har dominert på 1900-tallet. Mer enn 80 prosent av de registrerte skogbranntilfellene i perioden 1913-97 har vært forårsaket av mennesker.

Sammendrag

Økt satsing på skogkultur og bio-energi fremmes av skognæringen som gode tiltak for å bremse CO2-utslipp og forbruk av fossilt brensel. Varmekraftproduksjon basert på skogsbrensel er allerede konkurransekraftig og på sterk fremgang i Sverige og Finland. Dette er imidlertid tiltak som kan gi tap av biologisk mangfold både ved fragmentering og strukturelle endringer i skogøkosystemene, ved tap av verdifulle habitater i andre arealer som plantes til eller modifiseres, og ved habitatendringer som følge av uttak av hogstavfall. Å beholde gamle skogbestand utover vanlig avvirkningsalder er blant de mest effektive skogskjøtseltiltak for å bremse CO2-utslipp, og kan samtidig være gunstig for det biologiske mangfoldet dersom det utføres på rett måte. Økonomiske beregninger viser at CO2-avgiften på fossilt brensel kan medføre at verdien av å beholde gammelskog som CO2-binder kan være mangedobbel av skogens verdi som råstoff i industrien.