Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
A-C. Bakman M. Bengtsson Gunnhild Jåstad Sverre Kobro P. WitzgallSammendrag
Coupled gas chromatography-electroantennography was used to analyse the antennal response of female moths to volatiles collected from apple and rowan.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow.
Sammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen er å studere hvordan en nedgang i avlingene påvirker lønnsomheten i jordbruket i Nord-Norge, og hvordan forskjellige kortsiktige tiltak for å tilpasse drifta til sviktende avlinger i enkeltår påvirker inntektene i næringen. For å studere disse problemstillinger og måle inntektseffekten, er det konstruert en lineær programmeringsmodell (LP modell) for bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge. Beregningene viser at variasjon i avlinger av grovfôr på grunn av overvintringsskade eller andre forhold har minimal betydning for husdyrproduksjonen, den opprettholdes med kjøp av kraftfôr. Ved store skader kjøpes noe grovfôr. Inntektene reduseres imidlertid fordi heimeavla fôr er rimeligere enn innkjøpt kraftfôr og grovfôr.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Populations of carrot flies (Psila rosae Fabr.) may build up in areas where carrots are grown year after year. High numbers of flies normally result in larval damage and unmarketable carrot roots. An integrated strategy for controlling the "one generation" carrot flies in Northern Norway includes non-chemical methods like crop rotation, selecting suitable growing sites (isolated, wind exposed) and crop covers. Adjusting sowing and harvest times is seldom an option, as the carrots need the relatively short and cool growing season to complete growth. The carrot growers often have to apply insecticides to achieve a sufficient reduction in larval damage. In Norway, like many other countries, insecticides are applied when trap catches of adult flies exceed a certain threshold. The current insecticides are normally applied as drenches and are targeted against the young larval stages feeding on the carrot roots. Recently, high insecticide residues in carrots sprayed with fenthion were found and diazinon is now the only approved insecticide against carrot flies in Norway. To minimise the risk for residues, the pyrethroid lambdacyhalothrin is now being tested in field trials after promising results in laboratory tests. In addition to a well known "knock down" effect when the spray hits the flies directly, chemical residues on the carrot foliage may kill adult flies up to two weeks after spraying (cage tests). In our field trials, with small spraying plots, lambdacyhalothrin proved to be effective when the spray was applied soon after the first flies appeared. Application after the onset of egglaying, failed to prevent damage. This year (2000), we are performing experiments including treatment of whole fields with pyrethroids. The results from these trials will give a more realistic test of a possible new strategy in carrot fly control; killing adult flies instead of larvae.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Stimuleringstiltak for å øke dyrkingsomfanget av settepoteter
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Kronikk i Nordlys 29. sept. 2001.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Ei feltgransking vart gjennomført der målet var å finne ut i kor stor grad ein kan påverke innhaldet av mikroelementa kobolt, kopar og molybden i fôrrasjonen til drøvtyggjarar ved å dyrke andre artar enn vanleg gras. Ingen av dei undersøkte artane såg ut til å kunne rette opp store manglar eller svært skeiv forsyning av kobolt, kopar eller molybden. Vikke, og dels italiensk raigras utmerkte seg likevel med å ha høgare koboltinnhald og gunstigare kopar:molybden forhold enn vanleg grovfôr i område der koboltforsyninga var dårleg og kobpar:molybden forholdet var ugunstig. Ein fann få sikre samanhengar mellom pH eller innhald av mikromineral i jord, og innhald i plantene. Det var imidlertid store variasjonar mellom ulike felt, både med omsyn til innhald i jord og fôr.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Timothy is the most widely grown sown grass species for silage and hay production in the Nordic countries; it is also common in many other areas with a cold maritime climate. Research on timothy has identified many environmental factors and plant characteristics that determine timothy growth. However, much of the literature that analyses timothy growth only presents qualitative estimates of the importance of the different growth determining factors. Here, we present a review of quantitative information on timothy. Moreover, we analyse to what extent this quantitative information is sufficient to permit the construction of a simple process-based model of timothy growth. We then use such a model to identify the major growth-determining factors. Simulations with the model showed that the major processes to be elucidated in future research on timothy are tillering dynamics and the formation and loss of leaves from tillers. We conclude that a combination of literature review and analysis by means of simulation modelling, such as we attempted here, is an effective approach to identify and prioritise research goals.
Forfattere
Mats Høglind Astrid JohansenSammendrag
Kalvingstidpunkt, kraftfôrstrategi, lengde på beitesesongen, gjødsling og artssammensetning på beitareala er viktige strategiske valg knytta til mjølkeproduksjon på beite. Ved rikelig tilgang på beiteareal, godt stell av beita og nøye kontroll med avdråtten hos dyra, kan vårkalving og noe mindre bruk av kraftfôr enn dagens normer tilsier, gi god lønnsomhet i forhold til kalving om høsten og fôring "etter norm". Dersom arealet er begrensa eller andre forhold gjør det vanskelig å opprettholde et høyt beiteopptak gjennom beitesesongen, kan kalving i februar (og til dels også i september) være et bedre alternativ enn kalving i april. Kvitkløver har gunstig effekt både på fôropptak, avdrått og økonomi blant annet som følge av sparte gjødsel. Mye taler for at bruken av kvitkløver vil øke her i landet, og grunnlaget er lagt med norske, hardføre sorter. Utvidelse av beitesesongen til også å omfatte oktober/november og mars/april har i utlandet vist seg gunstig både på fôropptak og yting, sjøl med bare noen få timer beiting per dag. I enkelte områder er mulighetene for å utvide beitesesongen til stede også her til lands. I hvor stor grad det påvirker avdråtten under våre klimatiske forhold, må undersøkes nærmere.
Sammendrag
Prosjektet ble startet på grunn av usikkerhet knyttet til effekten av gjenopptaking av beiting med storfe i et område der deler av arealet er en fredet kalkfuruskog. Foreliggende rapport tar for seg undersøkelser knyttet til dyrenes bruk av beiteområdet: dyrenes tilvekst, deres bruk av beiteområdet og av vegetasjonstyper samt dyrenes tråkkpåvirkning i verneområdet. Dyrene ble veid flere ganger per sesong. I tre år ble dyrenes tilholdssted registrert flere ganger per døgn i observasjonsperioder gjennom sesongen. Dyrenes oppholdssted ble kartfestet og vegetasjonstypen de befant seg i registrert. Hvert år ble den delen av verneområdet som inngår i beitet gjennomgått av en person og tråkkpåvirkning registrert. På grunn av tilleggsfôring, kan ikke dyrenes tilvekst på beitet relateres til bruk av vegetasjonstyper. Tilveksten anses som god. Dyrene er observert i de fleste delene av beiteområdet, men observasjonsfrekvensen var høyest ved og omkring ei eng nær fôringsplassen. Tilleggsfôringen har trolig vært viktig for dyrenes arealbruk på beitet. Dyrene ble mest observert i engvegetasjon, lågurt-/småbregneskog, myr og furuskog. Vegetasjonstypenes beiteverdi kan forklare preferanseforskjellene, men avstanden til enga og fôringsplassen er trolig også viktig. Dyrene har vært i verneområdet flere ganger, men det synes ikke som det er et område de prefererer. Trolig er variasjon i kosten viktigste motiv for å oppsøke verneområdet. Resultatene kan tyde på at det har vært en gradvis økning i dyrenes bruk av verneområdet fra år til år. Tråkkpåvirkningen siste prosjektår var betydelig. Tråkkskader ble observert flere steder, hovedsakelig i tilknytning til stier og i de fuktigste arealene. Endelige anbefalinger kan ikke gis før resultatene fra den botaniske delen foreligger. Foreløpige anbefalinger fra foreliggende delprosjekt går ut på at dagens driftsmåte i beitesesongen bør fortsette, dersom det er ønskelig å holde dyrene vekk fra verneområdet i størst mulig grad. Dagens tråkkpåvirkning anses ikke som så omfattende at beiting frarådes. Det er imidlertid viktig å følge opp utviklingen i tråkkpåvirkningen de neste årene, slik at eventuelle nødvendige tiltak kan settes i verk i tide.