Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Engangsgjødsling med nitrogen til grønnsaker på lett jord ved hjelp av CULTAN-metoden er under utprøving for norske forhold. N-gjødselverdien uttrykt om våren fra planterester etter hvitkål året før var i gjennomsnitt 4,6 kg Nmin/daa på leirjord og 1,6 kg Nmin /daa på sandjord. Det var store årsvariasjoner.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Dyrkingsrettledning
Forfattere
G.B. Bakalova C. Denchev H.B. GjærumSammendrag
The mitosporic fungus Septoria saussureae Thüm. parasitizing Saussurea alpina (L.) DC. is reported as new to Norway and Fennoscandia. The fungus was recorded from Finnmark fylke in nothernmost Norway at about 70°North
Forfattere
H.B. GjærumSammendrag
Puccinia hydrocotyles Cooke is reported as a new member og the rust flora of Macaronesia. For six other species in the genera Frommeëlla, Phragmidium, Puccinia and Uromyces new hosts and new localities are reported.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Ein del viktige prosessar knytt til nitrogen i eng er diskutert. Avlingskurver og utnytting av tilført nitrogen er sentralt. Opptak av nitrogen og fraksjonering i planter og jord er drøfta ut frå forsøksresultat med bruk av isotopen 15N. Problem knytt til gjødslingsplanlegging er drøfta, der mineralisering av nitrogen er ei stor utfordring. Utvikling av røter i eng er omtala. Artikkelen diskuterer også konflikter mellom miljøverknader og økonomisk resultat i engproduksjon.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Ein del viktige prosessar knytt til nitrogen i eng er diskutert. Avlingskurver og utnytting av tilført nitrogen er sentralt. Opptak av nitrogen og fraksjonering i planter og jord er drøfta ut frå forsøksresultat med bruk av isotopen 15N. Problem knytt til gjødslingsplanlegging er drøfta, der mineralisering av nitrogen er ei stor utfordring. Utvikling av røter i eng er omtala. Artikkelen diskuterer også konflikter mellom miljøverknader og økonomisk resultat i engproduksjon.
Sammendrag
PVNOR er ein dynamisk modell som simulerer av utviklinga av ugras og sjukdomar i korn, behovet for tiltak mot skadegjerarane og verknaden på avlinga. Programmeringsspråket er Powersim 2,51
Forfattere
Oddmund FrøynesSammendrag
Sortstilfanget til nasjonal prøving av søtkirsebærsortar i Noreg er god. Sidan 1959 har det vore drive sortsprøving i søtkirsebær ved Ullensvang forskingssenter, Lofthus. Prøvinga har resultert i lansering av ei rad sortar. Forrige sortslisterevisjon vart gjort i 1998. Viktige sortseigenskapar i utprøvinga av søtkirsebærsortar er: fruktfastleik , årviss og høg avling, fruktstorleik, smak, motstand mot rotesoppar, sprekkemotstand og sjølvfertilitet. Berre mørkfarga sortar står på lista. Sortimentet tek sikte på å dekka den norske frisk-konsummarknaden frå 2.veka i juli til ca. 20. august og eksportmarknaden frå ca. 25. juli og ut sesongen. Fylgjande sortar er aktuelle for dyrking i Noreg (sette opp i modningsrekkefylgje): "Moreau", "Burlat", "Merchant", "Vista", "Giorgia", "Chelan"â, "Samba"â, "Techlovan"â, "Ulster", "Van", "Kristin", "Stella", "Sylvia", "Lapins" og "Regina".
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
This report is written on request from the forest nursery consultant in the Norwegian Forest Society. The aim of this report is to point out important factors influencing growth cessation and development of frost hardiness in conifers. Picea abies is the main tree species in Norway and represents 85 % of the planted seedlings. This report is therefore concentrating on that species. Growth cessation in P. abies is mainly controlled by photoperiod and is a prerequisite for cold acclimation. Artificial short day treatment is a common routine to induce growth cessation in forest nurseries. Low temperatures delay this initial cold acclimation. Terminal buds may however be formed also under long day conditions as a response to low temperatures, water or nutrient stress. Under these conditions smaller buds may be produced and abnormal growth patterns may occur after dehardening. Bud break is advanced in P. abies seedlings exposed to short day treatment in autumn. Terminal bud formation after the first growing season on the forest sites is also reported to occur later in seedlings exposed to short day treatment in the nursery. Nevertheless, the winter storage benefits derived from the short day treatment outweigh probably the risk of frost damage associated with earlier bud break. Still there is a need for research to clarify the consequences of timing and duration of the short day treatment on seedlings growth and second year growth rhythm. Low temperature is the main stimulus that induces cold tolerance in roots. Test methods to estimate root freezing tolerance are described, but they must be further developed to assess root freezing damage in containerised seedlings in the nurseries.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Heftet fremstiller et vellykket brukerstyrt forsknings- og utviklingsprosjekt sett fra ulike synsvinkler. Etter prosjekteierens egen stemme, er neste innlegg rettet mot prosessen med å skape og drive et slikt prosjekt igjennom. Fire av innleggene presenterer resultater som er oppnådd i prosjektperioden. Disse resultatene har satt dyrkeren i stand til å produsere førsteklasses jordbær på friske planter gjennom hele den norske vinteren. De fire siste innleggene er debattinnlegg til en avsluttende paneldebatt rundt temaet: "Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter". Innhold: " Kort historikk om jordbær i veksthus i Hobøl. " Et brukerstyrt prosjekt blir til. " Produksjon av jordbær i den mørke årstid, blomstring og fruktsetting, resultat og muligheter. " Nyttesopp og klimastyring for å unngå råtesopper i veksthusjordbær. " Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter " Pollinering, resultat og hindringer/muligheter " Utvikling av jordbærsorter for lokal- og eksportmarkedet. " Bedre økonomi, mindre byråkrati; Ja takk, begge deler. " Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter - jordbærkvalitet og holdbarhet. " Produksjon av delikatessebær i Norge.