Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
A. Laroche L. Wanner Åshild Ergon E. ShimosakaSammendrag
Dette kapittelet oppsummerer nyere litteratur om 1) gener som er indusert av lav temperatur i Arabidopsis thaliana og korn-arter og 2) om gener som er indusert av overvintringssopp i korn. Temaer som belyses er funskjon av induserte gener, regulering av gen-ekspresjon, promotere og transkripsjonsfaktorer, signaloverføring og potensiale for bruk av denne informasjonene i foredling.
Sammendrag
·Både erter og åkerbønner gir større proteinavling enn havre. Dyrking av desse vekstane er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk.· ei prøvde sortane av erter (Delta og Bohatyr) er for seine for Midt-Noreg og kan berre tilråast for flatbygdene på Austlandet. · Dei halvt bladlause og stråstive ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei bladrike og stråsvake sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta både for dyrking i reinbestand og i blanding med erter. · Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. · Blandingar med erter og havre kan gi nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, og blandingsgrøde gir mindre legde og større dyrkingstryggleik.· Gjødselverknaden til erter og åkerbønner som førgrøder varierer mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men meiravlingar på opp til 30% kan ventast. Åkerbønner gir best gjødselverknad.
Forfattere
A.M. Elgersma N. Mentze Tor LunnanSammendrag
For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.
Sammendrag
I 1999 og 2000 ble virkningen på forekomsten av Fusarium av soppmidler, vekstregulatorer og N-gjødsling undersøkt i fire feltforsøk. Det var ingen effekt av vekstregulatorer. I 2000 førte både økt N-gjødsling og soppsprøyting til en økning av forekomsten av Fusarium. En kombinasjon av to faktorene økte mengden av Fusarium utover det hver av behandlingene bidro med enkeltvis.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Våre kornarter blir angrepet av Fusarium som produserer soppgifter som er funnet i varierende mengder i både norsk og utenlandsk korn. Sorter med kort strå blir sterkere angrepet enn sorter med langt strå. Redusert jordarbeiding og bruk av soppmidler før blomstring ser ut til å gi en viss økning av Fusarium-angrepet. Dessuten kan også sterk nitrogengjødsling ha en tilsvarende effekt. Fuktig vær øker angrepene.
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
For å redusere bruken av plantevernmidler er det tatt i bruk nye teknikker bl. a. med nye jordarbeidingsmetoder, biologisk bekjempelse, framskaffing av plantemateriale som er resistent mot skadegjørere og integrert plantevern som kombinerer biologi og teknikk på ulike måter. Nye modeller er utviklet til å beregne skadeterskler for skadegjører før det får avlingsmessige eller økonomiske konsekvenser. Det utarbeides prognoser for utviklingsforløp for skadegjøreren og det utarbeides elektroniske varsel som gir beskjed når det er behov for å gjøre noe. Igangværende prosjekter som omhandler omhandler plantevernmidler og miljø er blant annet: (1)toksikologiske effekter av partikkelbundne plantevernmidler, (2)effekter av vegetasjonssoner for å hindre overflateavrenning av plantevernmidler, (3)effekten av organisk materiale på mobilitet av plantevernmidler, (4)fangdammer og effekten av ulikt materiale i fangdammene for å hindre avrenning av plantevernmidler, (5)biobed for å hindre punktkilder ved påfylling av sprøyteutstyr, (6) utvikling av beste dyrkingsstrategier til å redusere risiko for forurensning, (7)videreutvikling av webbasert rådgiving i forhold til skadeterskler prognoser og varsling, (8) og sprøyting av ugras etter behov basert på billedbehandling. Framtidige oppgaver vil være: (1) å få en bedre dokumentasjon på effekter på organismer, populasjoner og samfunn i samspill, (2)utvikle indekser til bruk for forvaltning og rådgiving for å angi risiko for utvasking og miljøfarlighet under norske forhold, (3)bruk av nye midler med høy biologisk aktivitet og tilstrekkelig metoder for å kvantifisere disse, (4)undersøke persistente, mobile og toksiske nedbrytingsprodukter, (5) følge opp problemstillinger rundt langtransporterte plantevernmidler som deponeres i de kaldere regioner med stor risiko for opphoping i næringskjeden, (6)større fokus på formuleringsstoffer (hormonhermere), (7) bruke rådgivingsmodeller som utnytter stedsspesifikk informasjon for å redusere risiko i miljøet.
Sammendrag
Four methods were evaluated in measuring resistance of strawberry cultivars to crown rot caused by Phytophthora cactorum. Meristem propagated plants grown in vitro were inoculated with mycelial discs. Four to five days after inoculation, it was possible to distinguish between cultivars with large differences in susceptibility to the disease. Ten days later, all plants were totally necrotic making it impossible to distinguish between cultivars. When detached leaves were inoculated by inoculating a plug of mycelium into the petiole, disease symptoms developed more slowly in resistant cultivars, but leaf age greatly affected the rate of symptom development. When plug plants (not cold stored) were lightly wounded in the rhizome with a scalpel and inoculated with either zoospores or mycelium, differences in disease development between cultivars were mainly as would be expected from previous information on susceptibility, but both age and size of plants influenced the rate of disease development. Unwounded, inoculated plants did not develop symptoms. When cold-stored plug plants were either unwounded or lightly wounded with a scalpel in the rhizome and inoculated with zoospores, the relative rates of disease development consistently reflected the susceptibility to crown rot. At the time of final assessment, disease was much more severe in wounded plants, but the relative susceptibility of cultivars was not affected by the wounding.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Konferansen ble arrangert av International Society for Horticultural Sciences med lokalt ansvarlige fra Ungarn. Med om lag 400 deltakere fra 90 land var dette en konferanse med mye informasjon og mange muligheter. I denne rapporten fra eneste norske deltaker, er det samlet opplysninger om emner som først og fremst vil være av interesse for norsk urteforsking og "produksjon, men det er også nevnt forskingsinstitutt og prosjekt som kan være av betydning for andre deler av norsk landbruk. Det er vist til forsknings som gjelder ryllik, reinfann, selleri, solhatt, lavendel, rosenrot, tromsøpalme, bjønnkjeks, furu, tang og tare m.m. Det er også vist til et institutt i New Zealand som arbeider med problemstillinger som er aktuelle i Norge. De fleste av de omtalte emnene er avsluttet med E-postadresse til en kontaktperson.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Markedene ønsker spesialprodukt, og urtemarkedene ønsker også dokumentasjon av innholdet i råvarene. Planteforsk Kise har undersøkt innholdet i eteriske oljer fra urter, og dette gir muligheter for å velge sorter/kloner innenfor urteartene, slik at markedets ønsker blir bedre oppfylt. Variasjonen hos viltvoksende arter som reinfann og rosenrot skal også undersøkes.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Ingen annen vekstgruppe i landbruket har så mange markedsmuligheter som den gruppen som kalles urter. Den omfatter planter som brukes til krydder, te, medisin, parfyme, vaskemidler, plantevern m.m. Videreforedling og markedstilpassing er utfordringer som en ikke kan overse dersom norsk urteproduksjon skal bli mer enn en hobby.