Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Petter Snilsberg Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Med bakgrunn i at store landbruksarealer i kyststrøk av Nord-Norge har blitt liggende uhøstet og utsatt for gjengroing de siste tiårene, er muligheten for å benytte disse arealene som vårbeiter for reinsdyr vurdert. Gjennom beiteforsøk er både beitevalget og fôropptaket til reinsdyra kartlagt. I tillegg er det gjennomført målinger av tilvekst på reinen gjennom beiteperioden. Effekten av beitingen på plantene og plantesammensetningen i enga er vurdert. Disse kontrollerte beiteforsøkene er de første som har vært gjennomført med reinsdyr på innmark i Norge. Doktorgradsarbeidet viser at reinen er i stand til å utnytte uhøstede innmarksarealer effektivt i vårperioden. Beiteplantene var lettfordøyelige og næringsinnholdet i plantene var høyt. Uhøstet innmark er en ubenyttet naturressurs og kan derfor benyttes som beredskapsarealer for reinsdyr i vårperioden i år med mye snø eller år der snøsmeltingen i fjellet er forsinket. En positiv sideeffekt med beitingen er at reinsdyra bidrar til å hindre at arealene gror igjen, og dermed opprettholder det åpne kulturlandskapet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torgrim SundSammendrag
NIJOS mottok i en periode fram mot år 2000 en rekke henvendelser fra kommuner med behov for data til bruk ved utarbeiding av landbruksplan. Instituttet ønsket å imøtekomme disse henvendelsene, men så to problemer: Uklarhet om hvilke data kommunene trengte, på hvilken form de ville ha data levert og hvilken bearbeidingsgrad som var nødvendig. Det ville bli urimelig dyrt å levere slike data som ad hoc oppdrag for enkeltkommuner. NIJOS ønsket derfor å gjennomføre et utviklingsprosjekt med følgende formål: Definere en standard leveranse av data på digitalt og/eller analogt format til bruk i landbruksplanlegging. Informasjonspakke for landbruksplan - Etablere en produksjonsløype for å levere Informasjonspakke for landbruksplan til kommuner som skulle utarbeide landbruksplan. Målet var at bruker kun skulle betale uttakskostnad og at denne skulle være moderat.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Lang høstesesong er nødvendig for å øke salget av bær til friskkonsum. For å forlenge høstesesongen for bær i Norge er det nødvendig å ta i bruk klimaregulerende tiltak som regntak, plasttunneler og veksthus. Erfaringene så langt viser også at det er nødvendig med regntak til bringebær og bjørnebær også i normal høstesesong for å produsere topp kvalitet og samtidig være leveringssikre. Kjølelagring av planter er aktuelt for sein høstavling.
Forfattere
Olav Lode Jan NetlandSammendrag
Dei siste 2 åra har vist sikker nedgang i justert funnfrekvens, klar men ikkje statistsk sikker nedgang i konsentrasjoner og usikker reduksjon i Miljørisikoindeks (MFI). Ei årsak til ei viss positiv utvikling er restriksjonar i bruken. MCPA, bentazon og diklorprop har gått ut i korn. Linuron og metribuzin har vi fått sterkt reduserte dosar . Det same gjeld metamitron som også har gått ut i bete. Endra praksis for handtering åkersprøyta, påfylling og reinhald og sprøyterest og generell auka oppmerksemd har i positiv retning for redusert funn. Også endra bekjempingsstrategiar med delte og reduserte dosar i gulrot, potet, bete (linuron, metribuzin, metamitron) og mekanisk ugrasbekjemping slår positivt ut. Naturleg Varierande behov for soppbekjemping kan vera ein årsak. Restriksjonar er mest effektivt for å hindra rester i miljøet, men det er vanskeleg når alternativ manglar. Det er mye å vinna på tilpassing av bruken etter behov og unngå bruk av risikomiddel på kritiske areal. Her er det mye arbeid på gang