Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
I Sagforden beiteområde er det vegetasjonskartlagt eit areal på 93 km². Arealet ligg i skog og snaufjell, frå havnivå opp til 1100 m. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og eitt avleia temakart kring beitetilhøve for sau. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ein nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for sau.
Sammendrag
Svennes sameie (83 km²) vart vegetasjonskartlagt i 1986 i samband med ei hovedoppgåve ved Telemark distriktshøgskole (Angeloff m.fl. 1988). Feltarbeidet vart utført av Michael Angeloff, Hanne Lykkja, Stein Rosten og Solveig Viste. Vegetasjonskartlegginga er utførtetter NIJOS-instruks for kartlegging i M 1:50 000 frå 1987, og arbeidet foregjekk med rettleiing frå NIJOS. Hausten 2000 fekk NIJOS i oppdrag frå Svennes sameie å framstille vegetasjonskartet på digital form saman med avleia temakart for beite. Michael Angeloff og underteikna bruka 6 dagsverk i juli 2001 på kontroll av dei gamle registreringane. I tillegg til vegetasjonskartet er det utarbeidd 2 avleidde temakart kring beitetilhøve. Kartkonstruksjon er utført av Anbjørg Andersen og kartpresentasjon av Roar Lågbu. Foto er tekne av underteikna medmindre anna er nemnt.
Sammendrag
På Venabygdsfjellet er det vegetasjonskartlagt et areal på 160 km². Nesten 100 km² av arealet ligger i fjell- og barskogen, mens resten er snaufjell. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 6 avleda temakart om beiteforhold, slitestyrke og artsmangfold. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Det er gitt spesiell omtale av beiteforholdene for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.Utmarkseksjonen
Forfattere
Jan-Erik Ørnelund Nilsen Svein Ola MoumSammendrag
NIJOS har ved flere anledninger gitt bistand i vurdering av innkomne tilbud på skogbruksplanlegging, sist for takst i Gran kommune (Fylkesmannen i Oppland). Et hovedproblem har vært at de innleverte tilbud ikke er sammenlignbare. I dette arbeidet har vi derfor sett nærmere på hvilke faktorer som kan gjøre tilbud på skogbruksplanlegging mer sammenlignbare. Hensikten er å formidle overordnede prinsipper og definere viktige begreper for arbeidet med utforming og behandling av tilbudsforespørsler ved bestandstakster. Primær brukergruppe for denne veilederen er fylkesmannen, styringsgruppe / takstutvalg og takstfirma. Veilederen er ikke rettet mot noen spesiell taksttype (områdetakst, fellestakst og enkelttakst), men mot de takstopplegg der det ytes tilskudd etter forskriften. Kvalitetssikring av skogbruksplanlegging er aktuelt på flere nivå. I vid forstand er kvalitetssikring alle planlagte og systematiske tiltak for at skogbruksplanleggingen skal tilfredsstille angitte krav til kvalitet. Bruk av denne veilederen for å oppnå enklere, mer helhetlige og bedre tilbudsprosesser ut fra lokale forhold er målet for kvalitetssikring her.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over vekstforholdene for korn på Østlandet i 2001
Sammendrag
Forsøk med økende daglengde med vekstlys i avslutningen av kulturen i julestjerne har vist: Sorten "Lilo" utvikler seg ikke raskere selv om lysmengden øker, sorten får også lys-skader og dårligere holdbarhet. Sorten "Millenium" får ingen synlige skader og utvikler seg raskere ved økte daglengder. Begge sortene får redusert holdbarhet ved daglengder over 12 t.
Sammendrag
Forsøk med vekstregulering i julestjerne gikk ut på å kartlegge om sterk temperaturdropp, ulike doseringer av cycocel sprøyting og modifisering av lyskvaliteten under dyrkingen har innflytelse på strekningsvekst, blomsterutvikling og holdbarhet hos "Lilo" og nye sorter som er blitt introdusert på markedet.
Sammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra det første året. I tilknytning til "Vekstskifteforsøk med mye korn" ble et såmengdeforsøk lagt ut. Resultatene fra forsøket viste at økt såmengde har gitt en tidligere modning, lettere aks og en lavere 1000 kornvekst. Det er ikke lønnsomt å øke såmengden utover hva som er anbefalt (450 spiredyktige frø/m2).