Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Norske forbrukarar er interesserte i friske bær. Importen av friske bringebær aukar for kvart år, og sjølv om det berre er nokre få tonn vi importerar kvart år, er det på tide at vi sjølv utnyttar denne marknaden. ved å dyrka i plasthus utan tilleggsvarme får vi mogne bringebær omlag 3 veker før enn på friland. Ved Planteforsk Njøs har vi oppnådd 2-3 kg pr m2 i plasthus. Artikkelen omhandlar kort korleis ein kan dyrka i plasthus
Forfattere
Rolf Nestby A Andersen H OpheimSammendrag
Dyrking av jordbær under regntak førte til større salgbar avling enn på friland. Hovedårsaken til det var at det råtnet mye mindre bær under tak. I det første avlingsåret var avlingen under tak 11% høyere og i det andre året 48% høyere enn på friland. Gjennomdnittsprisen på bær produsert under tak var kr 2,42 høyere enn bær fra friland, siden 26% av avlingen kunne selges før frilandsproduksjonen kom på markedet. Den reduserte råtning første også til at arbeidsprestasjonen økte. Taket gjorde det også mulig å høste kvalitetsbær selv i regnvær. Under en varmeperiode i 1996 ble endel avling tapt pga. varmeskader på bærene. Kostnadene med taket er relativt høye. Med visse tillempinger kan de reduseres og dyrking av jordbær under tak kan være lønnsomt, forutsatt at det tas ut full avling hvert år i en tiårsperiode. Takkonstruksjonen er robust og vil ha en levetid langt utover 10 år. Kapitalkostnadene i produksjonen vil da bli lavere, og vil gjøre det betydelig lettere å oppnå en produksjon med god lønnsomhet
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøksserien "Engbelgvekstar, artar og blandingar", med 22 felt over heile landet, viser at raudkløver framleis gir sikrast tilslag og avling av engbelgvekstane. Etter avling og bestand kan vi i store trekk rangere engbelgvekstane slik: Raudkløver - kvitkløver - alsikekløver - luserne - strekbelg (galega) - tiriltunge. Gras/raudkløver gav i middel 48 kg tørrstoff pr. dekar meir enn den nest beste blandinga som var gras/kvitkløver. Raudkløver heldt bestanden godt oppe i tre engår, men avlingane gjekk i middel ned frå 1082 kg tørrstoff pr. dekar i første engår til 773 kg i tredje engår. Etableringa av kløver var jamnare og sikrare enn av dei andre belgvekstane. I Finnmark var det berre raudkløver som greidde seg bra, mens det frå Trøndelag og sørover også var innslag av kvitkløver, alsike, luserne og strekbelg. Tiriltunge etablerte seg dårleg og gjekk fort ut. Ei frøblanding med gras og alle tre kløverartane gav lågare avling enn det ein skulle vente ut frå dei enkle blandingane. Innblanding av 200 g kløverfrø pr. dekar i blandingar med luserne, strekbelg og tiriltunge gav større avling, men også dårlegare bestand av desse artane. Luserne og strekbelg vart også prøvde i reinbestand, her var det mykje ugras på dei fleste felta og låg avling i starten av engperioden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Changes in the ectomycorrhizal fungus flora were studied in connection with nitrogen addition and removal experiments in a Norway spruce forest at Gårdsjön, W Sweden during a 5-year period. The above-ground ectomycorrhizal fruit body production was recorded from permanent transect plots, and the below-ground mycorrhizal fine-roots density and morphotype differentiation were studied from soil core samples from the surface root layer. The experiments were performed by adding N-enriched and N-free water, respectively, by means of sprinkling systems. Ammonium nitrate (about 35 kg N ha−1 yr−1) was added to catchment G2 NITREX, whereas at adjacent catchment G1 ROOF ambient N deposition was removed by means of a roof. The addition of N led to a rapid and substantial decrease in species diversity and fruit body production of most species in the NITREX catchment, representing one of very few biological responses to the treatments at Gårdsjön. Stress-intolerant groups such as the initially-dominant genus Cortinarius were almost absent after 5 yr of N addition. Only one dominant species (Cantharellus tubaeformis) increased fruit body production after treatment. In the nitrogen removal (G1 ROOF) experiment, the fruit body production increased strongly the first years, but then declined. No response in the below-ground mycorrhiza and fine-root density and diversity was found. All fine roots had developed ectomycorrhiza. The difference in response above ground and below ground indicates that: (1) the fruit-body producing macrofungi play a minor role below ground, and that (2) there is probably a considerable time-lag in the mycorrhizal fine-root versus fruit body production response to enhanced N levels.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. Hjeltnes V. StanysSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S Ossting R SkjervågenSammendrag
No effect of drying after wet cleaning of udder or teats of milking cows on somatic cell counts, an indicator for udder infections could be determined.