Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Kåre Rapp Jarle Halvard Nilsen Inger Martinussen Hermod Nilsen leidulf Lund Elfrid MarjalaSammendrag
Planteforsk Holt og Biologisk klimalaboratorium har i flere år hatt forsøk med molte under kontrollerte klimaforhold i veksthus. Det er gjort forsøk med ulike temperaturer, lysforhold, torvtyper, N - gjødslingskonsentrasjoner og jordfuktighet. Planen var å finne mest mulig optimale vekstbetingelser for å utnytte hele året i forbindelse med FoU i molte.
Forfattere
Inger MartinussenSammendrag
Molte er en staude, med lange jordstengler under bakken. Hver sommer vokser jordstenglene. Knopper dannes langs- og ved enden av jordstenglene. Inne i hver knopp ligger grunnlaget til ett nytt skudd. Artikkelen beskriver forskning på kommersialisering av moltedyrking.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Per Anker Pedersen Ellen ZakariassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor B. Gjærum Kåre Arnstein Lye Halvor SolheimSammendrag
Folk med øye for endringer i naturen kunne vanskelig unngå å oppdage de store fargeforandringene, spesielt på gråorbladenes underside i september-oktober 2002. Bladundersidene ble nesten gullfarget av kraftige angrep av rustsopp. Mindre angrepne blad ble mer brunflekket eller bleikflekket på undersiden. Bladoversidene ble mer blasse og grågrønne enn ikke-angrepne blad. Etter hvert rullet også bladkantene seg inn, så det ble en lett sopp å kjenne igjen fra bilvinduet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1995 vedtok Stortinget endringer i straffeprosessloven som ga rett til å benytte DNA-analyse i straffesaker og det ble opprettet et eget DNA-register. Men hva er egentlig prinsippet bak slike analyser? Kan vi stole på metodene, og kan vi stole på dem som forvalter informasjonen om vårt DNA? DNA-tester er kanskje det største framskrittet innen rettsmedisin i vår tid. Politiet ønsker å fange forbrytere, og vi ønsker at kriminelle blir tatt. Ingen ønsker å bli siktet for en forbrytelse man ikke har begått, og enten man sikter en mistenkt eller frikjenner en uskyldig, så kan en DNA-prøve være til uvurderlig hjelp. En rekke saker som har fått stor oppmerksomhet i media har satt søkelyset på bruken av DNA i så forskjellige sammenhenger som familiegjenforeninger, identifisering av forulykkede, spredning av miltbrannbakterier og sporing av det geografiske opphavet til DNA fra barnåler og bjørkeblader. Til tross for den uvurderlige nytten er det knyttet stor skepsis til bruken av slike metoder og til opprettelsen av et eget DNA-register for bruk i kriminalsaker. Men, dersom de rette forholdsregler tas og DNA-prøvene samles inn, analyseres og oppbevares på en forsvarlig måte, bør vi samle inn DNA-prøver fra alle, for eksempel ved fødselen, og ikke bare fra spesielt utvalgte som mistenkte i straffesaker og innvandrere - slik vi gjør det i dag?
Forfattere
Bruce Talbot Tomas Nordfjell Kjell SuadicaniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pierre Ackerman Bruce TalbotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag