Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

In the present study, the growth, dry matter partitioning and morphological characteristics and C exudation of two white clover cultivars, Norstar and AberHerald, were compared, under two temperature regimes (24/18°C and 12/6°C day/night) in a controlled temperature room. Root exudates collected from the two cultivars were also tested on two common soil types from northern Norway to determine the influence of the exudates on microbial activity in those soils. Plants grown at the higher temperatures had greater biomass and lower root:shoot ratio than those grown at the lower temperature regime. The plants growing in the higher temperature regime had a higher N content and concentration. Temperature significantly affected morphological characters and plants grown at the higher temperature had more leaves and growing points, and longer stolons than those grown at 12/6°C. Total organic C in the root exudates was determined on two occasions during the experiment. After 7 days, the concentration in the leachates from the plants at the higher temperature was significantly greater, but after 34 days, the concentrations were much more variable from plant to plant and no significant differences were seen. There were no significant differences in the rate of O2 uptake and utilisation by either the peat or mineral soils given exudates collected from plants growing at the cooler temperatures. In soils which were given exudates collected from plants growing at the higher temperatures, the rate of O2 utilisation by the mineral soil given the Norstar exudates was significantly lower than the other three combinations.

Sammendrag

The short-day plants Begoniaxcheimantha, Chrysanthemum morifolium (one pot and one cut cultivar), Euphorbia pulcherrima (poinsettia) and Kalanchoe blossfeldiana were grown at vapour pressure deficits (VPDs) of 155, 420 and 660 Pa (corresponding to 93, 81 and 70% relative air humidity, respectively). Growth, flowering, keeping quality and water relations were tested

Sammendrag

Elevated concentrations of aluminium (Al) which have been hypothesized to limit root growth of forest trees as well as nutrient uptake, are believed to be a major threat to forest vitality. Direct toxicity of Al, causing decreased root growth has been observed in several nutrient solut ion studies and in some pot experiments using seedlings.However, direct support for the occurrence of decreased root growth in mature forest stands is scarce. Despite the uncertainty concerning effects of ambient concentrations of Al in soil water on fine roots, the concentrations of dissolved Al in forest soils has been assigned a key role in models used to calculate critical loads.Here we present results of three years of artificial additions of Al on fine root growth in a mature stand of Norway spruce (Piece abies). During the growing season the average concentrations of dissolved inorganic in soil water at 10-cm soil depth ranged from about 1 mol L-1 (control) to 120 mol L-1 (highest Al treatment).According to nutrient solution studies the established concentrations of dissolved inorganic Al reached levels that may be toxic. In addition, the Ca/Al ratios were well below 1.0, a value, which is regarded as a lower limit below which negative effects on vegetation may be expected.So far, no effects on fine root growth, root mortality and root distribution has been observed. Chemical analysis of the fine roots indicate a lower molar Ca/Al ratio in living fine roots of 0-20 cm depth and dead fine roots 0-40cm in the Al treatments compared to controls.Our study does not support the critical load assumption that Ca/Al 1 in soil solution is critical to fineroots, as shown by some culture solution experiments. The molar Ca/Al ratio of fine roots mainly reflect the soil chemical composition, which has a steep depth gradient So far, three years of Al additions has shown that the soilmatrix is an extremely robust growth medium, which can sustain high inorganic Al concentration and low Ca/Al ratios.The results show clearly that the value of Ca/Al or BC/Al as used in critical load calculation and plant soil modeling, may have to be reconsidered.

Sammendrag

I forbindelse med jordbruksoppgjøret i 1999 var hele tilskuddsordningen med endret jordarbeiding oppe til diskusjon. Under forarbeidet til jordbruksoppgjøret ble Planteforsk Apelsvoll bedt om å vurdere de ulike tiltakene som ordningen omfatter, med tanke på miljøeffekter og andre effekter. Dette arbeidet resulterte i en intern utredning til Landbruks-departementet i juni 1999. I ettertid har Landbruksdepartementet ytret ønske om å mangfoldiggjøre utredningen slik at den kan være tilgjengelig for landbruksforvaltningen i fylker og kommuner, samt rådgivningstjenesten. Tanken er at den skal fungere som bakgrunnsstoff for de som skal praktisere tilskuddsordningen på det lokale plan. Det er den siltrike jorda som er mest utsatt for erosjon, og erosjonsrisikoen avtar med økende andel organisk stoff. Jord og P-tapet kan rangeres etter jordarbeiding på følgende måte, der høstpløying gir størst tap og overvintring i stubb gir minst: Høstpløying>Vanlig sådd høstkorn>Høstharving>Direktesådd høstkorn> Overvintring i stubb En kan trolig regne med at 1,0-3 kg N/daa går tapt gjennom vinterhalvåret i kornområdene på Østlandet og Trøndelag, men at N-tapet er svært påvirket av nedbør, temperatur, jordart og avling. Lette jordarter vil ofte ha større N-utvasking, selv om mineraliseringen og innholdet av organisk N er større på leirjord. Ut fra forsøk og tidligere undersøkelser vil trolig stubbarealer, direktesådde arealer eller lett høstharva arealer ikke redusere N-utvaskingen med mere enn 0,5 - 1,0 kg N/daa eller 15-30 % i forhold til normalt pløyde arealer. Ugrasmengden og problemer knyttet til ugras øker jo mindre jorda blir bearbeidet, men disse problemene kan reduseres med økt bruk av glyfosat. Uten bruk av glyfosat vil det på mange arealer være svært vanskelig å drive plogfri jordarbeiding over tid. Når det gjelder sjukdommer og skadedyr og dyrkingsproblemer knyttet til dette ved endret jordarbeiding, er ikke bildet like klart, men også her finnes klare tendenser til økt risiko for fusariumsmitte, økt sprøytebehov mot snømugg i høstkorn og økt risiko for bladflekk-sjukdommer ved dyrking av samme art flere år. Avlingene vil påvirkes av at jordforholdene og ugrasmengdene endres ved endring i jordarbeidingspraksisen. Det er ikke lett å skille disse faktorene fra hverandre. Halm, nedbør, lengde på vekstsesongen og lave middeltemperturer vil også påvirke avlingene når en skal praktisere ulik jordarbeiding. Bruk av fangvekster er et godt tiltak for å hindre erosjon og N-utvasking. For metoden "lett høstharving" er det halmmengdene som avgjør harveintensiteten. Det å differensiere og ha et fleksibelt virkemiddelsystem er en riktig vei å gå, men dette kan gi kompliserte systemer. Problemet er som nevnt at virkning på avling, ugras, erosjon og avrenning av næringsstoffer vil være forskjellig for de ulike tiltakene når jordtypen og klimafaktoren endres

Sammendrag

Det har i de siste to årene vært sterke angrep av einergreindød på einer og thujagreindød på thuja og sypress i norske grøntanlegg. Soppene angriper gjennom sår i årsskuddene og gir gul-brune skuddspisser som skjemmer plantene. Det er store forskjeller i mottakelighet hos ulike sorter og arter. Symptomene kan forveksles med frostskade eller andre ikke-patogene skader. Soppene som er årsak til einergreindød og thujagreindød, Kabatina thujae var. juniperi og Kabatina thujae var. thujae ble første gang beskrevet fra Tyskland i 1965 og 1966. I Norge ble einergreindød sikkert påvist for første gang i 1981, mens thujagreindød ble påvist i 1995. Artikkelen beskriver mottakelighet hos ulike sorter av vertplantene, symptomer, skade og aktuelle kontrolltiltak.

Sammendrag

Prosjektets mål var å utvikle strukturerte prosedyrer for å inkludere EDA (eksplorativ dataanalyse) ved undersøkelser av forurenset grunn. EDA er en statistisk tilnærming til å finne trender og sammenhenger i komplekse datasett med mange parametre. Metoden er aktuell innen studier av forurenset grunn, hvor det ofte tas mange prøver både i tid og rom som analyseres for flere variabler (kjemiske, biologiske og hydrologiske). Da prøvepunktene på forurenset grunn som regel er knyttet opp til en geografisk koordinat, vil en visualisering av data på kart være fordelaktig for å se trender og sammenhenger (visuell EDA). Dataanalyse i geografiske programmer ble derfor integrert i arbeidet med EDA. Data fra tidligere undersøkelser på forurenset grunn er benyttet til å evaluere om EDA-konseptet er et effektivt verktøy for å få innblikk i de hovedvariasjoner som er viktige å observere for å forstå forurensningssituasjonen. Statistisk EDA kan gi nyttig informasjon om datasettet, om trender, sammenheng mellom parametre, avvikende prøver, og grupperinger av prøver som man kanskje ikke ville oppdage ved bruk av vanlig databehandling eller tradisjonell statistikk. Visuell EDA gir muligheter for å presentere data direkte på kart, i tillegg til å studere prosessforandringer i rom og tid. Det er satt opp et forslag til prosedyrer som kan følges i arbeidet med bruk av EDA i undersøkelse av forurenset grunn. Men da datasett fra forurenset grunn er komplekse, anbefales det at den som analyserer dataene, selv vurderer hvilke EDA-verktøy som fungerer best på hver enkel lokalitet. Formålet med rapporten er å motivere andre som jobber med forurenset grunn til å benytte EDA for å forenkle og forbedre tolkingen av datasettet.

Sammendrag

I rapporten er det sett på om råtefrekvens i eldre granbestand kan forklares ut fra ti forklaringsvariabler for skoglige, klimatiske og edafiske forhold. Det er gjort for total råte, rotkjukeråte og honningsoppråte i slike bestand. Materialet bygger på den landsomfattende råteundersøkelsen på stubber etter hogst i eldre granskog vinteren 1992 (HUSE ET AL. 1994). Her er forklaringsvariablene kombinert, og fire nye forklaringsvariabler er tatt inn; tetraterm, nedbørssum, kværtærgeologi og berggrunn. Beregningene er begrenset til granas naturlige utbredelsesområde med 395 bestand i Midt Norge og 2324 bestand på Østlandet. Generelt var forklaringsgraden svært lav. Geologi var den enkeltvariabelen som viste seg å forklare mest av den totale råtefrekvensen (R2 = 2.7 %). Bestand på hav og fjordavsetninger og/eller kalkholdig berggrunn kom ut med høgest frekvens av total råte (32.0 %), bestand på silt, sand og/eller grusavsetninger kom i en mellomstilling (28.9 %), mens de laveste råtefrekvensene var å finne på dypbergarter (”Oslo-feltet”) med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.5 %), grunnfjell eller sedimentære bergarter med tynt eller usammenhengende løsmassedekke (26.4 %) og tykk morene som ikke ligger på kalkholdig berggrunn (26.3 %). Hver for seg var forklaringsvariablene geologi, andel gran, bonitet, nedbørssum, alder og stående volum signifikante for frekvens av både total råte og rotkjukeråte. For frekvens av honningsoppråte gjaldt dette variablene alder, geologi, tetraterm, treslags-sammensetning og høyde over havet. Det ble ikke funnet forskjeller mellom tynna og utynna bestand og heller ikke mellom planta og ikke planta bestand, hverken for frekvens av total råte, rotkjukeråte eller honningsoppråte. En kovariansanalyse, hvor alle forklaringsvariablene inngikk, forklarte kun 5.0 % av den totale råten, 5.7 % av rotkjukeråten og 1.3 % av honningsoppråten. For å estimere frekvens av total råte og rotkjukeråte i et eldre granbestand var geologi, granandel, nedbørssum og bonitet viktige forklaringsvariabler. For å estimere frekvens av honningsoppråte var geologi, alder og andel gran viktige forklaringsvariabler.

Sammendrag

This article describes an investigation of fatigue resistance in different steel wire rope constructions used in Norwegian cable logging operations. Test results indicate the following: A clear difference in fatigue resistance between ropes (approximately 50% decreased endurance for the compacted rope of highest density). Differences in rope wear for varying angles of deflection. A correlation between the number of visible broken wires and remaining strength in the rope.