Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Utbrot av rotstokkròte i jordbær har i stor grad samanheng med sortane som vert dyrka. Utviklinga dei siste tiåra har gått mot meir mottakelege sortar, og dette er hovudårsaka til den sterke spreiinga av sjukdomen. Ved Planteforsk har ei stor mengde sortar vortne testa dei siste åra, og også nedarving av motstandsevne mot sjukdomen har vorte studert.
Sammendrag
Indusert resistens er eit fenomen der plantene sine eigne forsvarsmekanismar vert aktivert ved hjelp av middel som ikkje har direkte effekt på skadegjeraren. Fordelen med bruk av slike middel er at skadegjeraren ikkje bygger opp resistens mot det, og det har effekt mot eit breitt spekter av sjukdomsframkallande organismar. Middel som induserer resistens har vist seg å ha like god effekt mot rotstokkròte og raud marg i jordbær som det mest brukte kjemiske middelet.
Sammendrag
Forslag til fôrplaner ved fôring av økologisk sau med 100 % økologisk fôrandel
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I tre beitesesonger beitet sau på enten fjellbeite eller på et av tre beiteområder i lavlandet. Det ble registrert tilvekst hos lam gjennom beitesesongen. I tillegg ble det registrert temperaturer og mengder nedbør i de ulike beiteområder. Det ble konkludert med at alle beiteområder i lavlandet kan være et alternativ til et tradisjonelt fjellbeite.
Sammendrag
Datamateriale fra 21 sauebrukere med til sammen 17 "rovdyrsikre" gjerdeanlegg i Nord-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold inngår i studien. Flere typer elektriske gjerder er beskrevet og deres effekt overfor ulike rovviltarter, hjortevilt og friluftsliv. Videre er kostnader og driftsmessige konsekvenser for sauedrifta tatt med. Kartleggingen indikerer at rovdyrsikre gjerder er et godt forebyggende tiltak, selv om gjerdene ikke er 100 prosent rovdyrsikre. Et godt gjerdeanlegg setter imidlertid store krav til oppsett og tidkrevende vedlikehold.
Sammendrag
Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift er en mulig løsning på de framtidige DEBIO-kravene om tett liggeunderlag og økt areealkrav pr. sau. Men vil sauene bruke køyesenger? Planteforsk Tjøtta fagsenter utførte vinteren 2004 en studie med køyesenger i tremateriale til sau. Totalt 48 sauer fordelt på åtte binger ble videoovervåket til visse tider i døgnet. Videobildene ble analysert med hensyn på antall dyr som lå på øverste og nederste etasje av køyesengene, antall dyr som lå på strekkmetallet og antall dyr som stod. Resultatene viste at sauene foretrakk å ligge på strekkmetallet framfor i køyesengene. Ingen sauer lå noen gang på øverste etasje av køyesengene. Nederste nivå ble også benyttet svært lite (18 ganger av 1584 mulige observasjoner). Basert på disse resultatene kan liggeplasser til sau i to etasjer ikke anbefales. Andre forsøksbetingelser kan muligens gi andre resultater.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn HøbergSammendrag
I samarbeid med reiselivsnæringa på Helgeland, planleggerPlanteforsk Tjøtta fagsenter et prosjekt der det legges vekt på å utvikle helhetlige reiselivsprodukt med måltidet i fokus. Prosjektet omfatter bl.a. nettverksbygging mellom primærprodusenter, foredlingsbedrifter og serveringsbedrifter med tanke på å kunne tilby turister et kvalitetsprodukt med "smak av Helgeland". Prosjektet utvikles i samarbeid med Destinasjon Helgeland og Helgelandskysten reiseliv.