Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.H Eskeland H. Trygstad A. Ottesen J. Johansen K. Kjenndalen Lars SekseSammendrag
I denne innstillinga legg Organisasjonsutvalg III fram ulike alternativ for framtidig organisasjonsmodell for Norsk Forskerforbund. Det vert særleg peika på at det bør innførast eit organisatorisk organ på nivået mellom representantskapet og lokallaga. Det vert føreslått å kalla organet for Landsstyre, og dei vedtekstmessige og økonomiske konsekvensane av framlegget er diskuterte.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Planteforsk har i dag fleire forskingsprosjekt på økologisk fruktdyrking. Artikkelen presenterar hovudtrekk og førebels resultat frå desse prosjekta. Det omfattar m.a. forsøk med bruk av Bt-preparat (Bacillus thuringensis) mot sommarfugllarver, prøving av urtepreparat og vegetabilsk olje som tiltak mot rognebærmøll, bruk av vegetabilsk olje mot kirsebærbladlus, utprøving av ulike metodar for jordkultur / ugraskontroll, tiltak mot epleskurv og kartlegging av hovudårsaker til fråsortering i økologisk dyrka frukt. Dessutan er det ei adresseliste for kontaktpersonar på dei ulike prosjekta.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
På grunn av dramatisk fall i spireevnen ved overlagring av timoteipartier fra 1999 til 2000 vil basis vannprosent ved oppgjør for gras og kløverfrø bli endret fra 14 til 12%. Ved leveranse av frø med høyere vanninnhold enn 12,5% vil det bli trekk i oppgjørsprisen, og ved leveranse av frø med lavere vanninnhold enn 11,6%, vil det bli gitt et pristillegg.
Forfattere
E. EkebergSammendrag
årene 1994 til 1998 ble det gjennomført 3-årige markforsøk med avløpsslam fra et tyvetalls renseanlegg fra Trondheim i nord, Kristiansand i syd og Stavanger i vest. Undersøkelsen ble finansiert av Planteforsk, NORVAR og de medvirkende renseanlegg. I denne rapporten er slammet delt i tre typer; lite utråtnet, utråtnet og kalkbehandlet. Nitrogengjødselvirkningen av 2 t slamtørrstoff pr. dekar i 3 år tilsvarte 17,2 kg for lite utråtnet slam, 7,8 kg for utråtnet slam og 7,0 kg for kalket slam. Ukalket slam senket pH i matjordlaget i middel for alle felt. Det var store forskjeller mellom de ulike felt. To tonn tørrstoff pr. dekar i kalket slam påførte kalk tilsvarende 800 kg kalkstensmel og hevet pH 0,9 enheter, med stor forskjell mellom de ulike felt. Tallene for lettløselig fosfor, P-AL, økte på de fleste forsøksfelt. Slammet fra VEAS ga betydelig økning i denne egenskap. Kalket slam, som var behandlet med sjøvann, hevet innholdet av lettløselig magnesium i jorda. Ellers var det stort sett nedgang i Mg-AL-tallene etter 3 år. Ukalket slam hadde ingen virkning på innholdet av lettløselig kalsium i jorda mens kalket slam hevet innholdet betydelig. Det ble ikke påvist negative virkninger av slammet på kulturplantene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra to års forsøk med Moddus sammenlignet med andre vekstregulatorer i høstkornartene, og siste års resulater med lave doser Moddus i havre. Forsøkene kan sammenfattes slik: Der en erfaringmessig er svært utsatt for legde, vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring mot legde i høsthvete. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell aleine eller i tillegg til CCC-behandlingen. I høstrug bør en behandle med CCC på 3 "5 bladstadiet bortsett fra ved ekstensiv dyrking/dyrking på svært lett jord. I mange år bør behandlingen følges opp med Cerone eller Moddus for å sikre matkvaliteten. Kraftige rughveteåkre bør behandles med Moddus. Moddus er ikke godkjent brukt i havre. Største tillatte dose av Moddus (50 ml i bygg, hvete og rughvete, 70 ml i rug) bør normalt ikke brukes.
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag