Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det vert rapportert frå felt- og laboratorieforsøk med bekjemping av gråskimmel (Botrytis cinerea) i jordbær ved hjelp av nyttesoppane Trichoderma harzianum og Gliocladium roseum. Jamt over var det for dårleg verknad av nyttesoppane til at dei kan tilrådast i kommersiell bruk i dag. Det var lovande effekt av forbehandling av soppsporer frå T. harzianum. Dette vil verta vidare prøvd ut i forsøk.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Forsøk på Landvik og i forsøksringene FABIO (Vestfold) og Buskerud har vist at den danske kvitkløversorten "Milkanova" er for varig og konkurransesterk og dermed uegnet som N-kilde ved økologisk frøavl av timotei og engsvingel. Selv om vi på Landvik har gode erfaringer med samfrøavl av timotei og enten alsikekløver eller småblada, norske kvitkløversorter, er det trolig sikrest å basere næringsforsyninga på husdyrgjødsel. Økologisk frøeng av timotei ser ut til å kreve kraftigere vårgjødsling enn økologisk frøeng av engsvingel
Forfattere
Peder Gjerdrum Morten NittebergSammendrag
En feltstudie av nøyaktigheten ved måling i hogstaggregatet under maskinhogst i furuskog er gjennomført. Fire lokaliteter i varierende skogtype ble utvalgt, én fra tynningshogst og tre i sluttavvirkning. Undersøkelsen ble gjennomført på ettervinteren, med temperaturer rundt null grader og noe snø. Ialt ble det utført vel ett tusen diameterkontroller langs stammen, og kontroll av toppdiameter og lengde på 132 stokker fra 45 trær. Ingen målinger ble gjort i rotsnittet. Fire ulike hogstmaskintyper inngikk, én ved hver lokalitet. Før måling ble maskinene grundig kalibrert. Resultatene viser at lengdemålingen ble gjort med beskjedne systematiske feil og med et standardavvik på vel 2 cm. Toppdiameter på bark er målt med et standardavvik på ca. 7 mm. Standardavviket øker med økende diameter. Målenøyaktigheten er best på regelmessig tømmer uten for mye kvist: tynningshogst, rotstokker, slankt tømmer. Dette gjelder både for lengde og diameter. Ca. 7% av diameterobservasjonene var bortfalt, flest nær toppenden av stammene, sannsynligvis pga. uregelmessigheter i stammeform. Det er ikke påvist nevneverdige forskjeller i målenøyaktighet i forhold til gran. Feilenes varierende karakter illustrerer at hver maskin/lokalitet må kalibreres og følges opp individuelt.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Nøyaktigheten ved måling i hogstmaskin er utredet, hovedsakelig ved en sammenstilling av tilgjengelig skriftlig materiale og arbeidsgruppens/oppdragsgivers kompetanse. Hogstmaskiner gjør målinger på tømmeret for ulike formål: Styring av maskinens funksjoner, aptering, statistikk osv. Utredningen har sitt utgangspunkt i et ønske om utvidet bruk av måleresultatene i forbindelse med tømmeromsetningen, spesielt for tømmeroppgjør. HM-måling synes å ha potensiale til å oppnå tilsvarende nøyaktighet for måling av diameter på bar ved og lengde som tradisjonelle målerammer. Brutto diameter måles ut fra andre og noe uvante prinsipper, og god nøyaktighet vil fordre oppfølgingssystemer som spesielt er tilpasset denne målemetoden. Med de foreslåtte tilpassninger for barkfunksjon bør estimering av barktykkelse kunne gjøre med større nøyaktighet, mens manuelle korreksjoner som måleren vanligvis utfører, neppe kan bli like nøyaktige som ved dagens måling. Lengdemåling synes å være uproblematisk under normale forhold. Med hensyn til å bestemme kvalitet for skurtømmer vil HM-måling ha en annen karakteristikk enn tradisjonell kjerrat-måling. Straffing, vrak og utlegg utgjør et spesifikt problem. Erfaringer så langt, før HM-måling er innført, indikerer at det er nødvendig å følge fordelingen gran - furu og skurtømmer - massevirke med spesiell oppmerksomhet. Dette desto mer ettersom virket håndteres gjentatte ganger av forskjellige personer (hogstmaskin, lassbærer, lastebil) og at det ikke alltid ligger tilrette for å holde en gjennomgående fysisk atskilt vareflyt for hver kjøper. Forøvrig bør det være gode muligheter for at HM-måling har i seg et utviklingspotensiale, som neppe vil fremstå tydelig før metoden er tatt i bruk.
Sammendrag
Biodiversity studies of insect pathogenic fungi are normally conducted by the use of Galleria mellonella (Lepidoptera) or Tenebrio molitor (Coleoptera) as bait insects. These insects are easy to obtain and handle and large numbers of fungal isolates are often obtained by the use of these standard bait insects, but they usually yield only a limited number of fungal species. It was therefore an aim to compare the standard bait insect G. mellonella with Delia floralis (Diptera), a soil dwelling pest of Brassica vegetables, as bait insect. A method for baiting soil samples with D. floralis larvae was developed, and a systematic survey was conducted on soils from northern Norway for insect pathogenic fungi. Fungal species identified in the study were Beauveria bassiana, Fusarium merismoides, Metarhizium anisopliae and Tolypocladium cylindrosporum. T. cylindrosporum was found more frequently when using D. floralis as the bait insect than when using G. mellonella. Comparisons between the occurrences of insect pathogenic fungi in organically versus conventionally farmed soil have so far only been undertaken on a minor scale. This study therefore also aimed to compare the abundance of insect pathogenic fungi in organically and conventionally farmed soil and in soil from arable fields and the adjacent semi-natural field margins. The study showed a significantly higher occurrence of insect pathogenic fungi in soils from arable fields of organically managed farms. No significant differences in the occurrence of insect pathogenic fungi were, however, found between the field margins of the two cropping systems.
Forfattere
M. Tojo T. Hoshino Maria Herrero Sonja Klemsdal Anne-Marte TronsmoSammendrag
Pythium ultimum var. ultimum was isolated from carrot seedlings with damping off and from soil in a greenhouse on Spitsbergen Island, Svalbard. The fungus caused severe damping off of carrot, cucumber and tomato seedlings after artificial inoculation. The rDNA ITS sequences were identical to isolates from Canadian and Japanese isolates. The pathogen in the greenhouses on Svalbard was probably introduced from temperate regions. This is the first record of P.ultimum var. ultimum with in the Artic zone
Sammendrag
Heftet er en grundig gjennomgåelse av oljevekstdyrking, herunder oljevekstenes plass i det norske jordbruket, kjemisk sammensetning, bruksområder, arter og sorter, krav til voksplass, såing, gjødsling, plantevern, høsting, innstilling av tresker og økonomi
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august 2000 gjennomført en undersøkelse av hvilke erfaringer gårdbrukere i Nordland har med dyrkingsmetoden omgraving av torvjord kombinert med profilering. I Bleikvassli, Hemnes i Nordland, er store torvjordområder dyrket opp siden 1970-tallet. Omgraving av torva kombinert med profilering har vært dominerende dyrkingsmetode. Dette har gitt arealene fastmarkskarakter og egenskaper for maskinbruk tilsvarende fastmarksjord i området. Bredden på feltene varierte fra 40-100 m. 60 m bredde ble av maskinførere og landbruksforvaltningen anbefalt ut fra hensyn til masseforflytninger og dreneringsvirkning. Prisen på omgraving med profilering har vært i intervallet 3500-4500 kroner/daa. Gjennomsnittsprisen i senere år har ligget ned mot 3500 kroner/daa på grunn av bedre utstyr og mer erfaring med metoden. Kriteriene for å kunne anbefale omgraving er at torvlaget ikke må være tykkere enn 1,5 meter og at undergrunnsmassene ikke må bestå av morene, annet steinrikt materiale eller leirjord. Når en ved omgraving i tillegg oppnår å bryte sperresjikt av sterkt omdannet torv eller finkornet mineraljord og har drenerende sand under, vil omgraving med profilering være en bedre dyrkingsmetode enn bare profilering.