Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
I økologiske dyrkingssystemer er belgvekster spesielt viktig på grunn av sin nitrogenfikserende evne. Også ved konvensjonell dyrkning i områder med husdyr har kløver hatt en viktig plass i enga. Belgvekstene er også en god forgrøde for mange vekster uansett system. I senere år er kløver også mer brukt som undervekst og til grønngjødsling, spesielt ved økologisk dyrkning. Dyrkning av kjernebelgvekster som erter og bønner har vært mer begrenset, men omfanget er økende ettersom det er ønskelig med større andel proteinrike vekster for produksjon av økologisk kraftfor. Belgvekstene er helt essensielle for tilførsel av nitrogen i økologiske systemer uten husdyr. Belgvekster kan imidlertid angripes av en rekke sjukjdomme, både jordboende og frøoverførte. Enkelte sjukdommer er velkjente, men økning i omfang av belgvekstdyrking kan ha gitt opphav til nye problemer og til økning i utbredelse av kjente sjukdommer eller mindre alvorlige sjukdommer. Noen sjukdommer angriper bare kløver, andre bare erter og bønner mens flere også kan angripe samtlige velgvektser i større eller mindre grad.
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylureapreparater (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og ble brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfelle av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en populasjon vassarve fra Øvre Østfold (Fykse 2004).
Forfattere
Claire Sansford Håkon A. MagnusSammendrag
Gjennom et åttedelt internasjonalt forskningsprosjekt har ulike sider ved plantehelserisikoen ved sykdommen Karnal bunt på hvete blitt studert. Deltagere fra forskningsmiljøer i Australia, Danmark, Irland, Italia, Norge, UK og USA har sammen utført felles undersøkelser over overlevelse av soppen under europeiske forhold, mottakelighet hos europeiske hvetesorter, økonomiske implikasjoner i tilfelle etablering i Europa samt bekjempelsestiltak-
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond Henriksen Jan TangsveenSammendrag
Det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp" er avsluttet og sluttrapport publisert i Planteforsk serie Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 12 - 2004. Her gis et kort sammendrag av de viktigste tema som er behandlet i sluttrapporten.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Foreløpige resultater fra et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser at frøbanken (summen av levedyktige ugrasfrø på jordoverflaten og nedi bakken) varierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige framveksten av ugraset i de ulike kulturene er til en viss grad korrelert med frøbanken, men det er tiltakene en gjør mot ugraset, som for eksempel harving og innsåing av underkultur, som er avgjørende for hvor stor ugrasframveksten blir.
Forfattere
Therese With Berge Haldor FykseSammendrag
Generelt er ugras hverken homogent eller tilfeldig fordelt i en åker, men klumpvis på en eller annen skale. Dette bør utnyttes til presisjonssprøyting (PS). En viktig hindring for gjennomføring av presisjonssprøyting mot frøugras i korn i dag er at gårdbrukeren ikke vet om ugrasmengden i området han kjører i, er over eller under skadeterskelen. En relativt enkel løsning er å montere et digital-kamera foran på traktoren, koble dette til PC med hurtige bildeanalyse-algoritmer og skadeterskler, og la PC"n styre åkersprøyta på/av automatisk. Ettersom dette kameraet vil fange opp et svært begrenset areal i forhold til hele sprøytebomsbredden, undersøkte vi hvor representativ informasjonen fra én telleramme på 0,25 m2 (simulert sprøytebredde). Tjue kornfelt a 192 tellerammer i 2001 og 2002 lagt i de viktigste korndistriktene i Norge ble analysert. Vi estimerte også hvor store areal som ikke ville blitt sprøyta ved PS, og dermed hvor mye herbicid korndyrkeren (og samfunnet) kunne spart med PS. Studien konkluderer med at én observasjon per bombredde, altså ett kamera, virker fornuftig, og at ca. 60 % av undersøkt kornareal var under skadeterskelen, og dermed unødvendig å sprøyte.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
I den siste handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) har integrert plantevern fått bred plass som et viktig tiltak for å nå målene i planen. I det nye lærestoffet til autorisasjonsordningen som skal brukes fra og med 2005 ved fornying av autorisasjonsbeviset for handtering og bruk av plantevernmidler, står også integrert plantevern sentralt. Bøkene som omhandler forskjellige kulturer, omtaler biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere og gir forslag til retningslinjer for integrert bekjempelse som kan videreutvikles og tilpasses lokalt bruk.
Sammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale er G3 Ungplanter sin satsning på blomster og E-plant Norge sin produksjon av grøntanleggsplanter.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 63 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 43 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2004 kommer i tillegg til de nevnte 63. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 9 Nr. 102 - 2005).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Sammendrag Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 16 sorter var ferdig testet og av disse er kun 2 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 1 rødkløver).