Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Årsrapporten inneholder faktaopplysninger om Plantevernet i årene 1999 og 2000. Av innholdet kan nevnes adminstrasjon, forekomst av skadegjørere, forskning og utvikling, informasjon og kunnskapsformidling, internasjonalt samarbeid, undervisning og videreutdanning og eksterne råd og utvalg

Sammendrag

Forsøk viser klart at pluggplanter av gran bør ha en viss minstehøyde. Plantetypen M60 hadde best overlevelse i alle forsøk, og den var størst etter 3-4 sesonger. Ettårige pluggplanter bør ikke brukes til høstplanting. Høstplanting bør skje etter medio september. Kortdagsbehandling øker overlevelsen ved utplanting om høsten, slik også markberedning gjør. Ved sommerplanting (5.juli)vil planter fra kjølelager dra nytte av en kondisjonering på friland på 14 dager før utplanting.

Sammendrag

Ein har stor nytte av å skjerme mot vind. Til og med svak vind kan redusera og gjere skader på avlingane i jord- og hagebruk. Om ein etablerer lé kan ein rekne med avlingsauke på 5 - 20%. Minst like viktig er truleg at kvaliteten på produkta vert betre og avlinga kan haustast tidlegare. Et prosjekt i Møre og Romsdal viser at gode lébelte vil kunne etablerast om ein vel dei rette artene og opphava til buskar og trer.

Sammendrag

For å redusere bruken av plantevernmidler er det tatt i bruk nye teknikker bl. a. med nye jordarbeidingsmetoder, biologisk bekjempelse, framskaffing av plantemateriale som er resistent mot skadegjørere og integrert plantevern som kombinerer biologi og teknikk på ulike måter. Nye  modeller er utviklet til å beregne skadeterskler for skadegjører før det får avlingsmessige eller økonomiske konsekvenser. Det utarbeides prognoser for utviklingsforløp for skadegjøreren og det utarbeides elektroniske varsel som gir beskjed når det er behov for å gjøre noe. Igangværende prosjekter som omhandler omhandler plantevernmidler og miljø er blant annet: (1)toksikologiske effekter av partikkelbundne plantevernmidler, (2)effekter av vegetasjonssoner for å hindre overflateavrenning av plantevernmidler, (3)effekten av organisk materiale på mobilitet av plantevernmidler, (4)fangdammer og effekten av ulikt materiale i fangdammene for å hindre avrenning av plantevernmidler, (5)biobed  for å hindre punktkilder ved påfylling av sprøyteutstyr, (6) utvikling av beste dyrkingsstrategier til å redusere risiko for forurensning, (7)videreutvikling av webbasert rådgiving i forhold til skadeterskler prognoser og varsling, (8) og sprøyting av ugras etter behov basert på billedbehandling. Framtidige oppgaver vil være: (1) å få en bedre dokumentasjon på effekter på organismer, populasjoner og samfunn i samspill, (2)utvikle indekser til bruk for forvaltning og rådgiving for å angi risiko for utvasking og miljøfarlighet under norske forhold,  (3)bruk av nye midler med høy biologisk aktivitet og tilstrekkelig metoder for å kvantifisere disse, (4)undersøke persistente, mobile og toksiske nedbrytingsprodukter, (5) følge opp problemstillinger rundt langtransporterte plantevernmidler som deponeres i de kaldere regioner med stor risiko for opphoping i næringskjeden, (6)større fokus på formuleringsstoffer (hormonhermere),  (7) bruke rådgivingsmodeller som utnytter stedsspesifikk informasjon for å redusere risiko i miljøet.

Sammendrag

Boka inneholder en liste over godkjente plantevernmidler per 09.februar 2001. Det finnes også en egen liste over hobbypreparater. Det er en egen omtale av de nytteorganismene som er i handelen. Det finnes oversikter over aktuelle midler til bekjemping av ugras, skadedyr og sjukdommer i ulike kulturer innen jordbruk, gartneri  og skogbruk.

Sammendrag

Vi prøver i denne artikkelen å gje eit oppdatert oversyn over det vi veit om pollinering i aktuelle eplesortar. Vi drøftar kva omsyn som må takast ved val av pollensort, og har sett opp ein tabell der ein kan gå inn og finne aktuelle kombinasjonar av hovudsort og pollensort. Målgruppe for artikkelen er dyrkarar og rettleiarar.

Sammendrag

Polyfage predatorers betydning og levevis som naturlige fiender for skadedyr i jordbrukets kulturlandskap diskuteres. Deres effekt på bladlus i korn og kålfluer i kålvekster blir gjennomgått spesielt. Betydningen av åkerkanter, insektmidler og ulike produksjonssystemer som redusert jordarbeiding og økologisk landbruk blir gjennomgått. Det blir påpekt at det er viktig å se på artsnivå når en skal undersøke ulike faktorers virkning på predatorene, da ulike arter ofte reagerer til dels meget forskjellig på ulike faktorer.