Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn Nes Roald Lunde Bjørn HagebergSammendrag
Forsøk med vanlige bringebærsorter dyrket i potter ble gjennomført ved Planteforsk Njøs og Kise i perioden 2000- 2003. Oppalet startet i veksthus om våren, men plantene ble flyttet utpå sommeren for å sammenligne vekst og utvikling i plantene i plasttunnel, under plasttak og på friland. Plantene ble satt på kjøl i desember, og i bæreåret stod de i plasttunnel. Forsøkene viser at det kan være vanskelig å få lange nok skudd på friland. Det ble oppnådd høyest avling med oppal i plasttunnel. Plantene ble kjølelagret frem til 15. mai og 15. juni. Kjølelagring frem til 15. mai var ikke lenge nok til å hindre overlapping med høstesesongen på friland når plantene stod i plasttunnel. Kjølelagring frem til 15. juni gav hovedhøsting i plasttunnel i september, men førte til en avlingsreduksjon på ca 15 %. Høstbærende sorter gir avling på nye skudd, og krever lenger vekstsesong enn vanlige bringebærsorter. I plasttunneler vil høstbærende sorter normalt gi avling fra august og utover høsten. Ved Planteforsk Njøs ble det startet et forsøk med 4 høstbærende sorter i 2004. De nye sortene "Himbostar", "Joan Squire" og "Polka" hadde alle bedre bærkvalitet enn "Autumn Bliss", men avlingen var lavere. Forsøket fortsetter i 2005.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Utmarka spiller i dag en meget viktig rolle for det biologiske mangfoldet som er knyttet til semi-naturlige vegetasjonstyper. Ekstensivt sauebeite er ikke nok for å opprettholde dette mangfoldet over tid. Muligheten for utvikling av hensiktsmessige seterdriftsformer er derfor av stor betydning. Slike driftsformer må kombinere hensynet til økonomi og biologisk mangfold. Prosjekt "Levande stølar" viste at stølsdrift kan ha positive økonomiske effekter for fjellgårder. Undersøkelser av ulike beiteregimers påvirkning på vegetasjonsutviklingen i seterlandskapet og på mangfoldet av plantearter tyder også på at det går an å kombinere "økonomi og økologi".
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Kulturlandskap og landbruk er på mange måter selve grunnlaget for levende bygder, men bærekraftige bygder er omvendt også en forutsetning for at vårt landbruk og kulturlandskap skal kunne opprettholdes på sikt. I denne sammenheng kan det være interessant å se hvilken kunnskap og erfaringer en kan hente fra andre land når det gjelder bygdeutvikling og distriktspolitikk. Her presenteres derfor to utredninger som er gjort av det svenske Glesbygdsverket med sammenligninger av svensk og finsk respektive svensk og engelsk distriktspolitikk.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjødsling med kompostert sauetalle der ein har brukt lauvflis, kveitehalm eller ei blanding av desse som strø har gitt engavlingar på linje med rein sauegjødsel i økologisk drift, medan bruk av sagmo (bartre) som strø har gitt lågare avlingar. Blandingseng gras og kløver har gitt større avlingar, høgare proteininnhald, lågare fiberinnhald (2. slått) og lågare fôreiningskonsentrasjon enn rein graseng. Ved første slått var likevel proteininnhaldet lågt i blandingsenga. For å oppnå tilfredsstillande fôreiningskonsentrasjon (0,85-0,90) og ikkje redusere proteininnhaldet ytterlegare kan ikkje slåttetidspunktet for ei blandingseng i økologisk drift setjast ut mange dagar etter at timotei (dominerande grasart) skyt.
Forfattere
Torbjørn Kristiansen Tor LunnanSammendrag
Stadig flere bønder har prøvd å dyrke fôrmais på Sør-Østlandet de seneste årene med vekslende hell. Erfaringer og forsøk viser at det er store forskjeller i avling og kvalitet både mellom år og sted. Fôrmais er som regel et positivt innslag i fôrseddelen, og flere bønder har gått over fra å dyrke fôrmais som et forsøk til å ta det med som et fast innslag. De største utfordringene er klimaet - lengde på vekstsesongen, temperatur og frost, og plantevern. Innenfor plantevern begynner vi å få stadig bedre strategier, så det er sesongen og lokalitetene som vil være mest avgjørende for det endelige resultatet.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I prosjektet "Vinterskade i eng på Vestlandet" har ein sett på i kva grad ein kan påverke overvintringa av enga ved å nytte ulike hausteregime, gjødselmengder og frøblandingar. I prosjektet har det vore forsøksfelt ved fem ulike lokalitetar i Sogn og Fjordane og Hordaland som erfaringsvis har hatt problem med vinterskade i eng. Frøblandingar med basis i timoteisorten Grindstad har vist seg å vere svært veleigna og minst like god som frøblandingar med nordnorske/vintersterke sortar. Svært intensivt driftsopplegg med 2 slåttar og beite i september har gitt klar svekking i overvintringsevna utover i engperioden på to av stadane. På tre av stadane har ulikt hausteopplegg ikkje hatt innverknad på den botaniske samansettinga i eng. Skade av is vert ofte dramatiske og profilering av utsette areal vil vere eit effektivt tiltak.
Forfattere
Tor Lunnan Anne Falk ØgaardSammendrag
Mineralinnhald, fôrkvalitet og avling ved ulik kaliumgjødsling er undersøkt i ein landsomfattande forsøksserie. Det var liten risiko for avlingstap når K/N-forholdet i graset var over 0,8. Gjødsling auka K-innhaldet i graset mykje, og innhaldet av andre kation som Mg, Ca og Na vart redusert. Klorinnhaldet auka mykje ved gjødsling med KCl. Svovel og nitrogen var lite påverka av gjødsling, men auka ved K-mangel. Stigande mengder K-gjødsel gav redusert tørrstoffinnhald i graset og redusert innhald av vassløyselege karbohydrat. Fordøyelegheita var lite påverka, mens NDF-innhaldet gjekk litt opp.
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Bjarte Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
Hamlet ansetter for mange knoller til å kunne gi en stor tidligavling. Juni er en "spesialsort" for det aller tidligste opptaket og klarer seg da med moderat N-gjødsling, mens Rutt har større avlingspotensial. Rutt har høyere tørrstoffinnhold enn Juni, men Juni reagerer mindre negativt på sterk N-gjødsling. Selv om Rutt har høyt tørrstoffinnhold er det den sorten som har mest mørkfarging (etter skrelling/deling) og dårligst skallkvalitet etter vasking/lagring, mens Juni ser ut til å være den beste sorten. Svøping i plast etter vasking gir bedre friskhet i skallet enn lagring uten plast.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag