Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Per Otto FlæteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roald SørheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Innsåing av gras- og kløverfrø med direktesåmaskin i eksisterande eng kan betre plantesetnaden og auke avlinga. I forsøk på Vestlandet er det funne gode resultat av direktesåing av fleirårig raigras og raudkløver. Best resultat vert det i ung eng. I gammal eng domert av villgrasartar og ugras, og med tjukk grassvor, vert ofte tilslaget av direktesåing dårleg.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
This report is written on request from the forest nursery consultant in the Norwegian Forest Society. The aim of this report is to point out important factors influencing growth cessation and development of frost hardiness in conifers. Picea abies is the main tree species in Norway and represents 85 % of the planted seedlings. This report is therefore concentrating on that species. Growth cessation in P. abies is mainly controlled by photoperiod and is a prerequisite for cold acclimation. Artificial short day treatment is a common routine to induce growth cessation in forest nurseries. Low temperatures delay this initial cold acclimation. Terminal buds may however be formed also under long day conditions as a response to low temperatures, water or nutrient stress. Under these conditions smaller buds may be produced and abnormal growth patterns may occur after dehardening. Bud break is advanced in P. abies seedlings exposed to short day treatment in autumn. Terminal bud formation after the first growing season on the forest sites is also reported to occur later in seedlings exposed to short day treatment in the nursery. Nevertheless, the winter storage benefits derived from the short day treatment outweigh probably the risk of frost damage associated with earlier bud break. Still there is a need for research to clarify the consequences of timing and duration of the short day treatment on seedlings growth and second year growth rhythm. Low temperature is the main stimulus that induces cold tolerance in roots. Test methods to estimate root freezing tolerance are described, but they must be further developed to assess root freezing damage in containerised seedlings in the nurseries.
Forfattere
Christian Uhlig Tore SveistrupSammendrag
I løpet av de siste 30 år er det i flere undersøkelser dokumentert at reinsdyrbeiting påvirker vegetasjonen på Finnmarksvidda. Det er kjent at jordegenskapene har avgjørende innvirkning på planteveksten og følgelig på produktiviteten i hele økosystemet. Likevel er det gjennomført få undersøkelser på hvordan reinsdyrbeiting påvirker jordegenskaper. Målet med denne undersøkelsen var å dokumentere eventuelle endringer i fysiske og kjemiske jordegenskaper som følge av reinsdyrbeiting. På fire lokaliteter på Finnmarksvidda ble det valgt ut 3 prøvesteder etter en subjektiv vurdering av tilstanden for lav og andre vekster: A) godt lav- og plantedekk; B) redusert lavdekke, men moderat påvirkning av andre planter; C) lav og andre planter nesten helt borte. Det ble antatt at forskjeller i lav og annen plantebestand var forårsaket av ulik beiteintensitet. De undersøkte vegetasjonstypene var lavrik fjellbjørkeskog og lav-lynghei. På hvert prøvetakingssted ble jordmonnet beskrevet og prøvetatt sjiktvis for fysiske og kjemiske jordanalyser. Fysiske parametre det ble analysert for var jordtetthet, porevolum, vann- og luftinnhold ved forskjellige sug, plantetilgjengelig vann og tekstur. Kjemiske parametre det ble analysert for var pH, organisk karbon (org.-C), Kjeldahl-N, kationbyttekapasitet (CEC), basemetning og plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Resultatene viste at mineraljorda besto av siltig mellomsand med 1-3% leir. På prøvesteder med god lavvegetasjon var det organiske laget ikke mer enn 6 cm. Planterøtter var i hovedsak lokalisert til det organiske toppsjiktet, men en god del røtter var det også i de øverste 20 cm av mineraljorda. Tykkelsen på det organiske toppsjiktet avtok med avtakende tykkelse på lav- og plantedekke. Bare små forandringer i jordfysiske egenskaper ble funnet mellom de ulike prøvesteder. Det ble funnet en sterk korrelasjon mellom org.C i jorda og CEC for alle prøvesteder og sjikt. Videre hadde det organiske toppsjiktet høyest innhold av plantetilgjengelig P, Ca, Mg og K. Ved å gå ut fra at forskjellene i lav og annen vegetasjon er et resultat av ulik beiteintensitet, indikerer resultatene at reinsdyrbeitingen kan føre til en betydelig reduksjon av det organiske materialet. På de undersøkte lokalitetene på Finnmarksvidda må mengden organisk materiale i jorda betraktes som en av nøkkelfaktorene for jordfruktbarhet og dermed også økosystemets bæreevne og produktivitet.
Forfattere
Dagang Tang Espen Lydersen H.M. Seip Valter Angell Odd Eilertsen Thorbjørn Larssen X Liu G. Kong Jan Mulder Arne Semb Svein Solberg K. Torseth Rolf D. Vogt Jinshong Xiao Dawei ZhaoSammendrag
A 5-year Chinese-Norwegian research project was launched in the autumn of 1999. Forested sites for intensive studies are or will be established in the Chongqing municipality and in Guizhou, Hunan and Guangdong provinces in southern China. Previous studies have shown that harmful effects of acid deposition are likely to be most severe in this region. The research and monitoring sites shall give information about acidification mechanisms and effects on vegetation in order to improve policy oriented acidification models and critical load estimates as well as function as interdisciplinary training centers for acid rain research. Furthermore, the project shall improve the basis for developing an efficient regional acid rain monitoring system. At one site in Guizhou and one in Chongqing, research on soil and soilwater chemistry has been ongoing for several years. The forest at these sites appears to show symptoms of reduced vitality. The sensitivity of Chinese forests to acidification is uncertain and will be focused. Decision-makers should get an improved basis for optimal mitigation measures through the project.
Forfattere
Wenche E. Dramstad Gary L.A. Fry Wendy Fjellstad Birgitte Skar Wenche Helliksen May Liss Bøe Sollund Mari Sofie Tveit Anne Katrine Geelmuyden Erik FramstadSammendrag
An accumulating body of research identifies the importance of landscape structure for a wide range of countryside interests. Landscape structure reflects the results of policies and practices, and is well-suited as a target for management actions. New landscape metrics represent a potential for indicator-based management, provided such metrics relate consistently to the landscape values of interest. In this paper we propose that aspects of landscape structure, specifically heterogeneity, may be related to landscape-based values such as biodiversity, cultural heritage and human appreciation. Birds and vascular plants correlated well with our index for the heterogeneity of land types, whereas insects did not. Occurrence of prehistoric graves was also associated with land type heterogeneity, though other types of cultural remains were not. Landscape experience seems to be associated with the heterogeneity of landscape space rather than heterogeneity of land types. Different aspects of heterogeneity, scale, and variation over time all contribute to explain how our measures of landscape-based values vary in their relationship to landscape heterogeneity. Successful integration between disciplines in landscape studies depends on having a common operational framework, a shared theoretical basis, and a harmonised approach to data collection.
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet var at det er svært lite erfaring med integrert bekjempelse i norske planteskoler, og at det finnes lite opplysninger om hvilke skadedyr som er viktige og hvordan de bekjempes. Det er også lite kunnskap om hvilke arter som kommer inn med importert plantemateriale. Formålet med prosjektet var å kartlegge hvilke skadedyr som gjør skade i norske planteskoler, hvilke bekjempelsesmetoder som brukes pr. i dag og undersøke hvilke skadedyr som har kommet inn med importert plantemateriale. I løpet av prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse om skadedyr i norske planteskoler. Der kom det frem at bl.a. rotsnutebiller og bladlus, tildels også spinnmidd, trips og snegler, er regelmessige skadedyr. Kjemisk bekjempelse er den eneste bekjempelsesmetoden som brukes mot disse, med unntak av noe biologisk bekjempelse av rotsnutebiller. Produsentene mener at bekjempelse av rotsnutebiller er vanskelig. Det kommer også frem at det er usikkerhet eller dårlig kunnskap om identifikasjon/diagnose av skadegjørere hos produsentene, og det er ønske om mer skriftlig informasjon. Undersøkelsen om skadegjørere i importert plantemateriale viser at det er stor fare for innførsel av farlige og/eller nye skadegjørere med importert plantemateriale. Overvåking av importerte og norske planteskolevarer/plantemateriale er svært viktig for å unngå innførsel og spredning av skadegjørere.
Forfattere
S. Abrahamsen L. ReitanSammendrag
Soppbekjemping og stråforkorting er lønnsomt til både Arve, Lavrans og Gaute når en dyrker dem intensivt med stor fare for legde. Delt gjødsling har gitt avlingsøkning i alle sortene sammenlignet med normal vårgjødsling ved stor avling og fare for legde i åkeren. Delt gjødsling har gitt høyere proteinprosent og bedre N-utnytting enn normalgjødsling.
Sammendrag
Denne artikkelen gjer greie for eit forsøk med fire ulike kruneformer (hekk, Y-forma, akse-forma og fri spindel) og ulike planteavstandar til tre handelssortar (Edda, Opal og Mallard) ved Planteforsk Ullensvang. Dei fem første avlingsåra auka avlinga med plantetettleiken. Akkumulert avling var høgast for dei hekk- og Y-forma trea. Det var små skilnader mellom i fruktkvalitet mellom dei ulike sortane, kruneformene og plantetettleikane. Tidsregistreringane viste heller liten forskjell mellom dei ulike arbeidsoperasjonane og treformene.