Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Fra og med våren 2005 er dyrkingsveiledninger for alle gras- og kløverarter som frøavles i Norge tilgjengelig på internett. Veiledningene består både av en skjematisk dyrkngskalender og en en mer detaljert drøfting av aktuelle dyrkingstiltak. Dyrkingsveiledningene vil bli oppdatert årlig, etter hvert som nye forskingsresultater kommer til. Dyrkingskalenderen for timotei er vist som eksempel.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Som en del av prosjektet "Utvikling av økologiske metoder for frøavl av gras og kløver" har vi undersøkt om ulik utnyttelse av førsteårseng av timotei virker inn på avlingsnivået i andre og tredje engår. Forsøka viser at vi får større andre- og tredjeårsavling om førsteårsenga slås som vanlig slåtteeng eller grønngjødslingseng enn om det høstes frø allerede i første engår. Men for å få kraftige grasplanter og unngå at uønska kvitkløver brer seg i enga, bør vi ikke avpusse mer enn to ganger i første engår. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at førsteslåtten tas forrholdsvis seint, etter skyting av graset (ca 20.juni), og andreslåtten innen midten av august.
Forfattere
Arne Sæbø Zelimir Borzan Chaterine Ducatillion Athanassios Hatzistathis Tomas Lagerström Jan Supuka Jose Luis Garcia-Valdecantos Francisco Rego Jos Van SlyckenSammendrag
Bokkapitlet omhandler plantematerialet som blir brukt i grøntanlegg og tettstednære skoger. Hensikten med kapitlet er å være et grunnlag for valget av arter til urbane miljø, samt en guide til utvalget av bedre plantematerialer.
Sammendrag
Lite forskning har vært gjort på forsvinning av pesticider under kalde klimaforhold, og det er behov for å fokusere på effekten av klima på nedbrytning av pesticider i jord. Glyfosat, N-(phosphonomethyl)glycine, er et herbicid som er hyppig brukt for å bekjempe flerårig ugras ved sprøyting etter høsting, og er brukt som modell-middel i denne studien. Effekten av fryse-tine aktivitet på tilgjengelighet av glyfosat i jord, og følgelig dets mineralisering av jordmikrober, ble undersøkt ved laboratorieforsøk hvor pakka jordsøyler behandla med 14C-merka glyfosat ble utsatt for ulike fryse-tine behandlinger. Ulike vinterforhold som ble simulert var konstant temperatur over frysepunktet (+5°C), konstant frost ("5°C), ustabile forhold med korte temperaturfluktuasjoner (24 t ved +5°C fulgt av 24 t ved "5°C), og langvarige fluktuasjoner (3 uker ved +5°C fulgt av 3 uker ved "5°C). Fordelingen av 14C-glyfosat ble fulgt gjennom inkubasjonsperioden ved målinger av mineralisert fraksjon (14C-CO2), jordvannsfraksjonen, KOH-ekstraherbar fraksjon og ikke ekstraherbar fraksjon. De mikrobielle parametrene som ble brukt for å karakterisere jorda var mikrobiell biomasse, generell mikrobiell aktivitet og mikrobiell diversitet. Behandlingen med konstant frost ga lavest mengde glyfosat mineralisert. Behandlingene med konstant temperatur over frysepunktet og fluktuasjoner i temperaturen viste signifikant høyere glyfosatmineralisering. Disse resultatene var i samsvar med de observerte konsentrasjonene av glyfosat i jordvannet; jo hlyere aktivitet, jo lavere konsentrasjon. Mengde KOH-ekstraherbar glyfosat og den resulterende ikke-ekstraherbare fraksjonen, var imidlertid ikke signifikant påvirket av prøvetakingssted (jordprøve) eller temperaturforhold. Mønsteret i glyfosatmineraliseringen var sammeliknbar med den generelle mikrobielle aktiviteten i jorda. De observerte ulike nivåene av mikrobiell diversitet kan forklare noe av forskjellene i total mengde glyfosat mineralisert mellom jordprøvene.
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
De fleste treaktige planter er velkommen i hager og parker, fordi vi har valgt å plante dem der. Men mange trær og busker kan opptre ugrasaktig i grøntanlegg, det vil si på steder der de er uønsket eller i slike mengder at de truer den vegetasjonen vi ønsker på stedet. De fleste slike planteslag sprer seg med frø, og de blir hjulpet frem til spirestedet med vind eller fugler. Enkelte arter er dessuten problematiske ved at de sprer seg med rotskudd. Dette kan også gjelde introduserte arter som rognspirea, snøbær og syrin når de ikke lenger er ønsket i anlegget eller om de vokser inn i nabobeplantninger.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Inndeling av ugras i biologiske grupper gjøres på bakgrunn av levealder og formeringsmåte. Det er de flerårige ugrasartene som gir størst utfordringer i grøntanlegg. Sommerettårige og toårige ugras kan produsere store mengder frø, men disse er avhengig av åpen jord for å spire. Enkelte arter har frø som kan ligge i jorda i mange år uten å miste spireevnen. Frøene spirer når de igjen får bra spirevilkår, for eksempel etter jordarbeiding eller innplanting av nye kulturplanter.
Forfattere
Richard Meadow Tor J. JohansenSammendrag
Forsøk over flere år ved flere lokaliteter i Norge har vist at 180 cm høye gjerder av insektnetting, med en utvendig nedoverbrett på 50 cm kan vesentlig redusere angrep av kålfluer. De fleste forsøkene var i kålrot, men resultatene var også lovende i andre kålvekster. Den beste virkningen var på flatmark med god avstand fra høy vegetasjon. Sammenlignet med fiberduk eller å dekke over kulturen med netting er gjerder billigere per arealenhet med økende arealstørrelse.
Forfattere
Tor J. Johansen Richard MeadowSammendrag
I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking) 2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.
Forfattere
Arne Sæbø Åsmund Asdal Inger Sundheim Fløistad Hans Martin Hanslin Trond K. Haraldsen Jan Netland Helge Sjursen Per Anker PedersenSammendrag
Presentasjon av hovedresultatene fra prosjektet "Slam og kompost til grøntanlegg". Prosjektet pågikk i perioden 2002-2004.
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.